Norsk forening Januar 2021

Foreningen åpnet igjen etter julestengningen den 11. januar.  

Hjertelig velkommen tilbake til oss.

Åpningstidene er hverdager fra kl. 12.00 til 17.00, lørdager fra kl. 11.00 til 15.00.

Mange har satt stor pris på å få komme til Foreningen i førjulstiden. Kjøkkensjef Helen Gusjås serverte julemat gjennom hele måneden fram til juleferien. På Facebook kunne vi følge med på bilder av både juletallerken, lutefisk, pinnekjøtt og julegløgg, og selvfølgelig bilder av fornøyde medlemmer og andre gjester. 

Selv julequiz ble det anledning til. Stor glede for gruppa Oso Polar, som ikke må forveksles med Fotballgruppa vår, som vant denne quizen. Denne gangen måtte gruppa Marco nøye seg med andreplassen.

Julaften åpnet Foreningen dørene for dagen. Omstendighetene gjorde at festlighetene startet tidlig og ble avsluttet kl. 17.30, da sangen fra Sølvguttene tonet ut. 

Gunnar Finholth ønsket trettien gjester og frivillige velkommen til denne tradisjonelle julefeiringen. Han startet også med å informere om restriksjonene rundt Corona.

Etter at sjømannspresten hadde lest juleevangeliet, ble middagen servert. Helen og Randi regjerte på kjøkkenet, mens Regina, Gunnar, Laila og Jarle serverte den deilige julematen: juleribbe, medisterkaker, pølser med tilbehør. Jarle hadde vært i Nordland og plukket multer i sommer, og gjestene fikk servert multekrem og krumkaker til dessert. 

Dessverre fikk ikke julenissen lov til å komme dette året. 

Foreningen retter en stor takk til alle som bidro til at julaftenen ble så vellykket. Alle var glade og fornøyde da de gikk hjem.

Mange ville sikkert komme tilbake til den planlagte nyttårslunsjen den 5. januar.

Tre av de frivillige: Gunnar, Laila og Randi.

Det lille intervjuet:

Fortelleren, skipper Tom Skattenborg fra Hvaler

Alle i det norske miljøet rundt Norsk Forening, kjenner Tom Skattenborg som kom hit som pensjonist i 2001. Etter hvert fant han Turid og slo seg ned i Fuengirola. Nå reiser han til Norge på ferie i stedet for omvendt.

Tom er vokst opp på Skattenborg på Kirkøy. Han forteller at han som ungdom kun hadde to valg. Enten kunne han bli sjømann, eller begynne å jobbe på Fredrikstad Verksted. Å flytte på hybel i Fredrikstad var uaktuelt, dermed valgte han sjømannslivet.

Han har gått gradene som messegutt, dekksgutt, jungmann, lettmatros, matros, styrmannsskole i Fredrikstad, styrmann, skipperskole i Tønsberg, og endte som skipper. Han fikk seile over hele verden på flere typer båter. Stykkgods, kontainer og tankbåter. Et halvår seilte han som styrmann på cruiseskipet Sagafjord, eid av Den Norske Amerikalinjen. Men dette livet var ikke noe for han. Som pensjonist derimot, er livet om bord på et cruiseskip noe av det han liker best. 

Tom sier han har ikke mye å fortelle fra sitt sjømannsliv, men det er ikke sant – han er ustoppelig når han kommer i gang.

Som 16-17 åring kom han for første gang til Coney Island i Brooklyn og berg-og dalbane og alle andre forlystelsene der er helt uforglemmelige opplevelser. 

Som 18 åring skulle skipet hans til Kirkenes med varer. Det var to statsloser ombord, en ung og en gammel. Gammellosen lå og sov mens den nye losen tok feil lei og de styrte i god fart mot Murmansk. I siste øyeblikk ble gammellosen vekket, og skipet ble snudd. Tom husker enda spenningen de alle følte. Det kunne blitt en alvorlig sak. Som både styrmann og skipper kom han senere til Murmansk flere ganger.

En annen gang havnet han som styrmann og den unge telegrafisten om bord i fengsel midt på natta i New Orleans. De fikk et uhyggelig minne å ta med seg. Noen hadde sett at de tisset ute, en forferdelig ting å gjøre. For å få en celle for seg selv, måtte de ha 50 dollar som politiet kunne stikke i egen lomme. De hadde bare 20 dollar og havnet i en overfylt celle med tolv andre. Det var et fryktelig liv der, varmt og lufta full av røyk. Noen lå på gulvet og de som røkte, stumpet sigarettene og tisset på de stakkarene som ikke kom seg opp. Luften var så dårlig, at den unge telegrafisten trodde de skulle dø. Tom kunne trøste med at nei, dette klarer vi. Dagen etter kom folk fra båten og løste dem ut.

Tom forteller om god kontakt med sjømannskirkene. Spesielt husker han den flotte sjømannspresten Leif Ågaard, kjent motstandsmann under siste verdenskrig. Han holdt til i Hong Kong. Kirken der hadde egen båt og presten tok kontakt med de norske båtene som lå ute på reden. Han hadde til og med kjøpt skipperlue maken til den Tom som skipper hadde. Ågaard kom alltid om bord og hilste og snakket med alle. Kokken passet på at det var kjøttkaker til middag når han kom. Han elsket kjøttkaker og spiste flere steder ombord. Så ble kirkens båt fylt opp med de som ville i land, og der ventet en buss på dem. Underveis stoppet Ågaard bussen og sa at her kunne de de som skulle til gledeskvarteret gå av. Som regel ble alle med til kirka. Her kunne de telefonere hjem og få alt nytt hjemmefra, og ikke minst ha det hyggelig.

Tom og Turid bor like i nærheten av Norsk Forening. De spiser lunsj/middag der kanskje flere ganger i uka og liker å prate med kjente som også besøker Foreningen vår. Tre ganger i uka spiller han boule. I år ble ferien i Norge ekstra lang p.g.a. Covid-19 smitten både i Norge og Spania. Men de kom på plass igjen   og gleder seg til å feire julaften i Foreningen i år også.