Sierra Bermejas hemmeligheter

Sierra Bermeja som ligger rett bak Estepona, er full av hemmeligheter. Blant disse er landsbyen Genalguacil som nylig kom på listen over Spanias vakreste landsbyer. Ikke så langt derfra kan man følge 5 km. av Genal-elvens klukkende løp på en skjønn gåtur. En rekke søte hvite landsbyer klamrer seg til fjellkjeden som byr på stor naturskjønnhet og sjeldne pinsapo-trær, så det venter fine opplevelser for de som utforsker Esteponas bakland.

Sierra Bermeja
Sierra Bermeja betyr den røde fjellkjeden for steinarten periodotitt er rik på jern og når den utsettes for oksygen, gir den fjellkjeden dens reverøde farge. Den usedvanlige fjellkjeden krysses bare av én eneste vei (MA 8301) fra sør til nord. Veien er bratt og snor seg som en slange. Fra den første miradoren man støter på, har man en fabelaktig utsikt ned mot Gibraltar på Spania-siden og fjellet Jebel Musa på Marokko-siden av stredet. Det var de to som i antikken ble kalt Herkules´ søyler, og de markerer innseilingen til Middelhavet fra Atlanten. Bak Jebel Musa kan man se toppen av Rif-fjellene og i klart vær selv toppen av Atlasfjellene – et helt magisk syn. På grunn av veiens bratthet og mange kurver er den en populær treningsvei for syklister. Bortsett fra syklistene er Sierra Bermeja ikke særlig besøkt. Mesteparten av fjellkjeden er utilgjengelig for mennesker og derfor et eldorado for dyreliv. Fjellkjeden er kjent for sine pinsapoer som er en type gran som vokser på veldig få steder i verden, da den ´burde´ være utdødd for lengst. Men i små grupper på nordvendte fjellsider finner man den stadig, og Sierra Bermeja er det eneste stedet hvor den vokser i periodotitt. Det er anlagt en kort gårute (1,6 km tur-retur) i området som heter Los Reales, hvor man se de sjeldne pinsapoene og beundre den storståtte naturen. Stien snor seg opp og ned og er ujevn, så den er bare for de med fottøyet i orden og staver i hendene. Man kommer til stien ved å kjøre til venstre mot Los Reales når MA 8301 kommer opp til passet El Puerto de Peñas Blancas. Etter ca. 2 km ser man et stort skilt med La Ruta de los Pinsapos. Herfra tar man beina fatt og går ca. 800 m inntil man krysser en liten bro og ser et skilt med et hyllestdikt til trær av Federico García Lorca. Her snur man og går tilbake.

Det er sterke krefter i gang for å få Sierra Bermeja med sine mange enestående karakteristika bedre beskyttet, og det kan skje hvis den bli oppgradert til nasjonalpark. Av disse finnes det p.t. bare 16 i Spania, og nå jobbes det med at Sierra Bermeja skal bli nr. 17. Vi får se.

Genalguacil
Det er bare 33 km. fra Estepona til Genalguacil, men turen tar rundt en time for veien er en sann fjellvei spekket med hårnålsvinger. Til tider er den også uten rekkverk, så den kan være nokså nifs. Men det er spennende å være ute i det fri og samtidig nettopp ha forlatt det livlige folkelivet nede på kysten. Det er som to forskjellige verdener. I 2021 var det en stor skogbrann i området, og på vei mot Genalguacil ser vi det triste synet av store fjellsider med avbrente trær. Men så kommer vi frem til byen og kjører ned mot sentrum, hvor vi parkerer ved kunstmuseet Museo de Arte Contemporáneo. Fra 1994 har man annethvert år feiret el Encuentro de arte Valle de Genal (kunstmøtet i Genaldalen) hvor kunstnere kan komme og bo og spise gratis i byen i to uker på kommunens regning og samtidig utføre kunstverker i byens gater, bygningsfasader og husvegger. På den måten får byen dekorert gatene, og dette har gjort at byen kaller seg pueblo museo – en museums landsby. Det er et fint initiativ, for i de siste 10 årene har byens innbyggertall falt med 20 %, slik at det i dag bare er rundt 350 innbyggere igjen.

