Pass på naturens små farer

Vanligvis kan man uten bekymring la hunden eller katten gå fritt omkring i naturen i Norge – vel og merke der det er tillatt. Her i Spania kan man også til en viss grad føle seg trygg. Det er likevel noen ting man må være oppmerksom på når man slipper kjæledyret ut i naturen. Faren for insekter som kan spre forskjellige former for sykdommer finnes på hele den iberiske halvøya, og selv om et insektbitt ikke alltid trenger å føre til alvorlige konsekvenser for hunder eller katter, bør man være oppmerksom på farene.

Vær oppmerksom på huggormebitt
Det er for øyeblikket høysesong for slanger. Om dagen ligger de ofte i sola og varmer seg, mens de om natten er aktive og jager føde, slik som mus og andre smådyr. Slanger har en god luktesans, og de beveger seg utrolig raskt i alt terrenget. Dessuten er de gode til å svømme og til å klatre i trær. I Spania finnes det, som i Norge, både huggormer og slanger, og her må man passe på. Hvis kjæledyret ditt blir bitt av en huggorm, er det viktig at bittet behandles raskest mulig fordi det er giftig. Man bør uten tvil raskt kontakte en dyrlege dersom man har mistanke om at katten eller hunden har blitt bitt av en huggorm. Det er mest vanlig at valper og kattunger blir bitt, og for det meste biter huggormen i områder rundt hodet eller potene. Det kan være vanskelig å oppdage bittet, men området rundt bittet vil få en hevelse, samtidig som dyrets helse blir påvirket. Etter noen dager kan området rundt bittet ha fått en så sterk hevelse at det kan være vanskelig å få øye på bitemerkene. Giften påvirker kroppens vev, og bittet og området rundt bitter får kraftig hevelse og blir rødt. Giften fra en huggorm har en svært kompleks sammensetning, og den inneholder forskjellige enzymer som ikke bare påvirker huden rundt bittet, men hele kroppen. Fra bittet sprer giften seg til de andre delene av kroppen og produksjonen av bl.a. histamin og andre kjemiske stoffer settes i gang. Dette kan i verste fall føre til indre blødninger og sjokktilstander med skader på indre organer som nyrer, lever og hjertet. Det er likevel ikke bare huggormens gift som er farlig. Gifttennene er nemlig også fylt med bakterier.

Behandling
Et bitt fra en huggorm er altså ikke nødvendigvis livsfarlig for et kjæledyr. Risikoen minskes betydelig dersom hunden eller katten behandles hos dyrlege raskest mulig etter bittet. Behandlingen består hovedsakelig i intravenøse kortisoninjeksjoner, intravenøst drypp med antibiotika. På grunn av det subtropiske klimaet her i landet behandler man ikke huggormebitt med serum.
For å hemme giften anbefales det å legge på en bandasje på bittet, samt å holde den utsatte kroppsdelen i ro. Giften sprer seg nemlig mye raskere gjennom blodårene dersom dyret rør seg. Dessuten minskes ettervirkninger som blødninger tilsvarende. Det beste er å la den bitte kroppsdelen i ro. Tiltak som å legge på trykkbandasje eller å skjære i bittet for å suge ut giften, anses i dag ikke som effektive eller anbefalte metoder.
Det er vanlig at spesielt hunder stikker snuten sin i alt fra bikuber, maurtuer og lignende. På mindre enn en halv time kan bitt og stikk fra disse opplevelsene føre til voldsom oppsvulming som gjør hundens hode så stort som en fotball, øyelokkene hever seg så mye at man knapt kan se øynene på hunden, og leppene blir store og tykke. Her er for det meste snakk om en allergisk reaksjon som følge av insektbittet, men ofte tolkes reaksjonen som et huggormebitt. Likevel må man huske på at et huggormbitt sjelden svulmer opp så raskt.

Susanne Kamu, Skandinavisk Smådyrklinikk
Autorisert dyrlege, D.V.M
contact@petvetkamu.com
www.petvetkamu.com
Tlf. 952 667 333