Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

«CTHD, det er jul!»

Som i mange andre bransjer bruker vi BodyTalkere også forkortelser. CTHD (Calm The Heck Down) er en av dem som jeg ofte tyr til når jeg skal oversette kroppens forsøk på å påkalle min oppmerksomhet: Slapp nå bare av! Slå av computeren og lek litt med hundene i stedet for. Av med skrittelleren, kaloritelleren og Likes-telleren, og gå deg en helt alminnelig tur. Jeg er med på at KPI (Key Performance Indicator) er en okay måte å måle suksess på i yrkeslivet, men den skal ut av mitt privatliv. Jo flere overvåkingsmonitorer vi tillater, jo mindre lytter vi til vår kropp – til våre helt egne behov.
 
Jeg har et ønske som jeg deler med mange av de menneskene som oppsøker meg for en BodyTalk-session; det å finne veien inn til et sted hvor det ikke er nødvendig å skulle yte og levere, leve opp til idealer, å ha meget høye selvstandarder og målsetninger, fikse, ordne og takle en masse på egne og (mange ganger), på andres vegne.
 
En gang i tiden var jeg veldig stolt av å kunne multitaske. På jobben var det ofte nødvendig, og det sparte tid, var effektivt.
Men sannheten er, at NEI, jeg kunne ikke multitaske. Jeg presset bare meg selv umenneskelig hardt for å prestere det som ble forventet av meg. Som jeg forventet av meg selv. Og forventningene steg dag for dag. Ingen tid til å hvile på laurbærene. Selvpåført suksesstyranni.
Multitaskingen flyttet med inn i mitt privatliv, hvor jeg kunne se nyheter på TV mens jeg snakket i telefonen med en venninne, og kuttet grønnsaker til salaten. For at det ikke skal være løgn, hadde jeg føttene plassert i en av disse fancy fotbadekarene med spa-dyser og hele svineriet. Og samtidig gikk jeg, – nei, løp jeg en tur i min hjerne for å finne oppskriften på den retten som skulle ledsage salaten. Familien skulle jo gjerne ha både sunn og Facebook-vennlig kost. På sidelinjen kjørte et spor av små og store ting som jeg skulle huske å gjøre, kjøpe, fikse og si, i omsorg for min familie og mine venner, kollegaer, naboer, klimaet og verdensfreden, slik at alt kunne kjøre på de glanspolerte skinnene som jeg hadde lagt ut: ingrediensene til det perfekte liv.
Var det kanskje noe som gikk tapt på veien her?
Det var helt ubeskrivelig stressende å gjøre så mange ting på én gang – og det var enda i det man kaller fritiden. Hjernen jobbet overtid og resten av kroppen forsøkte å henge med, men etterhvert begynte flere og flere fysiologiske systemer å bli utbrent.

bodytalk dec1Julemirakelet uteble, men…

Jeg kom meg unna i tide! Mens mange får stress, depresjoner og angstanfall, skjedde det for meg ingenting dramatisk; jeg fikk ikke et nervesammenbrudd, jeg møtte ingen buddhistisk munk på et fjell i Nepal, jeg fikk ikke overlevert en spesiell visdom fra en delfin i Middelhavet… Nei, jeg fikk en rekke BodyTalk-sessioner av kollegaer over et tidsrom på noen måneder, og langsomt ga min kropp slipp på ingrediens etter ingrediens til det såkalte perfekte livet. Og plutselig en morgen våknet jeg opp til en meget enkel oppskrift: Jeg skal bare være her, oppleve livet, gjøre mine ting så godt jeg kan, og ja, endre min oppfattelse og derved min kropps kjemi. Vipps! Det lyder så enkelt, og det er det faktisk også, når vi bare følger kroppens anvisninger. Hvor raskt kan man endre en vane? På et øyeblikk!
 
Og hva så med alt det som jeg ikke lenger rekker å gjøre? Det aner jeg ikke.
Jeg skal ikke rekke en hel masse i min fritid lenger – og allikevel føler jeg ikke at det mangler noe. Nå i ettertid kan jeg faktisk ikke huske hva det var for en masse gjøremål, jeg absolutt skulle ha gjort hver dag.
 
En fast ting i min privatlivskalender er fordypelse. Jeg går ikke religiøst til den, men jo, jeg kan godt fordype meg i en kirke fylt med lys. Det kan også være en langsom gåtur med dyrene i fjellene, en fredelig stund liggende på ryggen med den blå himmelen over meg og snakke litt med måkene, bokskrivning, matlaging, lange, dype samtaler med min mann og gode venner – og som en ekstra gave er jeg så heldig å ha en jobb som gir plass til fordypelse: i sessionene med de mennesker og dyr som oppsøker meg for BodyTalk.
 
Gi deg selv den opplevelsen – og ha en riktig fin juletid!
 
For mer informasjon er du velkommen til å ringe meg på tlf. +34 607 62 91 06 eller sende en mail til: helle.torreblanca@gmail.com – eller du kan lese mer om BodyTalk på www.bodytalk-torreblanca.com.
Av Helle Espensen, autorisert BodyTalker – både mennesker og dyr er velkommen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet