Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Toledo
NORSKE
PLUSS+

Toledo

Det er kanskje noen som kan huske en scene fra en James Bond film, hvor han på ski kjører gjennom et hull i fjellet ved Val d´Isere. Hullet heter Aiguille Percé, og det ser bare utrolig tøft ut når James Bond kommer susende ut gjennom hullet. Men nå har vi funnet et lignende hull i fjellet her i Granadaprovinsen, og nå skal vi opp å se på det og vandre rundt der oppe, for det ligger i et fantastisk område med flotte vandrestier. Vårt hull heter Piedra Ventana – altså steinvinduet, og det er helt vilt å sitte der oppe og se ut gjennom det, og ned på sletten ved Padul eller La Vega de Granada langt der nede. Jo, jo… hullet ligger litt vest for Padul, litt sør for Granada og i Sierra Nevadas vestlige utkantstrøk. Vi har funnet en relativt lett vei opp der, så la oss komme oss avsted!

Man kjører langs motorvei A 44 mot Granada og tar av ved avkjørsel 157 mod Dúrcal. Vi finner nå den gamle hovedveien N 323 A, som gikk fra Motril til Granada, og kjører i retning mot Padul. I landsbyen Marchena, som ligger mellom km. 155 og 156 ser vi et skilt hvor det står Paintball på høyre side. Det er rett etter noen søppelkontainere og overfor en Seat forhandler. På husveggen kan man lese at veien heter Colada de Blas de Haro. Her tar man inn til høyre og nullstiller tripptelleren. Vi skal kjøre 5,7 km. på denne veien før vi kommer opp til vandreturens start. I en gaffel skal man holde til venstre, og ved en påle med to røde sirkler og en pil skal man svinge skarpt til venstre. Veien stiger nå jevnt og vi får en flott utsikt ut over sletten og Padul nedenfor. Det er ikke mulig å ta feil, for man skal bare følge veien og når tripptelleren står på 5,7 km. er vi fremme ved rutens start. Det er et lite parti inne ved fjellsiden hvor bilen fint kan parkeres.
 
Rett bak oss ser vi en halvstor varde og en sti. Det er stien vår, og nå går det oppover i de neste to km. – hele ruten er på 6,22 km. – altså 2 km. med oppstigning, 2,22 km. med flate, og igjen 2 km. med nedstigning. Det er ikke en bratt oppstigning, men ta gjerne staver med, for av og til er stien litt kupert. Mens man går oppover bør man beundre det helt fantastiske landskapet man går gjennom, for til høyre ligger Sierra Nevada med snø og sine fjelltopper. Det er helt fortryllende. Etter 2 km. når vi opp til et platå hvor vi møter en annen sti som kommer fra høyre. Vi er nå oppe på 1470 m. høyde. Her hvor stiene møtes skal vi ta av til venstre, og nå har vi 2,22 herlige flate km. foran oss. Stien vi skal følge er virkelig fin, og nå synes vi at vi allerede kan se hullet i fjellet. Det ligner nå mest av alt på et hull som er rammet inn av trær, men vi inngår et lite veddemål.
 
Nå går det herlig rett frem den neste km., og i det fjerne kan vi se en flott fjellkjede, hvor mitt favorittfjell Lucero (1774 m.o.h.) reiser seg i midten. Det ser flott ut. Men så snur stien 90 grader, og vi følger med rundt og fortsetter bare rett frem en km. til. Like etter et hjørne står vi plutselig rett under hullet i fjellet: Wow, det er helt vilt! Stien fortsetter rundt og nedenfor hullet, men vi stopper rett under og setter oss ned på en stein. Det kribler litt i magen og baken, for det er ganske langt ned bak oss. Etter en beundringsstund forsøker vi å kravle opp gjennom hullet, men vi synes det er litt for bratt. James Bond ville utvilsomt ha gjort det, men vi er ikke like modige. Vi går litt tilbake på stien, og der ser vi en kort sti som går opp på den andre siden av hullet. Nå står vi ovenfor hullet, og det er utrolig tøft. Der oppe gyser det også litt, for det er bratt på alle kanter, så vi setter oss ned på noen klipper for å gjenvinne fatningen. Man kunne nok gjerne gli på baken ned gjennom hullet bare for ordens skyld, men vi tør ikke. Vi har nok å gjøre med å bevare fatningen, for vi er ikke helt uten høydeskrekk. Vi klarer å bevare roen, og vi tar massevis av bilder ut gjennom hullet i fjellet og ned til La Vega de Granada. Vi nyter freden og roen her oppe, mens vi samler nervene og beundrer utsikten.
 
Etter en stund går vi ned igjen, og vi ser nå at det som vi fra avstand trodde var hullet i fjellet bare var et kikhull mellom trærne. Jeg vant dermed et veddemål, men, æren var alt jeg fikk ut av det.
 
På tilbakeveien, rett før 90 graders svingen, ser vi en avmerking og en sti som tar til venstre. Denne stien fører opp over høyderyggen La Silleta oppe over stien vår, og Jesper kan ikke dy sig for å ta denne ruten tilbake – den går nemlig sammen med vår sti 2 km. lenger. Noen av oss lider fremdeles av ettervirkningene fra influensa, så vi holder oss nede på flaten, men Jesper er frisk og tar retur-ruten opp over La Silleta. Dermed blir hans rute på 7,15 km. altså en liten km. lenger enn vår. Vi setter oss ned og nyter våre matpakker der hvor Jespers rute kommer ned, og det er jo herlig. Oppe på toppen av La Silleta står det en geodetisk påle og det er fabelaktig utsikt til alle sider der oppe fra, så neste gang… Det er nemlig ikke siste gangen at vi tar James Bond-ruten, for det er utrolig flott der oppe i høyden, og det er mange andre stier som vi kan utforske. Det tar jo aldri noensinne slutt… heldigvis…
 
Men nå drar vi bare ned igjen den samme veien som vi kom opp. Og så husker vi heldigvis at vi på tilbakeveien kan kjøre forbi hotell og bodega Señoría de Nevada, som ligger ved A 44 ved avkjørselen mot Cónchar, så der kjører vi bort og får en herlig kaffe og eplekake.
 
Man kan laste ned begge GPS-sporene og se våre ruter fra elsebyskov.com under Hikes / Maps and Routes / La Danesa
 
Av Else Byskov, foto av Jesper Gram-Hansen og Else Byskov

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet