Møt kunstneren Svanhild Stub - Nytt liv i Spania

 

– Det er jo ingen hemmelighet at det var mange sjømenn innom kysten i Norge. Kanskje er det noen spanske aner langt tilbake i slekten min, ler Svanhild.

Vi har tatt turen til fjellandsbyen Mijas Pueblo, et av yndlingsstedene hennes her på Costa del Sol. – Jeg falt umiddelbart for sjarmen, lyset, utsikten over Fuengirola og kysten. Det er jo umulig å ikke bli inspirert her.

 

Vi går litt utenom turistløypen og vips har Svanhild stukket hodet inn i Museet «Centro de Arte Contemporáneo de Mijas». -Blir du med inn og ser? spør hun. – Det er utstilling med Picasso og Dalí! Klart jeg sier ja, det er jo ikke hver dag man blir guidet rundt på kunstutstilling av en ekte kunstner. Hun er lysende engasjert der vi rusler rundt og ser på de ulike bildene, og Svanhild forteller entusiastisk hva hun liker best med de ulike bildene og teknikkene.

 

Etterpå tar vi en prat på La Martina, en sjarmerende liten bar/café. – Jeg trives så godt her i Spania. Jeg er ingen A4-person, har alltid gått mine egne veier og er ikke redd for å si hva jeg mener, så her føler jeg meg fri til å være meg selv.

Hun omtaler seg selv som en nomade – og har bodd en rekke steder. Hun er oppvokst på den lille øya Frøya ytterst i Trondheimsfjorden, men har også bodd i Orkdal, Meldal, Soknedal, Tydal, Bergen, Lillehammer, Kjøllefjord i Finnmark, på Gran Canaria – og nå i Fuengirola på Costa del Sol.

 

På en ferietur til Kanariøyene med de to barna sine for 25 år siden møtte hun en hyggelig spanjol, og de delte flere fine år sammen i den frodige landsbyen Temisas i fjellsiden – også kalt Gran Canarias ukjente perle. Her dyrket de blant annet avokado og appelsiner. Hun må le litt over at ordet «økologisk» har kommet på moten i Norge, ettersom det er mange år siden de selv drev med økologisk landbruk. De flyttet senere tilbake til Norge da barna ønsket å bo nærmere faren sin, og skjebnens ironi har det til at spanjolen ble værende i Norge, mens hun selv nå har flyttet til Spania. Hun har fortsatt god kontakt med den tidligere «svigerfamilien» sin og venner fra Kanariøyene.

 

I Norge fant hun senere kjærligheten på ny, og bodde 20 år i Orkdal. Her var hun svært aktiv i kunstforeningen, og holdt keramikkverksted ved Strandheim Kunst- og Kultursenter, og nøt fine turer i skogen og i fjellet.

 

Da samboeren hennes døde av kreft for 12 år siden valgte hun å flytte tilbake til barndomshjemmet på Frøya. Her flyktet hun inn i kunsten, og har produsert en rekke verk.

 

– Jeg har alltid likt å tegne og male. På skolen var jeg så heldig å ha en kunstner som lærer, og jeg ble oppmuntret og følte en veldig mestringsfølelse. Kunsten har siden fulgt meg hele livet.

 

Jeg spør henne hvor hun har fått talentet fra, og hun kan røpe at moren var flink til å tegne – men det fant hun først ut senere i livet. Det er også to kunstnere i Bergen med familienavnet Stub. – Og faren min er god til å strikke sokker, riktignok uten hæler. Men strikketalentet hans skyldes nok først og fremst at tyskerne stengte sløydsalen under krigen, så også guttene måtte ha håndarbeid på skolen. Jeg har videreført strikkeinteressen, og kobler gjerne av med strikketøyet mens jeg ser en film eller hører på en lydbok.

 

Hun elsker naturen i Norge og på Frøya, og kan savne norsk vinter med snø og skiturer i marka. Hun har en rekke gode minner fra Frøya der hun nøt livet med de to blandingshundene Tara og Blanca, som begge ble 15 år gamle, og nabokatten som en dag valgte å slå seg til permanent hos Svanhild.

