Månedsmagasinet på Costa del Sol
Ca. åtte av ti personer i Skandinavia har symptomer på stress. Man kan vel godt si at det har blitt nærmest en vane for oss å ha det travelt, men er det nå så sunt for vårt indre system?

 
Det verste er jo når vi bare fortsetter og plutselig ikke kan stoppe igjen. Kanskje merker du det? Du føler først at du har kontroll på det og kan fortsette, deretter blir det mer en kontrollgreie for deg, for at tingene skal gå på skinner, så blir du avhengig av det, og til slutt kan du ikke bryte den onde sirkelen.
 
Kanskje har dine nærmeste sagt at du skal stoppe, nevnt at du har endret deg, er mer irritert, sur og vanskelig, og kanskje føler du deg ikke lykkelig lenger?
 
Er dette deg? Så les gjerne videre, vi har nemlig tenkt å gi deg litt inside-information.
 
De to forskjellige stress-typene
Du kjenner til det akutte stresset, som også kalles det sunne stresset. Det er det stresset som du merker når du ser at du holder på å få en parkeringsbot, ditt barn holder på å løpe ut i veien, eller når du er sent ute til et møte.
 
Kronisk stress er til gjengjeld nedbrytende for kroppen din. Det er en stressform du har vært i alt for lenge, kanskje i årevis. Det er det stresset som du kan merke innvendig, kanskje som sitring, hjertebank, nervøsitet, kontroll, hodepine etc. Det er ofte stress på celleplan, som gir frie radikaler, og er vanskelig å bryte ut av igjen. Et eksempel kunne være at du har en fridag med din familie, men du kan simpelthen ikke slappe av og roe ned i kroppen – du stresser, ditt nervesystem er på overtid, og du tenker hele tiden – også selv om du ikke skal gjøre noe. Ofte er dette stresset startet av eksterne faktorer som sjokk, tunge arbeidsbyrder, arbeidsmiljø, økonomi, sykdom i den nærmeste familie eller noe annet.
 
Dine binyrer og stresshormoner
 
Dine binyrer er de to kjertlene som overordnet styrer dine stress hormoner. De sitter i korsryggen din, rett over nyrene. De er med på å styre din væske- og saltbalanse, din evne til å reagere på fare, ditt blodtrykk, immunforsvar og mye mer.
 
Binyrene følger signaler fra hypothalamus og hypofysen, de er ansvarlige for utskillelsen av ​​kortisol, en type essensielt glucocorticoid steroidhormon, som også kalles “stresshormonet», da det aktiveres under ‘kamp og flukt’. Kortisolnivåene er høyest om morgenen rundt kl. 6.00-7.00 og lavest om natten. Kortisol har avgjørende betydning for en rekke av kroppens funksjoner, bl.a. å regulere kroppens vann, salt, fett, karbohydrat og protein balanse.
 
Kortisol hjelper deg med:
¥ Å holde deg våken og oppmerksom
¥ Gir energi og overskudd
¥ Holder stoffskiftet i gang (det hjelper med å forbrenne fett til energi)
¥ Balansere blodsukkernivåene (da det gir cellene muligheten til å oppta og bruke glukose til energi)
¥ Reduserer inflammasjon og hjelper med helbredelse
¥ Balansering av væskenivåer basert på salt og vann-inntak
¥ Bidrar til kontroll over blodtrykket
¥ Hjelper med mange kognitive prosesser som læring, hukommelse og formulering
¥ Tillater oss å reagere på og unnslippe oppfattede farer
¥ Hjelper med å utvikle fosteret under graviditeten
 
Ved fysisk eller følelsesmessig stress, en dårlig livsstil, for lite søvn eller sykdommer og infeksjoner får binyrene beskjed fra hypofysen via hormonet Adrenocorticotropic-hormon (ACTH) at de skal pumpe ut mer kortisol enn
normalt.
 
Problemet med kortisol og kronisk stress er at vi ikke lever i steinalderen lenger. Vi møter ikke en løve eller bjørn i vårt dagligliv som vi skal kjempe mot, men vi møter i stedet for daglig store forhindringer, problemer og utfordringer, som skal løses på beste vis. Dette kan sette kroppen i ‘ kamp/flukt system’. Sensoriske nerveceller passerer oppfattelsen av ​​en trussel eller stress fra miljøet til hypothalamus i hjernen. Dette signalerer hypofysen, og binyrene begynner å produsere mer kortisol. Ifølge en undersøkelse foretatt av Genetics Learning Science Center er det å ha høye nivåer av kortisol nedbrytende for kroppen, da det aktiverer kamp eller flukt systemet og midlertidig lukker normale reproduktive, fordøyelses- og immunfunksjoner.
Hvis denne syklusen fortsetter for lenge, ​​blir en person mer mottagelig for alle former for sykdommer, infeksjoner og hormonelle problemer.
 
