Oppskrifter fra våre spanske naboer: TORRIJAS

På askeonsdag sendte både katolske og offentlige skoler oss hjem med et markert askekors i pannen, som skulle bli sittende til det forsvant av seg selv. Et kors som også var stemplet i pannen på de fleste mødrene og noen av fedrene. Bortsett fra min far, som tilsynelatende hadde forbud mot å gå inn i kirken og alltid ble stående og vente på oss i atriet sammen med de andre fedrene som hadde samme ‘problem’ og foretrakk å by hverandre på sigaretter og røyke fremfor å motta noen form for absolusjon, velsignelse eller bot.

Fra den dagen av gjorde vi kroppen klar til den etterlengtede Semana Santa – ved å la være å spise kjøtt på fredager. I stedet forsøkte vi å spise fisk og belgfrukter. Fastematretter som kikertgryte med spinat og klippfisk, omelett med mangold eller spinat, sild og sardiner – eller klippfisk med tomat.

Et par–tre dager før påskeuken ble brødrestene skåret i litt tykke skiver og lagt i en tøypose for å tørke. Det skulle bli delikatessen som holdt oss oppe gjennom den krevende cofrade-tilværelsen.

Det krevdes nøye planlegging for å ha mantillaene og capirotene klare, med plettfrie og velstrøkne tunikaer, og ektemennenes hvite skjorter med svarte slips og nybørstede dresser. Messer og prosesjoner – om morgenen, om ettermiddagen og om kvelden. Løping opp og ned gatene, side om side med helgenbildene, costaleros og slitne botsgjengere, gjennomfrosne og sultne …

Det trengs mye energi for å holde takten med trommene, de hettekledde og de brennende vokslysene. Og ingenting var mer trøstende, verken på vei ut eller når vi kom hjem, enn et par torrijas. Selv om tiden går og torrijaene ikke lenger lages av gammelt brød, hører de uløselig sammen med vår Semana Santa.

TORRIJAS til 4–6 personer

Ingredienser:

1 loff, skåret i skiver på ca. 2 cm (et lyst brød med myk innmat),
80 g sukker,
1 liter melk,
2 kanelstenger,
2 egg,
Revet skall av 1 sitron,
1 liter mild olivenolje.

Til å vende i: malt kanel og tre spiseskjeer sukker.

Tilberedning:

Ha melk, sukker, kanelstenger og sitronskall i en kjele. Varm opp, og når det begynner å koke, tas kjelen av varmen. Legg på lokk og la det avkjøles.

Når melken er kald, legges brødskivene i en dyp tallerken og dekkes med melken. La dem trekke i omtrent én time, slik at de suger til seg all væsken.

Varm opp oljen. Visp eggene i et dypt fat. Dypp brødskivene fullstendig i eggeblandingen og stek dem gyllne på begge sider i den varme oljen. Ta dem opp med en stekespade, la dem renne godt av, og legg dem på kjøkkenpapir slik at overflødig olje absorberes.

Bland malt kanel og tre spiseskjeer sukker i en dyp tallerken. Vend torrijaene i blandingen og legg dem på et serveringsfat.

I enkelte deler av Spania erstattes sukker- og kanelblandingen med en sirup av vin og sukker. Selv foretrekker jeg dem romtempererte – og jeg kan ikke motstå dem.

«Elo, det var du som gjenopplivet ham med dine torrijas», pleide far å si til min mor, mens han pekte på korset som hang i stuen og spiste én, to – eller så mange som skulle til …