Kjære leser august 2009

Til sammen 823 mord har den baskiske terrororganisasjon ETA nå på samvittigheten. Ofre nummer 822 og 823 ble drept da organisasjonen nylig ikke bare gjennomførte sin vanlige "sommerkampanje", men også ville markere 50-årsdagen for grunnleggingen av organisasjonen.
Ingen hevder lenger å ha svaret på hvordan man takler dette problemet.
Da José Luis Zapatero i 2004 kom til makten, hadde han en ideologi som i hans sosialistiske ånd gikk ut på å løse konflikten gjennom fredelige forhandlinger. Han ga lillefingeren til ETA som imidlertid ville ha hele armen, og slik endte de forhandlingene. Heller ikke har det hjulpet noe at høyesterett har forbudt organisasjonens politiske talerør, Batasuna eller at baskerregionen nå har fått en PSOE/PP-lokalregjering istedenfor det selvstendighetssøkende PNV.
Både spanske og franske politistyrker arresterer med jevne mellomrom medlemmer av organisasjonen, men like raskt som fengslene fylles opp, klarer organisasjonen å verve nye medlemmer som i dag mest består av unge mennesker som tilsynelatende mangler identitet og eksistensberettigelse, men som tydeligvis ikke har problemer med å benytte de eldre forgjengernes blodige metoder.
Man har også forsøkt seg med mer militante midler, men den såkalte skitne krigen, GAL, traff bare den daværende regjering midt i fleisen fordi de ikke fulgte landets lover og regler, – i tillegg til at noen uskyldige menneskeliv også gikk med.
Noen håpet at mordet på Miguel Ángel Blanco i 1997 skulle bety stans i ETA-volden. Dramaet utspant seg på tv, nærmest som et makabert realityshow – fra da det konservative byrådsmedlemmet ble tatt som gissel, ble skutt, overlevde for deretter likevel å dø ved ankomsten til sykehuset. Etterpå demonstrerte millioner av spanjoler i gatene med slagordet ¡Basta Ya! Det skulle være starten på en slags grasrotbevegelse der befolkningen selv, først og fremst den baskiske, skulle hamle opp med ETA, bl.a. ved å sette bom for økonomisk støtte til organisasjonen.
Men Miguel Ángel Blancos ufrivillige deltakelse i showet var som kjent til ingen nytte. Selv om vi gjentatt ganger har hørt politikere si at nå har de nesten klart å gjøre kål på organisasjonen, markerte ETA sitt jubileum på Mallorca, akkurat mens sikkerhetsnivået var på sitt aller høyeste pga. kongens forestående ferie på øya. At de valgte nettopp Mallorca viser også at de ikke er redd for ikke å kunne slippe bort øya igjen, og at de med øyas popularitet som feriemål gjennom attentatet sikret seg maksimal medieomtale og påførte den spanske staten mest mulig skade.
Hvor stor den økonomiske skaden er for staten, vites ikke i dag. Tidligere attentater peker imidlertid på at slike attentat ikke vil ha den tiltenkte betydningen for turismen, verken til Spania eller Mallorca.
I denne utgave har vi spurt en rekke spanjoler og nordmenn om hvorfor vold i hjemmet er så utbredt i Spania, vi har sett på miljøproblemene knyttet til supermarkedenes plastposer som regjeringen nå vil avskaffe, vi skriver om det alltid aktuelle temaet om det spanske boligmarkedet og på de problemer man risikerer å havne opp i dersom man kjøper bolig etter plantegninger.
Vi presenterer dere for den nye rektoren på Den norske skolen i Benalmádena, tar dere med på mercadillos, til Xávita, på en historisk reise tilbake til Covadonga og til Baena i Cordoba-provinsen der de hevder de lager verdens beste olivenolje.
Som strandlesning denne måneden anbefales Arne Bjørndals "Tøffe Tider". I dette nummeret forteller han om hvordan han tilfeldigvis traff på det spanske fotballandslaget på flyplassen i Madrid. Og, når termometeret krabber over 40 grader i skyggen, kan du med fordel også lese historien om spanske byer som nå har bestemt seg for å leve livet i sneglefart.

God lesning,

Jette