Månedsmagasinet på Costa del Sol
Den hellige grals vei gjennom 2.000 år til både León og Valencia

Den hellige grals vei gjennom 2.000 år til både León og Valencia

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Den vanlige oppfatningen om gralen er at den er begeret som Jesus drakk av under den siste nattverden. Deretter skulle Josef fra Arimatea ha samlet opp noe av Jesu blod, da han hang på korset. Begeret skulle for øvrig ha tilhørt dronningen av Saba – som gav det til Salomo, som gav det videre til Nikodemus, som var hvem Jesus fikk det av. 

Etter Jesu død, tok disippelen Peter gralen med til Roma. Her ble Peter den første paven. En annen teori er at Josef brakte den til England, hvor en orden av gralvoktere ble grunnlagt. Siden har begerets skjebne vært omgitt av mye mystikk, vœrt gjenstand for historiske undersøkelser, og historien gjengitt i utallige utrolige versjoner. Den eldste, kjente versjonen av historien heter Parceval og var skrevet på 1100-tallet av Chrétien de Troyes. Den beskriver gralens mirakuløse egenskaper. Etterpå fulgte historiene om Arthur og Lancelot, Wagners opera Lohengrin hvor tittelrollen er en gralridder, og endelig filmene om Indiana Jones.

Gralen er Maria Magdalena

Gralen er ensbetydende med Maria Magdalena, lyder en helt annen fortolkning. Hun skulle ha båret på Jesu blod, altså ha født hans barn. Denne teorien omtales i boken Hellig Blod, Hellig Gral av Michael BaigentRichard Leigh og Henry Lincoln. Boken som kom ut i 1982 forteller hvordan Maria Magdalena etter Jesu død skulle ha kommet til Syd-Frankrike hvor parets etterkommere danner Merovinger-slekten. Blant etterkommerne nevnes blant annet Prins Henrik. Boken har naturligvis vært til inspirasjon for Dan Brown da han skrev Da Vinci-koden. Både i Valencia og León mener man allikevel å være i besittelse av det ekte begeret.

Basilikaen San Isidoro i León, hvor man også sies å ha den hellige gral

Gralen i Valencias katedral

I kapellet La Capilla del Santo Cáliz i Valencias katedral står det ene begeret. 

Man kunne tro at det var en enkel kopp som Jesus drakk av ved sitt siste måltid, men denne er av mørkerød agat, dekorert med smaragder, rubiner og perler. Det forklares med at bare den øverste delen er den hellige gralen, mens den nederste utsmykkede delen er datert mye senere. 

Historien lyder at de kristne i Roma, hvor Peter hadde brakt begeret, var forfulgt av romerne og tvunget til å skjule verdigjenstander blant seg. En av dem var Laurentius som led martyrdøden, men innen den tid sendte han gralen til sin hjemby, Huesca i Nord-Spania. Da maurerne invaderte det iberiske peninsula i 711, gjemte man den etter tur i flere nord-spanske byer, og da denne delen av landet var gjenerobret av de kristne, kom begeret til klostret San Juan de la Peña ved Huesca. 

I 1399 ble det gitt til kong Martin I av bl.a. Aragonia og Valencia. Han valgte å oppbevare det i Zaragoza og senere i Barcelona. En av hans etterfølgere, Alfonso V, plasserte det i katedralen i Valencia i 1437. Begeret ble allikevel sendt på enda en reise i forbindelse med bl.a. Napoleon krigene, og har vært oppbevart i Alicante, på Ibiza og i Palma. Siden 1939 har det stått i Valencias katedral.

Men det er oss som har det sanne begeret, lyder det fra León.

Gralen i Valencia. Den øverste delen skulle være begeret som Jesus drakk av under den siste nattverden

Gralen i Leóns basilika San Isidoro

Forskerne bak denne påstanden, historiker Margarita Torres Sevilla og kunsthistoriker José Miguel Ortega del Rio, utgav boken Los Reyes del Grial (Gralens konger) i 2014, hvor de hevder at det ekte begeret oppbevares i basilikaen San Isidoro i León. 

Det er også et juvelbesatt beger som lenge har vært kjent som Doña Urracas beger, til ære for datteren av Ferdinand I, som var konge av León samt greve av Castilla på 1000-tallet.

De to forskerne hadde støtt på et middelaldersk egyptisk pergament, hvor det stod at begeret var brakt fra Jerusalem til Kairo. Der ble det gitt til emiren som regjerte i den østlige delen av dagens Spania, som takk for hjelpen fra Egypt som hadde blitt rammet av hungersnød.

Emiren ga begeret videre til kong Ferdinand I, og dermed kom det til León.

Det har stått i basilikaen San Isidoro siden. Det er faktisk to begre som er satt sammen. Den øverste delen mangler et fragment, akkurat som det er beskrevet i det egyptiske pergament. 

Forskerne daterer dette begeret til årene mellom 200 f.Kr. og 100 e.Kr. De hevder ikke at Jesus faktisk drakk av det, bare at de tidligste kristne hedret det som Jesu beger.

Spørsmålet om 200 begre og troen på dem

De to forskerne er ikke alene om en slik påstand. Faktisk har fler enn 200 begre blitt utpekt som det hellige relikvie i Europa. Det hevdes også å være i Amerika, hvor tempelriddere skulle ha fraktet det fra Jerusalem.

I Spania har professor Gabriel Songel studert begge begrene i begynnelsen av 2020, og kom frem til at det er størst sannsynlighet for at begeret i Valencia er den sanne gralen.

Gralen er allikevel fortsatt et mysterium som befinner seg på grensen mellom fantasi, fakta og tro. At man skulle ha gjemt begeret som Jesus drakk av, er ingen urimelig tanke, men selv om det finnes, vil det være nærmest umulig å bevise at det faktisk var nettopp det begeret. Det er iallfall sant at jakten fortsetter, og dermed finnes sannheten kanskje ikke i selve begeret, men i letingen etter det.

Gralen i León som forskere har hevd er den sanne gral
Av Jette Christiansen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

NORSKE

PLUSS+

SPAR 20%

00
Dager
00
Timer
00
Minutter
00
Seunder

Spar 20% på ditt første år med NorskePluss+

Bruk koden:

pluss2021

Søk på Det Norske Magasinet