Hvem kan spanjolene stole på?

Ferske tall viser at nedgangen i spansk økonomi er større enn tidligere anslått. Nå mener regjeringen i Madrid at den samlede produksjonen – bruttonasjonalproduktet – i år vil falle med 1,3 prosent mot tidligere anslått 0,5 prosent. Samtidig har arbeidsledigheten allerede passert 27 prosent og vil trolig holde seg over 25 prosent de to neste årene, melder nyhetsbyrået AP.

Det hadde kanskje vært lettere om den spanske nasjonen hadde hatt ledere som tok ansvar i en tung tid. Isteden opplever spanjolene at de blir sviktet. Til og med av kongen og kongehuset som ble så populært da Spania på syttitallet og tidlig åttitall – etter diktatoren Francos død – skulle finne veien mot et sterkt og levedyktig demokrati. Fra å være en av verdens mest populære monarker, mener i dag nesten halvparten av spanjolene at Juan Carlos bør abdisere til fordel for kronprins Felipe. Ifølge den samme meningsmålingen oppgir rundt en tredel av spanjolene at hele kongehuset bør abdisere og at landet blir republikk.

Kongen har selv bidratt til at populariteten er på et bunnivå. Etter fjorårets afrikanske elefantjakt sammen med sin tyske elskerinne, har mange spanjoler snudd kongen ryggen.

Men det stanser ikke her. Kongens svigersønn Iñaki Urdangarin er siktet for omfattende pengejuks i forbindelse med driften av en ideell og ikke-kommersiell organisasjon. Hva som er hans kones, Prinsesse Cristina, rolle i disse underslagene, er fortsatt uavklart. Men på slottets hjemmesider har man nesten helt kastet svigersønnen ut fra det gode selskap. Sikkert i et håp om at kongehuset ikke skal bli dratt ytterligere ned i søla dersom eller når svigersønnen måtte få en fellende dom mot seg.

Men politikerne da? De tror vel spanjolene på? Nei da! Statsminister Mariano Rajoy og hans Partido Popular (PP) som vant valget med god margin i november 2011, raser også på meningsmålingene og er nå snart like lite populære som sine politiske motstandere i det tidligere regjeringspartiet PSOE.

Årsaken er håndteringen av den økonomiske krisen. Siden den knusende valgseieren har Rajoy brutt samtlige av sine valgløfter, mens hundretusenvis av mennesker er kastet ut av boligene sine og arbeidsledigheten stadig setter nye rekorder.

Hadde det bare stanset der, kunne Rajoy og PP kanskje ikke hatt det så ille, for spanjolene er et tålmodig folk som vet at noe må ofres for å komme igjennom krisa.

Avisen El País kunne i slutten av januar avsløre det som bare kan karakteriseres som grov økonomisk utroskap innad regjeringspartiets egne rekker. Her har PPs egne tillitsvalgte i flere år fått ekstra økonomisk godtgjørelse fra et uoffisielt ”B-regnskap” som partiets tidligere kasserer Luis Bárcenas voktet over. Bl.a. gjaldt det partilederen selv. At Bárcenas selv lurte unna 27 millioner euro på hemmelige bankkonti i Sveits, hører også med til historien.

Mens statsminister Mariano Rajoy forlangte offer fra det spanske folket og kutt i lønningene til offentlige ansatte og til spanske folkevalgte, nøt han selv godt av hemmelig lønn fra ”B-regnskapet”.

Kan man stole på slike folk? Nei, svarer spanjolene og sender Rajoy i fritt fall nedover på meningsmålingene.

Hva så med EU? Stoler spanjolene på unionen? Svaret fra hele 72 prosent av spanjolene er NEI, ifølge EUs eget meningsmålingsinstitutt Eurobarometer. Instituttet har gjennomfør spørreundersøkelser i de seks største medlemslandene i EU i 2012.

Av landene som er med i undersøkelsen, er det i dag spanjolene som har minst tiltro til EU. Fra forrige undersøkelse i 2007, har spanjolenes mistillit til EU økt fra 23 prosent til altså 72 prosent. Bare 20 prosent av spanjolene ”tenderer i dag til å stole på” EU. Men også i det rike Tyskland og Storbritannia er mistilliten til EU stor; henholdsvis 59 og 60 prosent, skriver den britiske avisen The Guardian.

– Den europeiske drømmen trues av populistiske og nasjonalistiske krefter, mener EU-kommisjonens president José Manuel Barroso, mens både spanjoler, briter og tyskere, politikere og analytikere fortvilet leter etter politiske grep som kan gjenreise tilliten til EU og få fart på de nasjonale økonomiene. La oss håpe de raskt finner svaret, for hvis ikke kan både Spania og EU gå en mørk tid i møte.

Av Arne Bjørndal
arne@norrbom.com