Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
udflugt
Sanlúcar de Barrameda ligger på terskelen til Atlanterhavet, bare et par kilometer opp fra Guadalquivir der elven er skikkelig bred og vannrik. Rett overfor Sanlúcar ligger Doñana som er én av Spanias mest berømte nasjonalparker.
 
Man kan besøke Doñana ved å seile over fra Sanlúcar i en liten ferje. Men Sanlúcar har i seg selv mange interessante ting å by på, så vi har dratt vestover for å ånde inn den friske luften fra Atlanterhavet og smake en ekte manzanilla. For Sanlúcar er også kjent som hjemstedet for noen av de største og fineste sherryhusene.
 
Stor historisk betydning
Man kan si at Sanlúcar de Barrameda ”behersker” Guadalquivirs munning ved terskelen til Atlanterhavet. Byen fikk derfor stor betydning for seilaser på verdenshavene, fordi mange oppdagelsesekspedisjoner seilte ut herfra. Det gjaldt f.eks. Magellans ekspedisjon som seilte ut fra Sanlúcar i 1519.
De fleste mennesker har hørt om Magellan og vet at hans ekspedisjon var den første som fullførte en jordomseiling og dermed endelig beviste at kloden er rund. Magellan var portugiser, men var sendt ut som kaptein for en spansk ekspedisjon, betalt av den spanske kongen. Derfor seilte han altså under spansk flagg. Magellans ekspedisjon gikk slett ikke ut på å seile rundt jorden, det skjedde ved en tilfeldighet fordi han seilte vestover for å hente krydder i India. Portugiserne hadde nemlig monopol på å seile sør om Afrika, så derfor måtte spanjolene finne nye veier til de ettertraktede krydderne. En skipslast fylt med krydder kunne innbringe millioner, så det var drømmen om rikdom som lå bak ekspedisjonene.
      
Et stort problem: Sør-Amerika
Der var bare det problemet at det ligger et helt kontinent mellom India og Spania – Sør-Amerika, naturligvis. Det hadde visst ikke Magellan tenkt på, og han måtte seile svært langt sørover før han kunne komme seg rundt dette kontinentet. Det var ved å passere helt i sør av Sør-Amerika at Magellan kom til å oppdage det som senere fikk navnet Magellanstredet, som betydde at man kunne unngå å seile rundt det ville Kapp Horn før man igjen kunne stikke nesen mot nord. Da ekspedisjonen kom ut i det store havet vest for Sør-Amerika, ga Magellan det navnet ”Mar Pacífico” – Stillehavet.
Da Magellan dro ut, hadde han 265 besetningsmedlemmer om bord på 3 skip, men bare et av dem, Victoria, kom tilbake til Sanlúcar, tre år etter at det dro ut. Av besetningen kom bare 18 tilbake. Resten, bl.a. Magellan selv, hadde strøket med av sykdom, mytteri og kamper med de innfødte (skipene måtte hele tiden hente forsyninger av mat og vann på land).  
Magellan omkom i kamp med innfødte et sted på Filippinene, og det ble spanjolen Juan Sebastian Elcano, som kaptein kunne føre Victoria inn i Sanlúcar i september 1522. Det var naturligvis en triumf som Sanlúcar den dag
i dag skryter av.
 
Planlegger 500 års feiringen
Selv om året 2019 fortsatt er litt langt unna, holder Sanlúcar allerede på å planlegge den kjempestore feiringen av 500 års begivenheten som vil strekke seg over tre år – fra 2019 til 2022. Ja, man kan gjerne si at man har tatt feiringen på forskudd fordi begivenheten allerede blir omtalt på byens webside www.sanlucardebarrameda.es og man kan allerede nå foreta en 500 års lang byvandring, noe vi naturligvis skal.
Vi har parkert rett under byens turistkontor på Avenida Calzada Duquesa Isabel, og det er et must å gå inn og få et bykart for å kunne finne rundt. Vi går nå ned mot elven, for vi skal ha noe å spise, og det kan man gjøre ved å gå til høyre nede ved elvebredden og frekventere en av de mange restaurantene som ligger på Pórtico de Bajo de Guia. Restaurantene ligger som perler på en snor, rett ned til elven, og det er naturligvis særlig fisk og sjømat som serveres. Vi bestiller litt forskjellig ”para el centro” og prøver mange interessante retter, mens vi sitter og støtter oss opp mot en lemur, for vi er i januar og luften er kald, men solen varm. Til maten drikker vi en flaske manzanilla av merket Solear, som produseres her i Sanlúcar. En manzanilla er en herlig sherrytype, ikke helt så tørr som en fino, men fortsatt svært smakfull, ja den treffer ganen med stor kraft, og fordi den inneholder 15% alkohol, skal man ikke ta for mye av den. Men skjønt smaker den.
 
Rundt i byen     
Og nå skal vi ut på den store byvandringen som vi har funnet på byens webside www.sanlucardebarrameda.es under ”Qué hacer” (hva kan man gjøre), ”Rutas aconsejadas”(anbefalte ruter) – her velger vi ”Ruta de la primera vuelta al mundo” (Ruten for den første jordomseilingen), som vi har printet ut hjemmefra. Denne ruten som er på ca. 6 km, tar oss rundt i byen slik at vi kan få se alt det som har med jordomseilingen og den etterfølgende handelen med Sør-Amerika å gjøre. Ruten starter akkurat der vi har spist, for her står det et slags solur som markerer ”legua cero” eller ”mil null”, altså utgangspunktet for jordomseilingen.
Vi følger nå bare ruten som tar oss mot den sentrale plassen ”Plaza del Cabildo” der vi på bibliotekets sidemur kan se fine fargede fliser som viser ruten for jordomseilingen, portretter av Magellan og Elcano, samt en liste over navnene på de 18 mennene som vendte tilbake. Her står vi litt og lar tankene fly en gang rundt kloden…
Ruten tar oss til atskillige kirker og monumenter, og det er alt sammen svært interessant. På et tidspunkt kommer vi til Sanlúcars gamle borg som er imponerende etter å ha blitt renovert. Det var den som skulle forsvare Guadalquivirs innseiling og passe på at ikke pirater og andre uønskede elementer kom seg opp elven som jo fortsetter helt opp forbi Sevilla og Córdoba. Borgen ligger på kanten til ”El barrio alto”, fordi Sanlúcar har både en lav og en høyere beliggende del. Det er likevel neppe snakk om en høydeforskjell på mer enn 20 – 30 meter. Idet vi går oppover ser vi til vår glede et sherryhus på venstre hånd: Barbadillo. Det er åpent og vi går inn og forsyner oss med et par flasker fra vareutvalget. Vi husker også å kjøpe sherryeddik, for du får den ikke bedre enn her.
El Palacio Ducal de Medina Sidonia
Vi går nå bort gaten Luis de Eguilaz og her ramler vi inn i El Palacio Ducal de Medina Sidonia. Noen vil kanskje huske at La duquesa de Medina Sidonia var berømt eller rett ut beryktet for å være totalt skandaleombrust, særlig da hun på dødsleiet giftet seg med sin venninne i over 20 år, den tyske Liliane og til og med testamenterte deler av den store formuen til sin elskerinne foran nesen på sine tre barn.         
Los duques de Medina Sidonia har alltid bodd i Sanlúcar og har ikke særlig mye med byen Medina Sidonia å gjøre, bortsett fra navnet. Jeg har i flere årtier ønsket å se dette palasset, og nå står jeg her endelig. Og se! Det er åpent! Man kan gå inn! Det er en kafé der man kan drikke kaffe og spise hjemmebakte kaker! Man kan gå rundt i stuene og beundre utsikten over byen, for palasset ligger på kanten mellom alto og bajo. Man kan gå ut i hagen og beundre den. Og man kan til og med bo i palasset som nå har blitt et slags hotell. Jeg er målløs! Hadde jeg visst det hjemmefra, hadde jeg bestill rom her, men det gjorde jeg ikke. Gå inn på www.ruralduquesmedinasidonia.com og se de fine værelsene som ikke engang er spesielt dyre å bo i (ca. 100 € for et dobbelt). Nå, det får bli neste gang. Det ser ut til at palassets nåværende eier er ”Fundación Casa Medina Sidonia”, som har bestemt åpne for å åpne for offentligheten for dermed å sikre bevaringen av palasset og ikke minst Medina Sidonia-arkivet – det viktigste privateide historiske arkivet i Spania. All respekt for det.
 
Flere kirker og sherryhus
Vi fortsetter vår byvandring forbi nok et monument for jordomseilingen og flere kirker og sherryhus. Ruten ender borte ved et cappuchiner-kloster, men det er litt langt borte, og på veien støter vi på vårt hotell, så nå får det holde. Vi skal bo på det fine nyrestaurerte Hotel Abba Palacio de Arizón rett opp for bysentrum. Det har tatt atskillige år og millioner av euro å bygge om dette tidligere palasset til hotell og vi er svært imponerte. Særlig fordi et dobbeltrom bare koster 60 €, likevel uten frokost. Se www.abbapalacioarizonhotel.com Vi var svært tilfredse, så tilfredse at vi til og med spiste kveldsmat på hotellet og det var kjempegodt.  
Utenfor er det nå bare fem grader – ja, det er svært kaldt her ute ved Atlanteren, mye kaldere enn inne ved det vennlige Middelhavet. Det kom litt overraskende på oss at temperaturforskjellen var over 10 grader, men vi hadde likevel tatt med jakker. Så husk at Atlanterhavskulden biter fra seg i januar måned og går gjennom marg og ben.
I morgen skal vi seile over Guadalquivir til Doñana. Les mer i neste nummer.
Av Else Byskov, fotos av Erik Gadegaard og Else Byskov

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

NORSKE

PLUSS+

SPAR 20%

00
Dager
00
Timer
00
Minutter
00
Seunder

Spar 20% på ditt første år med NorskePluss+

Bruk koden:

pluss2021

Søk på Det Norske Magasinet