Tøffe tider - Delfinene.. Aktive barn.. Dinosaurene.. Sollys.. Maten.. Bylufta

Amerikanske forskere ønsket å finne ut om og i tilfelle hvordan delfiner kan samarbeide. Derfor la de en spesiell boks i vannet blant seks delfiner. Inne i boksen var det mat. Boksen hadde et tau i hver ende. Når delfinene dro i tauene, åpnet boksen seg. To av delfinene skjønte fort at de måtte samarbeide, og dermed kunne de raskt åpne boksen sammen mange ganger. Etterpå delte de maten. Mens delfinene prøvde å åpne boksen, lagde de lyder. Forskerne tok opp lydene og fant ut at delfinene lagde mange flere lyder når to av dem jobbet sammen. Det virket nærmest som om delfinene brukte lydene for å samarbeide, omtrent som om de snakket sammen. Det forskerne fortsatt likevel ikke vet noe om er om lydene betyr noe spesielt eller om delfinene faktisk har et eget språk.

Å være fysisk aktiv kan hjelpe barn til å takle depresjoner. Det viser ny forskning. Tidligere har undersøkelser vist at voksne og unge som er fysisk aktive, har
mindre risiko for å utvikle depresjon, men først nå er denne sammenhengen undersøkt hos barn. En studie av 700 barn over en fireårsperiode viser at de kan få en slik effekt om de er fysisk aktive i en såpass sterk grad at de blir svette eller andpustne.
– Det å være aktiv, bli svett og herje gir ikke bare en fysisk helsegevinst. Det beskytter også mot depresjon, fastslår Tonje Zahl, doktorgradsstipendiat ved NTNU.
Barna i studien ble først undersøkt da de var seks år gamle og senere fulgt opp da de var åtte og ti år. Fysisk aktivitet ble målt med en avansert skritteller, og foreldrene ble intervjuet om barnas mentale helse. De fysisk aktive seks- og åtteåringene viste færre symptomer på depresjon da de ble undersøkt to år senere.

Visste du at vår tids fugler er dinosaurenes nærmeste gjenlevende slektninger? Faktisk regnes fugler som den eneste dinosaur-typen som fortsatt lever på jorda. De nå utdødde dinosaurene levde på jorda for mellom 66 og 230 millioner år siden, men det er fortsatt mange likheter mellom dinosaurene og dagens fugler. Derfor kan forskerne lære mye om dinosaurer ved å nettopp å studere fugler. Bl.a. antar forskerne at eggproduksjonen er ganske lik, og både dinosaurer og fugler har fargede egg og begge har ruget på eggene.
Men det er også en stor forskjell, for mens små fuglunger kommer ut av eggene mellom 11 og 85 dager etter at de er lagt, brukte dinosaurene mye lengre tid. Trolig helt opp til 180 dager, ifølge ny forskning. Forskerne har hatt et godt utgangspunkt for å komme fram til dette resultatet, for man funnet fossiler av to ekstremt godt bevarte dinosaur-embryoer. Dette er ikke-utklekkede dinosaurunger som har blitt begravd kort tid før de egentlig skulle ut av egget. Den ene typen var en planteeter som levde for mer enn 100 millioner år siden, den andre dinosauren er en nebbdinosaur. Dette dyret kunne bli ti meter lang og veie fire tonn som voksen. For å slå fast hvor gamle de ikke-utklekkede dinosaurene var, har forskerne undersøkt tennene på fossilene. Utfra dette kunne de slå fast at det ene embryoet må ha vært rundt tre måneder, nebbdinosaur-embryoet hele seks måneder!

Det er ikke bare å slutte å røyke eller å sørge for lavere blodtrykk som gir mindre risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag. Sola kan også være en svært viktig faktor, mener forskerne som har studert hvordan UVB-stråler fra sola påvirker immunforsvaret hos mus. En nylig publisert studie viser at UVB-stråling på huden regulerer aktiviteten til immunceller i kroppen, og dermed demper den karakteristiske betennelsen som gir farlige avleiringer i blodårene. Mus som ble behandlet med UV-stråling, fikk mindre åreforkalkning og færre hjerteproblemer enn normalt. Nå spekulerer forskerne på om lysterapi kan bli en ny metode for behandling og forebygging av hjertesykdom. Et annet kjent forhold synes også å bekrefte de nye funnene, for tidligere forskning har vist at risikoen for hjertesykdom er høyere i land langt nord i Europa – med mindre sol – enn i landene i sør – med mer sol. Mange eksperter har trodd at dette forholdet først og fremst handlet om mangel på D-vitaminer, men selv D-vitamintilskudd har ikke klart å redusere sykdomsrisikoene for hjertesykdom på samme måte som sollyset. Dermed må det altså handle om noe mer ved solas UVB-stråler.

Matinteresserte har ofte fått høre fra matskribenter og matjournalister at kjøtt og annen frossen mat blir best om det tines langsomt i kjøleskapet. Og at man derfor helst skal legge det frosne kjøttet i kjøleskapet dagen før. Nå slår forskere ved forskningsinstituttet SP Food and Bioscience i Gøteborg hull på den myten. Deres konklusjon er: Den beste måten å tine frossent kjøtt eller fisk på, er å legge maten i kaldt vann. Matvarene må selvfølgelig ligge innpakket, så ikke vannet trenger inn i maten. Forklaringen er enkel, for vann leder varme bedre enn luft. Og jo raskere mat tines, desto bedre blir den.
Frosne grønnsaker kan du gjerne tine ekstra raskt, ved for eksempel å legge dem i kokende vann. Eller i en kjele med kokende vann i bunnen og en grønnsaksrist over.
– Folk flest vet at mat bør fryses raskt ned. Men akkurat det samme gjelder ved opptining, sier forsker Susanne Ekstedt ved instituttet i Gøteborg. Det handler nemlig om å holde maten unna det vanskelige frysepunktet. For å være helt presis: Gradene rett under nullpunktet. For ved rett under null grader Celsius omdannes nemlig iskrystallene i maten aller mest. Da dannes de store iskrystallene som gjør aller mest skade på celler i matvarene. Ødelegges cellene i for eksempel kjøtt, mister matvaren evnen til å holde på veske etter at den er tint. Resultatet blir tørt kjøtt og slappe grønnsaker.

At vinteren er høysesong for luftforurensning, er noe mange vet. Det gjelder for mange byer både i Norge og i Spania. Men hvorfor? I Norge skyldes dårlig vinterluft ofte utslipp fra vedfyring og piggdekk. Særlig såkalte NOx-utslipp – verst er eksos fra dieselkjøretøy – en stor forurensningskilde. En annen viktig forurensningstype er svevestøv, gjerne fra trafikken.
– Men årstid og meteorologi spiller en stor rolle for luftkvaliteten, sier forsker Ingrid Sundvor, fra Norsk institutt for luftforskning: – Vinteren er verst fordi det oftere er værtyper som gjør at konsentrasjonene av forurensende stoffer blir høyere.
Noen ganger får vi såkalt inversjon over lengre tid, et værfenomen der temperaturen øker jo høyere du kommer i troposfæren og den kalde luften legger seg nærmest bakken. Siden kald luft er tyngre enn varm luft, er luftlaget med inversjon svært stabilt og fungerer som et slags lokk over byen. Dermed blir forurensningen nede ved bakken fanget der. Dersom inversjonen varer, vil luftkvaliteten bli stadig dårligere.

 

Kilder: forskning.no, Norsk institutt for luftforskning, NTB, nysgjerrigper.no.