Tegn fra kroppen, når vi har for høye nivå av kortisol:
¥ Vektøkning, især rundt midjen og kinnene/kjevene
¥ Humørsvingninger og økt angst
¥ Tretthet
¥ Problemer med å sove normalt
¥ Uregelmessige perioder og fruktbarhetsproblemer, samt nedsatt sexlyst (kronisk stress tvinger pregnenolon/progesteron til omdannelse av kortisol, som er avgjørende for omdannelse til DHEA og østrogen)
¥ Høye blodtrykksnivåer (kortisol innsnevrer arteriene, mens adrenalin øker hjertefrekvensen)
¥ Akne eller andre endringer i huden
¥ Høyere risiko for osteoporose (kortisol kan nedsette hormoner som østrogen, hvilket er viktig for knoklenes helsetilstand)
¥ Muskelsmerter og generell smerte
¥ Endringer i libido på grunn av endringer i østrogen eller nedsatt testosteron
¥ Overdreven tørst
¥ Økt vannlating
¥ Høyere mottakelighet for infeksjoner (stressresponsen kan senke immunsystemfunksjonene)
 
Årsaker til høye kortisol- nivå
Kortisol har tendens til å øke, ettersom kroppen oppfatter stress. Alt som utløser en negativ tankegang – ting som angst, bekymring, sinne eller frustrasjon – bidrar til høye kortisolnivå. Medisiner, betennelse, dårlig søvn og en dårlig kost kan også utløse høye kortisolnivå ved å endre hormonbalanser og påvirke immunsystemet negativt.
Det er viktig å leve livet, og den måten vi ser virker best er helt klart å ta noen forholdsregler! Kortisol er ikke problemet, vi har bruk for det, og skal bare gjøre det til en medspiller. Kjemisk medisin, mangel på mosjon, bearbeidede matvarer og høye stressnivå kan gjøre at vi lever i en stressituasjon med for mye kortisol i blodet.
Uansett hvordan det ser ut i ditt liv, så er det ting du kan gjøre, som å jobbe med kortisolsenkende teknikker som mindfulness, mosjon og en kost som er rik på ferske grønnsaker, rent protein og frukt.
Kortisol er en nødvendighet for livet og hjelper med å holde oss motiverte, våken og lydhør overfor vår omverden!
 
Hold dine kortisolnivå i sjakk
 
1. Et balansert blodsukker
Et ustabilt blodsukker, især hypoglykemi (lavt blodsukker) som binyretypen ofte lider av og høyt nivå av inflammasjon kan bidra til høye kortisolnivå og andre hormonelle ubalanser. Nøkkelen til å avbalansere hormoner er blant annet å skifte retning og spise en anti-inflammatorisk kost som er lav på bearbeidede matvarer og høy på antioksidanter, fibre og essensielle næringsstoffer.
Noen av de mest nyttige matvarene for å senke kortisol og stabilisere blodsukkeret omfatter grønnsaker, frukter, kokos eller olivenolje, nøtter, frø, magre proteiner som egg, fisk og kjøtt fra gress-spisende okser samt probiotiske matvarer (kombucha, kefir eller biologisk dyrkede grønnsaker). Dette vil gi binyrestøtte, så du kan opprettholde en sunn vekt, øke energien om dagen og hjelpe deg med å sove bedre om natten.
 
2. Reduser stress
Meditasjon eller “mindfulness» har vist seg å hjelpe med å trene hjernen og kroppen med å slukke stressresponsen og fremme avslapning. Mange undersøkelser viser at daglig ro eller meditasjon på 15 til 30 minutter kan tilby betydelige reduksjoner av kortisol. Bruk av meditative metoder kan også forbedre hjernens og hjertets helse, mens du styrker ditt immunforsvar.
 
3. Tren regelmessig
Ifølge forskning utgitt av Harvard Medical School er regelmessig mosjon (ca. 30 til 60 minutter de fleste dagene i uken, avhengig av intensiteten) en av ​​de beste måtene å håndtere stress og balansehormoner på, sove bedre og hjelpe normale metabolske funksjoner (som f.eks. balansering av blodsukkernivå). Nøkkelen er å unngå overtrening, hvilket faktisk kan medføre at mer kortisol frigis.
Mosjon hjelper kroppen din til å håndtere stress bedre og støtter ditt autonome nervesystem (det som styrer stress og avslapning). Det betyr at neste gang dine stresshormoner stiger på grunn av en oppfattet trussel, er du i bedre stand til å redusere kortisolnivåene, da din kropp blir bedre til dette under fysisk aktivitet.
 
4. Bruk av adaptogene urter og superfoods
Urter kan hjelpe til med å senke kortisolnivåer, balansere hormonene og redusere inflammasjon på grunn av deres sterke antioksidante- antivirale og antibakterielle virkninger. De har naturlige antidepressive virkninger, gir mer energi og hjelper ved å balansere blodtrykk og blodsukker.
Det er minst 16 forskjellige dokumenterte adaptogene urter som kan hjelpe med å senke kortisolnivået.
 
