Kjære leser: ”Follow the money”

Den klassiske uttalelsen fra filmen om Watergate-skandalen (”Alle presidentens menn”) i USA på 1970-tallet, har i ettertid blitt et slags mantra for journalister som vil avsløre korrupte politikere og deres maktapparat.

I USA førte Watergate-skandalen til at president Nixon ble tvunget til å gå av etter at storavisen Washington Post og journalistene Bob Woodward og Carl Bernstein avslørte at presidenten selv var involvert i innbrudd og forsøk på avlytting av politiske motstandere i det demokratiske partiet.

De to journalistene fikk uvurderlig hjelp fra en hemmelig kilde – ”Deep throat”. Det var denne kilden som ledet de to journalistene på riktig vei, bl.a. ved uttalelsen om å finne ut hvor pengene fant veien.

Det er nærliggende å trekke fram ”Follow the money”-uttalelsen når kriserammede Spania nå har fått nok en politisk skandale i fanget.
Denne gangen handler det om påstander om ulovlige milliongaver fra store og tunge næringslivsaktører til regjeringspartiet Partido Popular (PP). Det var avisen El País som helt i slutten av januar sprakk saken som har sendt sjokkbølger gjennom det spanske samfunnet.

Selv om vi fortsatt er tidlig i prosessen og mange forhold synes uavklart, er det nok å gripe fatt i: Hvorfor skal store spanske entreprenørselskapene i perioden 1990 til 2008 ha gitt ulovlig store pengegaver til PP? Hva ville de ha til gjengjeld? Hvorfor er flere av de glade giverne i entreprenørbransjen de samme som er mistenkt i en annen alvorlig korrupsjonssak, Gürtel-saken? Hva var hensikten med å gjemme unna 22 millioner euro i Sveits, osv.

Ifølge de håndskrevne og uoffisielle regnskapene til partiets daværende kasserer Luis Bárcenas som El País hevder de sitter på, skal både statsminister Mariano Rajoy og PPs generalsekretær ha fått penger av gavene som partiet mottok. Er de samlede utbetalingene til de to og til eventuelt andre partitopper oppgitt til beskatning? Det synes dessuten nærliggende å sette spørsmålstegn ved om det finnes flere hemmelige regnskaper og bankkonti i PP.

Allerede på dag tre i El País´ avsløring dukket det opp forhold som knytter den nye saken enda tettere til Gürtel-saken. El País skrev 2. februar at politiet bekrefter at dagens helseminister Ana Mato mellom 2000 og 2004 mottok luksusgaver og flere reiser betalt av næringslivstoppen Francisco Correa som har sittet fengslet og betalt klekkelige bøter for sin rolle i nettopp Gürtel-saken.

Etter hvert som opprullingen av saken fortsetter, vil kravene om opprydning, åpenhet og hoderulling trolig bli sterkere. På sosiale medier samlet organisasjonen ”Change.org” i løpet av drøyt ett døgn mer enn 500.000 underskrifter til støtte for kravet om at statsminister Rajoy må gå av.

Det kan bli hard tak internt i Partido Popular. Alt tyder nemlig på at det må være et sentralt partimedlem som har gitt avisen El País tilgang til de avslørende partiregnskapene. Men hvem?

I desemberutgaven i fjor brakte vi en større artikkel om korrupsjonen i Spania. Vår journalist Jette Christiansen skrev følgende:
”Korrupsjon er fortsatt en av de største svakhetene i det spanske demokratiet der den gjennom lang tid har gitt rikelig med anledninger til sosial alarm.
Alarmerende er det også lenger oppe i det politiske og sosiale hierarkiet der navn som Iñaki Urdangarín (kongens svigersønn), Francisco Camps (tidl. president for Valencia-provinsen) og Jaume Matas (tidlig. president for øygruppa Balearene) på grunn av anklager om korrupsjon, er faste innslag i nyhetene (…).”

Statsminister Mariano Rajoy lå påfallende lavt den første tiden etter avsløringene om de ulovlige pengegavene. Først etter tre dager sto han fram og hevdet at han aldri, verken i eller utenfor PP, har mottatt svarte penger. Det må nok mye mer til for at Spania ikke skal miste troverdighet som seriøs og demokratisk aktører både innenfor EU og i verdensøkonomien. Rajoy har ingen tid å miste.