Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Et eventyr
Der var en gang, for slik begynner alle eventyr, en liten planet som svevde rundt blant alle de andre planetene i det store kosmos. Den lille planeten var svært stolt og glad fordi den var en spesielt vakker planet. Innimellom følte den seg likevel litt trist fordi den ikke synes å gjøre noen spesielle nytte for seg. Den henvendte seg til den store skaper og uttrykte ønsket om å gjøre noe bra. Med all dens skjønnhet måtte det da vel være noe den kunne gjøre. Den store skaper smilte og meddelte at det var en stor oppgave for den. Den skulle befolkes med mange slags dyr og med en spesiell rase som kaltes mennesker. Disse menneskene var overveiende gode, men de hadde en stygg lidelse som kaltes grådighet. Den lille planeten ble glad og var overbevist om at med all dens skjønnhet ville menneskenes lidelse som kaltes grådighet, snart bli tilintetgjort når de så hvor vakker planeten var og hvor vakkert og godt liv de kunne ha. I begynnelsen gikk det sånn noenlunde, men så tok grådigheten over og menneskene misbrukte alle planetens gaver på det groveste. Den lille planeten ble til tider lei og ville rense seg og håpet derfor på at menneskene hadde lært av de katastrofene som var resultatet. En gang imellom hjalp det litt, helt til grådigheten blant menneskene igjen ble voldsommere og voldsommere. Til sist var den lille planeten så nedbrutt, syk og ødelagt av menneskenes ødeleggelse, at den måtte riste og rense seg skikkelig for å kunne fortsette sin reise sammen med alle de andre planetene, for de var alle bundet sammen og avhengige av hverandre.
Fordi dette er et eventyr, er det en lykkelig slutt, for alle eventyr ender jo som kjent lykkelig. Så etter den siste store renselsen forstod menneskene endelig at for å kunne fortsette å leve på den vakre planet, måtte alle ta hensyn til og respektere hverandre og planeten. Det lærte de rimelig fort. Planeten gjenvant sin funklende skjønnhet og sunnhet og ga med glede alt det til menneskene som de trengte og derfor levde både menneskene, dyrene og planeten jorden lykkelig til sine dagers ende.

Atomutslipp
I skrivende stund står vi midt i alle jordens rystelser. Et kjempestort jordskjelv har rammet Japan, og hele verden venter i åndeløs spenning og frykt om for å se om de skadede atomkraftverkene kan reddes, før der skjer et større atomutslipp som vil berøre hele planeten.
Når en atomreaktor smelter ned, kan det komme en eksplosion som kan spre radioaktivt jod og andre kreftfremkallende stoffer ut i atmosfæren. Slik kan radioaktiv jod innhaleres i lungene. Radioaktivt jod kan også infiltrere luften, boligene, dyrene, vannet og maten, og på den måten føre til katastrofal forurensing av hele kroppen. Ved en slik forurensing foregår nesten alt opptak av radioaktivt jod gjennom tyreoidea, vår skjoldbruskkjertel som så ødelegges fullstendig med en sterkt øket risiko for bl.a. forskjellige kreftformer.

Jod
Alminnelig jod er et viktig stoff som er nødvendig for at skjoldbruskkjertelen kan produsere sine hormoner. Det meste av jod som finnes i kroppen vår kommer fra maten vi spiser.
Hvis radioaktiv jod blir frigjort i luften etter et atomutslipp, pustes det inn i lungene hvor skjoldbruskkjertelen raskt absorberer det. Vanlig jod kan antakelig blokkere radioaktivt jod fra å tas opp i skjoldbruskkjertelen og derfor hjelpe til med å nøytralisere skaden på skjoldbruskkjertelen. Det kan ikke gi 100 % beskyttelse mot radioaktivt jod.
Man må bare huske at jod bare beskytter skjoldbruskkjertelen og ikke andre deler av kroppen for radioaktiv stråling.
Det har flere steder vært hamstring av jod, men jeg må advare om at jod kan være farlig å ta uten eller med for liten veiledning. Pass på ikke å ta for høye doser med jod. Det kan medføre sykdom og i verste fall død. For store doser jod kan hemme skjoldbruskkjertelens funksjon. Pass også på dersom du har overfølsomhet for jod. Andre overdoseringslidelser kan være jod-akne, kløende utslett, forstyrrelser i mage/tarmsystemet og bindevevsinflammasjoner. Personlig vil jeg ikke ta jodtilskudd medmindre jeg vet at det er radioaktivt nedfall i de områder der jeg befinner meg, men jeg vil sikre meg og ha det i huset i tilfelle. Vær oppmerksom på at jodtabletter kan bli for gamle i løpet av få år.
Jod er et livsviktig sporstoff. Det er avgjørende for stoffskifter og beskytter skjoldbruskkjertelen mot radioaktivt jod, og så virker det desinfiserende. Hver voksen person har mellom 20 til 50 mcg. Jodi kroppen. Derav finnes 2/3-deler i skjoldbruskkjertelen og resten sirkulerer rundt i blodet og i alle andre celler.
Vi har som voksne, generelt bruk for ca. 150 mcg jod daglig. En medisinsk dosering kan gå opp til 1000 mcg daglig, men bør da gis under stadig kontroll.
Jod tas svært lett opp i kroppen, men er avhengig av at det er en tilstrekkelig mengde sink og kobber. Jodopptakelsen kan hemmes av noen stoffer som finnes i kål, rå soyabønner, jordnøtter og valnøtter og i bakterielt forurenset drikkevann.

