Ny teori om drømmer

Drømmene våre og det fakta at vi drømmer har ligget til grunn for utallige studier og teorier gjennom tidene. Når det kommer til drømmer, virker det som ingenting er helt sikkert, bortsett fra at drømmene kan vœre helt absurde. Den dominerende teorien er at drømmer er hjernens måte å bearbeide det vi har opplevd og befeste minnene, en annen er at drømmer bearbeider følelsene våre. Drømmenes subjektive natur og det fakta at de ikke kan registreres, gjør det veldig vanskelig å bevise hvorfor vi drømmer og hvordan drømmer er forskjellig fra person til person.

Nå har en ny teori blitt presentert om hvorfor vi drømmer; den peker på at hensikten med drømmer er bare at de er forvirrende og bisarre. På denne måten skal de lære oss å generalisere.

Forskeren Erik Hoel ved Tuft University i Massachusetts har i sitt arbeid blant annet vœrt inspirert av AI (artifisiell intelligens) og ‘overjustering’ av programmer når det jobbes med akkurat AI. Overjusteringer betyr kortfattet at for eksempel et program blir veldig flinkt til å identifisere la oss si tusentalls av spesifikke bilder av katter, men at det ikke lærer seg å forstå et generelt bilde av en enkel katt. Dette forsøker man å rette på gjennom å innføre forstyrrelser i informasjonen som programmet mates med – for at programmet skal lære seg å ikke bare identifisere spesifikke bilder.

Nå mener Hoel at det er en risk for at hjernene våre gjør det samme som programmene – at vi bare lærer oss nøyaktig det som vi utsettes for til daglig, altså med risk for overjustering. Ved å dra paralleller fra AI kom tanken til Hoel at hjernen, gjennom å tilføre tilfeldige merkeligheter i drømmene våre i vår ellers ganske ensformige tilværelse, gjør oss bedre rustet til å håndtere en virkelighet med uforutsette hendelser. Med andre ord kan drømmene våre tilføre et mer absurd perspektiv på virkeligheten slik at hjernen vår ikke blir sittende fast i sine vanlige spor.

(Kilder: The Guardian og Dagens Nyheter)