De beste er:
– Ginseng – (Panax ginseng) Forskning har vist at ginseng kan forbedre mental yteevne og din evne til å motstå stress. Den har også antioksidante og antidepressive virkninger og kan naturlig redusere blodtrykk og blodsukker.
– Ashwagandha – Ashwagandha kalles ofte indisk ginseng, det øker ditt immunforsvar, lindrer angst og hjelper kroppen med å senke kortisolnivået.
– Astragalus – øker mengden av ​​anti-stress forbindelser som vår kropp bruker til å reparere og forhindre stress-relaterte skader.
– Lakridsrot – kan øke energi og utholdenhet, immunsystemet og beskytte thymus mot å bli skadet av kortisol, i tillegg har det innvirkning på ditt blodtrykk og derfor skal det spises i balanserte mengder.
– Rosenrot – inneholder et phytokjemikalium kjent som salisdroside. Den hjelper med å lindre angst og bekjempe aldring. Rosenrot undertrykker produksjonen av ​​kortisol og beskytter hjertet og leveren, forbedrer hukommelsen, luftomsetningen og er god mot aldring. Ny forskning viser også at den er effektiv ved ønske om vekttap.
 
6. Få nok søvn
Å få nok søvn hjelper oss med å styre kortisolproduksjonen, men når vi opplever høye kortisolnivå kan det være vanskelig å sove. Ligger du også og lager to-do lister om natten og ikke kan sove? Ved normale cirkadiske rytmer stiger kortisolnivåene i løpet av de tidlige morgentimene, og deretter faller de meget lavt om natten før og under søvn.
 
7. Test ditt system
Ved å foreta en hormontest kan du få innblikk i hvordan dine nivå ligger og hvordan du best går fra ubalanse til balanse, du får simpelthen et skreddersydd program til deg og din kropp. Ønsker du å høre mer om dette, så skriv til oss på info@currame.com eller ring til Friederich på + 45 27207723
Denne overaktiviteten i binyrene er knyttet til stress og hormonelle ubalanser. Ved å følge ovenstående trinn kan du bli i stand til å hvile lettere. Ideelt sett bør du tilstrebe syv til ni timers søvn om natten for å nullstille dine cirkadiske rytmer og bringe hormonene tilbake i balanse.
Hos curra · me jobber vi med helheten, kosttilskudd, kosthold og laboratorietester. Det er nemlig slik at du kan ta en hormonanalyse og finne nøyaktig ut hvor dine ubalanser ligger, og få en presisert behandlingsplan ut i fra dine ubalanser, kropp og behov!
 
Ønsker du å bryte den onde sirkelen, så book Friederich til en helsekonsultasjon, som kan holdes i Centro Sanum eller hjemme hos deg selv: friederich@currame.com eller på tlf. +45 27207723
Friederich har hver måned en gratis dag, hvor du kan komme ned i Centro Sanum og spørre ham helt gratis om råd.
Husk, du kan kjøpe dine kosttilskudd på currame.nordicvms.com
 

Fakta:
Chloe og Friederich er holistiske behandlere som ser på deg som en helhet, og anerkjenner at din livsstil, ditt sinn, din psyke og din kropp henger sammen! Tilsammen har de mer enn 25 års erfaring i behandling av hormonelle ubalanser og kroniske sykdommer. De er stiftere av currame-metoden, Health Mentor Utdannelsen og Skap naturlig (hormon)balanse.

Se mer til dem på www.currame.com, https://www.facebook.com/currame/ og instagram: @curra.me

 
http://www.yourhormones.info/Hormones/Cortisol.aspx
http://learn.genetics.utah.edu/content/cells/fight_flight/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20129404
http://www.webmd.com/diet/ss/slideshow-diet-for-stress-management
http://www.health.harvard.edu/staying-healthy/exercising-to-relax
http://www.lifeextension.com/magazine/2011/9/Reducing-the-Risks-of-High-Cortisol/Page-01
https://books.google.dk/books?id=nqSRd5or9tkC&pg=PA28&lpg=PA28&dq=rhodiola+Georgian+State+Hospital+study&source=bl&ots=CDF8AXcs6Y&sig=MguV5j_Y05vaPfxi3baEQr8dQvQ&hl=en&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=rhodiola%20Georgian%20State%20Hospital%20study&f=false https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3660385/ https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3541197/ https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4479239/
Av Friederich Damore Bruun & Chloe N. Bjoerk – Holistic Nature Doctors, Forfattere, Utdannelsesledere og Master Health Mentorer. www.currame.com

Del

Kanskje du også vil like

© 2009-2019 Det Norske Magasinet – Norrbom Marketing.
Designed and developed by yummp.

Søk på Det Norske Magasinet

Planlagt vedlikeholdsarbeid: Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.