En slentretur ned til kirken på den søte Plaza de la Constitución og opp gjennom byens smale gater er en fryd for sansene. Her passerer man byens herberge eller hostal kalt El Jardin del Visir som er både et bra og rimelig sted å bo. Vi så en enkelt bar for enden av gaten og bortsett fra det, var det bare et apotek som var åpent. Hvordan beboerne får kjøpt hva de trenger er en gåte, for det er langt til den nærmeste landsbyen. Vi gjetter at det kommer handlende i varebiler med de nødvendige varene.

Las Pasarelas del Rio Genal
Dette er navnet på en skjønn gårute som følger elven Genal, og hvor det nylig har blitt bygget noen pasarelas, altså stibroer av metall. Disse fører stien forbi der elven har gravd seg inn i skrenten og derfor ikke overlater plass til en vanlig sti. Stien er en del av Gran Senda de Málaga (Gr. 249) – nærmere bestemt etappe 27 som går fra landsbyen Benalauría til Genalguacil – i alt 11,6 km. Stykket med las pasarelas er ganske flatt og behagelig med et sant blomsterflor på våren.

For å finne frem til ruten kjører man fra Genalguacil i retning av byen Algatocín og stopper der veien krysser elven Genal etter 12,6 km. Her parkerer man ved campingplassen San Juan som også er en venta (veikro). Så griper man stavene (uunnværlige!) og går bak kroen og litt oppover og finner den første røde og hvite anmerkning for Gran Senda, og så er det bare å følge stien. Etter kort tid må man krysse en liten sideelv til Genal. Det foregår på steppestein, så uten staver er det problematisk. Stien går gjennom et kratt, men er fint merket og snart er vi tilbake ved Genal. Elven løper lystig av sted med høy klukking, flankert av blomster og velbesøkt av fugler. En sann paradisisk rute som fortsetter ca. 5 km. og har tre pasarelas. Ved den tredje pasarelaen er stien sperret, og her må man snu. Hvis man gjør det, blir det til en rundt 10 km. nydelig gåtur i ren bekkeidyll. Husk matpakke og vann.

Det bør nevnes at det nede ved camping San Juan står at stien er sperret, og det er den også ved den tredje pasarelaen. Men det forhindrer man ikke fra å gå så langt man kan før man må snu. Stien var ganske velbesøkt av turgåere, da den er populær pga. sin skjønnhet og lette terreng.

Tilbaketuren til kysten
Fra gåturen langs Genal er den letteste ruten tilbake til kysten å fortsette på A 369 / A 377 gjennom landsbyene Algatocín, Gaucín og Manilva. Gaucín ligger helt fantastisk og kan skryte av en spennende borg – Castillo del Águila (Ørneborgen) som også er verdt et besøk hvis man har tid. Dessuten passerer man den vakre byen Casares – fødestedet til Andalucías landsfader Blas Infante som ble skutt av Francos tropper i 1936.

Hotel El Molino Estepona
Når utflukten går tilbake til Estepona, er det fordi vi har innlosjert oss på det vakre lille hotellet El Molino Estepona, som er drevet av det danske paret Marcelle og Lars. Marcelle er arkitekt og hadde tegnestue, og Lars er kokk og drev både Skovmøllen og restauranten ved Moesgård utenfor Århus. En dag lengtet de ut og kjøpte en nedlagt mølle rett bak Estepona. Med flid, god smak og masse energi fikk de omdannet møllen til et nydelig lite hotell med åtte rom. Lars lager deilig frokost som skifter hver dag. Stedet er vakkert med en liten dam midt i hagen, appelsin og sitrontrær, et blomsterhav og en gressplen hvor man kan sitte og sole seg. Hotellet åpnet i 2020, akkurat da pandemien rammet, men de klarte seg gjennom krisen og har i dag mange gjester fra nær og fjern. Og det er ikke noe rart i for stedet er en idyllisk og vakker oase. Man finner frem til hotellet ved å søke på El Molino Estepona i Google Maps på mobilen og følge pilen i appen som leder til hotellet. Det er nemlig ingen egentlig adresse for hotellet. Man kan gjerne ha med hunder. Se: https://www.elmolinoestepona.com/