Ann + dyr = Sant!

– Jeg er visst en sånn ”Soul Collector”, – en som samler på ensomme sjeler som ingen andre bryr seg om. Slik svarer norske Ann Ravn på spørsmålet om hva som driver henne og hva som ligger bak det sterke engasjementet for hester, hunder, katter og andre dyr.

– Jeg har det med å tiltrekke meg dyr, fortsetter hun og forteller historien om da hun og sønnen gikk tur i Los Boliches i Fuengirola. Plutselig oppdager Ann en skygge helt ut i synsfeltet. Før hun vet ordet av det, lander en stor papegøye på skulderen hennes. Der blir den sittende, helt uten planer om å fly videre. Ingen vet hvem eieren er, og etter å ha fått tak i et fuglebur, får Ann og sønnen til slutt lirket fuglen inn der. Historien får sin lykkelige utgang. Papegøyen blir omplassert og lever i dag i beste velgående.

Det startet med føllet Alba
I dag bygger Ann opp den nye stiftelsen ”Princess Alba Forundation”, oppkalt etter den første hesten som hun reddet livet til for tre år siden, albino-føllet Alba (Alba betyr i visse sammenhenger hvit, som jo er fargen på pelsen). Den var klar for slakteriet da Ann fikk en telefon med spørsmål om ikke hun kunne overta ansvaret for den dødsdømte hesten.
– Er det der virkelig en hest? spurte Ann da hun til slutt ga etter og dro for å kikke nærmere på Alba. Hesten var pint, plaget, redd og nærmest utsultet. Ingen ville ha henne.
Ann kjente litt til stallen i nærheten av kjøpesenteret Miramar i Fuengirola. Men hvordan finansiere et opphold og ikke minst fôring av Alba?
Ann forteller: – Jeg var på den tiden en storrøyker og brukte rundt 450 € i måneden på røyk. Sluttet jeg å røyke, sparte jeg så mye penger at jeg hadde jeg råd til stallplass for Alba og en 24 år gammel hoppe som ble adoptert som mor for Alba. Dessuten kjente jeg eierne og fikk til en gunstig avtale mot litt jobbing i stallen. Slik løste saken seg. I dag har Alba vokst seg stor og muskuløs og er blitt trygg nok til at trenede rytter kan dra på ridetur med henne. I dag har Ann og stiftelsen ansvar for tre hester og snart også et lite føll.

Dyrebeskyttelsen i Norge
Men Anns engasjement for dyr startet lenge før hun for fem år siden flyttet til Spania med sine to barn, Adam og Eva.
Ann som i dag er i førtiårene, husker godt at hun som barn på hjemstedet Salten i Nordland arrangerte høytidelige begravelser for spurv og mus med alle ungene i gata som menighet og hun selv utkledd som prest.
– Jeg har ikke peiling på hvordan dette engasjementet for dyr startet, kanskje med søndagsskolen og historien om å mate spurver…?
– Men jeg er egentlig ikke kristen i vanlig forstand, snarere lettrørt. Det sitter noe i ryggmargen, et ”hjelpe-gen”. Jeg har det med å bli engasjert og dumper lett opp i saker og ting.
Mens Ann fortsatt bodde i Norge, var hun i mange år medlem av Dyrebeskyttelsen i Norge og satt også som øverste leder av organisasjonen i tre-fire år.

Utferdstrang
Livet har brakt Ann til flere steder rundt i verden, men hun valgte til slutt Spania og Costa del Sol som bosted for seg og barna.
– Hvorfor nettopp Spania?
– Det skyldes nok kulturen, naturen og folket. Ja, og ikke minst klimaet. Til tross for mange forskjeller, opplever jeg at mye er likt Norge, fortsetter Ann uten helt å kunne forklarte hva det måtte være.
– Spania har så mye å by på, og så er det jo kort vei fra Norge til Bergen der jeg sist bodde og der datteren min Eva nå går på videregående skole. I Bergen finnes det folk som drar på weekend-tur til hytte på Geilo. Det kan ta dem fire-fem timer. Flyet mellom Bergen og Málaga tar jo bare tre og en halv time!

Te Amo – den svarte labradoren
Så lenge Ann har bodd i Spania har dyr vært en del av hverdagen. Hun forteller at hun kort tid etter at hun flyttet til Spania, gikk forbi noen barn på feria-plassen i Fuengirola. De brukte en liten fem uker gammel hundevalp som fotball.
– Jeg stoppet dem og tilbød meg å kjøpe valpen for 15 € slik at de kunne kjøpe seg en ordentlig fotball. Hunden som Ann kalte ”Te Amo” (jeg elsker deg) ble etter hvert omplassert hos en norsk familie som den gangen bodd her på kysten. Den svarte labradoren ble med på flyttelasset og er i dag trygt plassert i Bærum utenfor Oslo og lever – så vidt Ann vet – et godt liv blant snille mennesker.
– Og det er slik vår nye stiftelse er ment å fungere; vi tar hånd om dyr som har det vondt, sørger for veterinærhjelp og etter hvert også omplassering til fosterhjem.

P.A.F. – liv laga?
Det går framover i Spania og folks holdninger til dyr er klart bedre enn før. Likevel er ikke Ann i tvil om at det fortsatt er behov for organisasjoner i Spania som arbeider for dyrenes ve og vell. Derfor ble da også Princess Alba Foundation stiftet i april i år. Et styre på fem personer skal drive foreningen de neste to årene, og først da blir det tatt stilling til om man skal begynne verving av medlemmer og bygge opp organisasjonen for fullt.
– Jeg jobber også med gi ridetimer på rideskolen som også holder til her for å finansiere arbeidet, i tillegg til at jeg temmer villhester.
At Ann har en helt spesiell dragning på dyr, kan Det Norske Magasinets utsendte også underskrive. På campo´en vi besøkte strømmet hestene mot Ann.
– Så langt jobber vi si styret helt uten lønn, og til driften er vi avhengige av pengegaver og ikke minst mennesker som har tid og lyst til å engasjere seg, komme hit opp i stallen, være sammen med hestene og stelle dem, forteller Ann.
Selv er hun i stallen og hos foreningens to hester hver dag. Først skal Adam på skolen og da starter Ann arbeidsdagen i stallen.
Det hender at Ann føler seg litt utnyttet, for det finnes dessverre mennesker som prøver å lesse problemene de måtte ha med sine kjæledyr over på Ann. Hun strekker strikken og stiller opp når hun ser at dyr lider:
– Ordspråket mitt er at ”Alt ordner seg”, sier hun: – Jeg har en drøss med venner og det er alltid noen som kan stille opp.

______

Princess Alba Foundation P.A.F.

• Stiftelsen er en frivillig organisasjon som redder vanskeligstilte dyr og som tilbyr beskyttelse av dem.
• Stiftelsen er oppkalt etter hesten Alba som var det første dyret stiftelsen tok hånd om.
• Stiftelsen er politisk, religiøst og kulturelt uavhengig.
• Eksistensen er basert på frivillig arbeid, gaver og donasjoner.
• P.A.F. ble stiftet i april i år og skal i første omgang drive på i to år for å se om det er mulig å få virksomheten til å går rundt økonomisk og praktisk.
• Alle donasjoner går direkte til å redde dyr, sørge for mat, veterinær, hjem og evt. omplasseringer.
• Vil du hjelpe, praktisk eller med donasjoner, ta kontakt med Ann på tlf.: (0034) 634 386 397.
• Mer informasjon om organisasjonen finner du på Facebook.
•