Velkommen til Det Norske Magasinets juni-utgave 2020!

Kjære lesere,

Siden jeg er ny i dette vervet, vil jeg gjerne starte månedens mini-epistel med en takk.  

Først og fremst takk til Martin og redaksjonen som har ønsket meg velkommen med åpne armer og lyttet til mine idéer uten å sende meg på dør. Takk også til Tom, DNMs avgående redaktør, som etterlot seg et meget godt magasin og opprettet et hyggelig samarbeid med b.la. sjømannskirken, den norske foreningen og den norske skolen, som jeg håper å ha like god kontakt med. Til sist, takk til Norrboms enestående fotograf. Etter mange år bak kameraet i film industrien, avskyr jeg å stå foran linsen. Jeg vet ikke hvordan Mugge greier det, men han kan få et smil ut av en sten og knipset bilder av meg før jeg gjorde alvor av min trussel om å drikke resten av kontorets Gammel Dansk.

Jeg er skribent for flere skandinaviske og engelskspråklige tidsskrifter, men er helt fersk som redaktør for Det Norske Magasinet. Jeg skal prøve å gå inn i rollen med et åpent sinn, villig til å lytte og lære selv om jeg er både tyr og sandefjording. Mitt mål er at bladet skal kunne være til interesse for alle nordmenn som bor her – fast eller deltid og for de som kommer på jevnlig besøk. Jeg håper at vi kan bli stemmen for alle oss norske ’spanjoler’ uansett alder, kjønn, bakgrunn og hjemmeadresse. 

De fleste nordmenn som bor i Spania har sin base på la costa, gjerne i store expat kolonier. Men det finnes også de som velger å bo på innlandet der de ofte er de eneste norske innbyggerne. Et slikt par er Rainer Karlstad og Aini Moa og DNM besøkte deres hjem i Gaucin for å lære mer om Andalucias landsbyliv. Juni utgaven blir også digital, men vi håper du vil kose deg med historien om Romertiden i Fuengirola, utflukter i provinsen, spanske oppskrifter og samtalen med Elena Arzak, en mesterkokk i San Sebastián med hele tre Michelin stjerner. Vi kan ikke reise alle stedene vi ønsker, men vi kan iallfall drømme om fremtidige turer. 

Vi har allerede kommet til midten av juni og plutselig er året halvveis over. Vår fremtid er fremdeles uklar og livet til tider ganske absurd. Aldri hadde jeg trodd at lokalbefolkningen i vår hjemby Ronda ville gå rundt med masker. Selv når de skraper av gammel bly-maling med skremmende giftpreparater, benytter de sjelden noen sikkerhetstiltak. Men folk har forandret seg, iallfall midlertidig. Og vi går, om enn så lenge, mot lysere tider. 

Selv etter den såkalte spanske influensaen (som trolig startet i Kansas…) gikk livet etterhvert tilbake til normalt. Sommeren kommer i år også, selv om den blir litt annerledes. Så la oss nyte hva vi kan og sende luftkyss inntil vi kan begynne å omfavne hverandre igjen.

Karethe