 

– I Norge var jeg lærer i design og håndverk på videregående- og ungdomsskolen i en årrekke. Dessverre satte revmatisme og hjerteproblemer en stopper for yrkeskarrieren, og dermed egnet jeg meg fullt til kunsten.

 

I en periode da helsen var veldig dårlig, bestemte hun og datteren Torunn seg for å reise til Spania. Datteren jobbet i Nordsjøen og hadde flere uker fri i strekk etter arbeidsperiodene. De utforsket hele Andalucía, og valgte å ha base i Fuengirola – utelukkende fordi byen var flat, og Svanhild hadde vondt for å gå. Og det var altså her hun skulle føle seg hjemme.
Hun leide seg leilighet i Fuengirola, og begynte å ta et halvår i Spania og et halvår på Frøya. Da hun leide ut huset i Norge averterte hun etter leieboere som ville leie med katt. Leieboerne falt pladask for katten, og adopterte den senere med seg til Asker. Det passet perfekt for Svanhild, som nå bestemte seg for å flytte fulltid til Spania.

 

Det satt langt inne å selge barndomshjemmet. Hele fem år brukte hun på prosessen, og hun veide stadig for og imot. Foreldrene hennes bor fortsatt på Frøya, og det var ikke lett å flytte fra dem. – Men jeg må tenke på min egen helse også, sier Svanhild. – Man vet aldri hva som skjer i morgen, og jeg må leve mens jeg kan. Forhåpentligvis vil både sønnen Eirik og datteren Torunn komme jevnlig på besøk.
– Varmen gjør meg så godt, og jeg har kunnet redusere medisinene. Det føles helt fantastisk!

 

Svanhild jobbet lenge med keramikk før hun begynte å male for fullt. Hun har vært innom en rekke ulike uttrykk og utvikler seg kontinuerlig. Hun kan ikke sette sin egen kunst i bås, men det nærmeste vil nok være genren abstrakt. – Jeg lar meg i stor grad inspirere av naturen, og liker å male både trær, dyr og fugler i tillegg til helt abstrakte bilder. Fellesnevneren er nok farger, enten det er snakk om tusj eller malerpenselen som svinger seg. Hun tryller frem både duse penselstrøk i form av akvarell, skarpe tusjtegninger og fargesterke akrylmalerier. – Å male er som å spise potetgull. Jeg kan bare ikke stoppe, ler Svanhild.

 

Hun kan jobbe alt fra dager, til uker og av og til måneder med et bilde. – Jeg vet aldri hva jeg skal male når jeg begynner. Det er det som er så spennende, det bare kommer frem av seg selv. Av og til jobber jeg lenge med et bilde, og kan male over og begynne på nytt hvis jeg ikke umiddelbart blir fornøyd. Jeg kan holde på med flere malerier i samme periode, og da går jeg stadig og tenker på de ulike motivene. Men jeg fullfører alltid maleriene mine.

 

– Jeg liker å lære bort ulike teknikker, jeg er jo utdannet lærer. Gjennom årene har hun holdt utallige utstillinger, og har blant annet hatt eget atelier i Trondheim hvor hun har holdt kurs og lært bort hemmelighetene sine. – Jeg deler gjerne, folk finner uansett sin egen stil og sitt eget særpreg, så jeg er ikke redd for at det skal bli kopier av mitt arbeid. Lite føles bedre enn å oppmuntre og gi andre mestringsfølelse gjennom kunst.

 

For å holde koken oppsøker Svanhild stadig nye miljøer for å hente påfyll. Jeg går gjerne rundt alene og suger til meg inntrykk. Det kan være så enkelt som å ta en kopp kaffe et nytt sted, dra på en teaterforestilling eller blueskonsert. – Jeg var nylig på flamenco ballett og lot meg trollbinde av de vakre kjolene, smiler hun. Mens vi snakker tikker det stadig inn nye meldinger på mobilen hennes. Hun har rukket å få et stort nettverk her i Spania, og blir stadig invitert med ut av nye og gamle venner. Både norske, svenske, danske, engelske, spanske og latinamerikanske bekjentskaper. – Jeg er veldig sosial av meg, men har også behov for alenetid. Det er så enkelt å komme seg ut å gjøre ting her på Solkysten.

 

– Når jeg maler hører jeg gjerne på progressiv rock, og Bob Dylan og David Bowie er blant favorittene. Jeg kan fint høre på Heavy Metal ellers, men ikke når jeg maler.

 

Denne høsten tok Svanhild turen til Chefchaouen i Marokko. Hus, trapper og dører er blåmalte, og kalles Marokkos blå perle. Turen var i regi av en annen norsk kunstner, og de var en liten gruppe på fire som dro av sted. – Jeg ble så positivt overrasket over hvor åpne marokkanerne var, forteller Svanhild. De fleste snakket flere språk, og vi ble ønsket varmt velkommen og tatt så godt vare på. Hun tar frem mobiltelefonen sin, og jeg får se en rekke vakre bilder av både den blå byen, samt bilder som Svanhild malte mens hun var der. – En slik tur kan varmt anbefales, smiler Svanhild.

 

Planen er foreløpig å bli i Spania i uoverskuelig fremtid. – I hvert fall til jeg eventuelt skulle bli pleietrengende, men kanskje jeg blir da også. Min opplevelse av det spanske helsevesenet er utelukkende positivt. – Jeg lever godt og enkelt på uførepensjon her, og det føles fritt og lett. Her kan man gå i småsko året rundt, og helsen er mye bedre. I Norge måtte jeg pent ligge inne det meste av vinteren på grunn av revmatismen. Jeg er ikke rik på materielle ting, og solgte unna og ga bort mye da jeg flyttet. – Jeg har jo egentlig ikke følelser knyttet til ting, men heller til mennesker, kulturer, opplevelser og kunst.

 

– Jeg er fortsatt veldig glad i Norge, og til sommeren har jeg bestilt billetter til Cat Stevens konsert i Trondheim. Nærmere bestemt 30. juli i Borggården utenfor Nidarosdomen. Det blir skikkelig stas!

 

Fra 1.mai går kontrakten på den nåværende leiligheten hennes ut, så hun er på jakt etter en leilighet eller hus med uteplass og plass til atelier. Så kjenner du til noe til leie eller til salgs i Fuengirola eller Mijas Pueblo – ta gjerne kontakt, smiler hun. Du finner meg på Facebook: Svanhild Stub, Abstract Art

 

 

Om Svanhild Stub
Kunstner.
Tidligere lærer i design og håndverk i ungdomsskolen og videregående skole.
Utdanning: Lærerutdanning ved Universitetet i Trondheim, kunsthistorie og nordisk litteratur, teknisk tegner, keramiker og har tatt en rekke ulike linjer ved husflidskolen i Soknedal.
Facebook: Svanhild Stub, Abstract Art

 

Kurs og Workshops
Svanhild lærer gjerne bort en rekke ulike teknikker, og holder jevnlig kurs og workshops. Lyst til å hente frem din indre kunstner? Kontakt Svanhild for å diskutere muligheter.

 

Svanhilds Costa del Sol favoritter
• Mijas Pueblo – Den vakre fjellandsbyen og fantastiske utsikten inspirerer henne.
• Málaga – Den neste kulturhovedstaden med sine gallerier, museer og festivaler. Katedralen er vel verdt et besøk.
Fuengirola – Byen byr på mer enn hva man tror ved første øyekast. Jeg styrer unna de typiske turiststrøkene, og finner heller bakgårdsperlene i den eldre delen av byen.

 

Hva er abstrakt kunst?
Abstrakt kunst er en kunstbetegnelse som benyttes om nonfigurativ kunst, det vil si malerkunst eller skulpturer som ikke forestiller eller etterligner gjenstander.