Forebyggende kost
Jod finnes i mye av kosten, f.eks. i havsalt, alger (ikke Nori), tang, eggeplommer, skalldyr, i små mengder finnes det i melkeprodukter og grønnsaker. Husk også brun ris. Spis gjerne godt med tang som har den egenskapen at den, i tillegg til å inneholde jod, renser ut andre radioaktive stoffer fra kroppen. Japanerne elsker sin misosuppe, så det kan kanskje hjelpe dem litt under denne katastrofen. Vi andre skulle kanskje prøve å venne oss til denne litt spesielle smaken. Miso er rik på B-vitaminer og god til å avgifte for stråling. Spis også bra med fullkornprodukter. Det høye fiberinnholdet binder toksiner og forminsker transittiden i tarmsystemet. Spis gjerne mye bokhvete i alle dets avskygninger, den kan brukes som ris, hele og kokte, og ristet med løk. Nam! Som grøt med litt eplemos, og endelig er det ganske vidunderligt i pannekaker. Det inneholder rutin og er beskyttende mot stråler – og så er det temmelig billig. Hvete- og byggress styrker cellene, transporterer oksygen, hjelper til med å avgifte blod og lever og er i stand til å nøytralisere giftstoffer.
Av annen tjenelig mat er gurkemeie som evt. kan være en hjelp til beskyttelse av stråleskader på huden. Dyreforsøk viser at Ginkgo Biloba kanskje kan hjelpe mot skader fra strålebehandling. Aloe Vera regnes også som en evt. hjelp mot radioaktive strålers skadelige virkning på huden.

Kosttilskudd
Jeg er svært oppmerksom på den aktuelle faren og på hvordan jeg kan styrke kroppen min til å motstå og i noen grad avverge radioaktiv bestråling.
I vår hverdag er vi alle utsatt for forurensing, av bestråling av forskjellig karakter og intensitet både på arbeidet, i diverse transportmidler og i hjemmet. Det gjelder alt fra elektromagnetisk stråling fra mobiltelefoner, datamaskiner, fjernsyn, mikrobølgeovner, høyttalere og andre elektriske installasjoner til vannårer, sola, for ikke å snakke om flygning, osv. Så det vil være bra for de fleste av oss med en liten ”antistrålingskur".
Vi kan, i en viss grad, beskytte oss både ved mat og kosttilskudd mot den daglige strålingen, men når det plutselig blir snakk om ekstra store strålinger fra atomkraftverk, forekommer det meg at vi er på en slags ”hjelp deg selv”-kurs der hver enkelt av oss må beskytte oss slik vi finner det for godt. Spirulina er så absolutt min favoritt akkurat nå. Det er en algeart som er lett fordøyelig. Den inneholder en masse aminosyrer – deriblant alle de essensielle som grunnsubstans, og er en svært god kilde til lett opptakelig B12. Samtidig har den et høyt innhold av klorofyll og en masse phytokjemikalier. Den er også rik på GLA-fettsyrer som hjelper med på å gjøre både huden og håret både sterkere, bløtere og mer skinnende. Som et ekstra gode gir den også næring til tarmfloraen i form av lactobaccilus og bifidus. Spirulina sies å stimulere immunforsvaret og ha god virkning både mot virus og kreft. Samtidig fremmer stoffet kroppens evne til å danne nye blodlegemer Det gjelder både for mennesker og dyr.
Spirulina inneholder et polypeptid ved navn phycocyanin, og det er kinesiske forskere som hevder at phycocyanin regulerer produksjonen av hvite blodlegemer, også i de tilfeller der stamcellene har blitt ødelagte av bestråling og andre giftstoffer.
Spirulina er blitt brukt til behandling av strålesyke i Russland. Etter Tsjernobyl-ulykken led mange barn av stråleforgiftning fordi de spiste mat dyrket på radioaktiv jord. Barna led av anemi og andre forferdelige allergiske reaksjoner og måtte ofte legges inn på sykehus. De fortsatt å skille ut radioaktive stoffer i urinen. På en daglig dose på ca. 5 g. spirulina ble det sett gode forbedringer i løpet av seks uker. Langsomt sluttet de å skille ut radioaktivitet i urinen. Derfor må det antas at skadelige bivirkninger ved stråling reduseres av Spirulina.
Rosmarin er en plante som finnes i rikelige mengder her i Spania. I to separate spanske studier ble det slått fast at planten Rosmarin var enestående til å bekjempe ødeleggelser i kroppen, framkalt av bestråling. Om det skyldtes den kraftige aktive atombestrålingen, vet jeg ikke, men planten er med på å gi livslyst, så det kan være en god ide å bruke den ofte i matlagingen og evt. som tilskudd. Den fås som tørket vare eller du kan få den i flytende form.
Jeg finner det så uendelig viktig at man beskytter både seg selv og sine barn i videst mulig omfang, så utover Spirulina henviser jeg også til følgende kosttilskudd:
Kalsium og magnesium som beskytter mot bestråling.
Japanerne har også studert at Q10 beskytter mot mange kjemikalier og bestrålinger.
Til dels kan vi også beskytte oss ved å spise E-vitaminer som hjelper kroppen til bedre å utnytte oksygen.
Tak B3, B5, B6 sammen med hele B – vitaminkomplekset. Sørg for tilstrekkelig med C-vitaminer, selen, pollen og Gelé Royale.
Også betydningen av A-vitamin, lecithin og evt. hvitløk, er viktig å ta med.

Har du lyst til å gå mer i dybden rundt stråleskader og forebygging, har jeg særlig benyttet meg av følgende: www.bt.cdc.gov, www.lef.org, www.naturalnews.com, www.beforeitsnews.com og www.helsenyt.com.
Henrik Dilling: Lev sunt med vitaminer og mineraler.
La oss håpe på en ”happy ending” som jeg nevnte innledningsvis i eventyret.

Av Anni Dahms, Anni’s Vitalshop

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet