Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
shutterstock 131015981
Atter en gang passeres avslutningen av et år, og over hele verden feires den 31. desember med dunder og brak idet klokken passerer midnatt. Elleville folkemengder samles sammen med sprudlevann og fyrverkeri der enorme pengesummer skytes opp i himmelen for at vi skal kunne feire at vi atter en gang har overlevd et helt år, og med håp om å overleve enda ett år!
 
Det er ikke meningen at jeg skal begynne årets første artikkel med å være negativ, noe jeg overhodet ikke ønsker, men jeg er kanskje litt skeptisk til all feiringen, all sløsingen og pengebruken når jeg ser hvor mye som brukes, spesielt på fyrverkeri, over hele kloden, for å feire noe som er helt naturlig, nemlig at verden går fremover og at kloden vår fortsatt består!
 
Nyttårstalene
Da jeg hørte på Hans majestet kong Haralds nyttårstale, og dagen etter statsminister Erna Solbergs tale, merket jeg meg at begge la enorm stor vekt på menneskelige verdier, på samhold mellom mennesker over hele verden, og ikke minst på mulighetene for skolegang og utdannelse.
 
Når vi samtidig hører om alle de grusomheter som utføres, gjennom krigføring på grunn av politiske ulikheter, som ender opp med død og forferdelse, ikke bare av voksne, men i stor grad også for små barn, håper jeg inderlig, at både kongen og statsministerens tale vil kunne bidra med større forståelse for den verden vi lever i nå, slik at barn over hele verden kan leve opp til en bedre hverdag, og med muligheter for akkurat skolegang og videre utdannelse.
 
Sangtalentet fra Sør Korea
Jeg var invitert på middag hjem til mine gode venner Jorunn og Arne Lie, her på Solkysten forleden. Der viste Arne meg en video fra Sør-Korea der en 22 år gammel gutt var med i en talentkonkurranse i sang, og da dommerne spurte han ut om hans liv, og om hvorfor han ikke hadde skrevet noe om sin familie, ble det helt stille i salen.
 
Han kunne fortelle at han som treåring var blitt plassert på barnehjem, men at han ble behandlet så dårlig, at han rømte derifra da han var fem år gammel, og at han i de neste 10 årene levde ute på gaten, sov i containere og på utetoaletter, og fikk ingen sjanse til skolegang.
 
Han levde av å selge forskjellige ting til markeder, samt tyggegummi og energidrinker til nattklubber, hvor han fikk et innsyn i denne verden, og bestemte seg så for at han skulle klare å få til litt utdannelse, og ikke minst lære seg å synge.
 
I denne talentkonkurransen sang han en klassisk sang, med en nydelig operastemme, og alle dommerne gråt åpenlyst på tv, samt alle som var i salen, og jeg vil tro alle som så dette programmet på tv!
 
Det hører med til historien at denne unge gutten gikk videre i konkurransen, og også med åpne dører til videreutdannelse i sang.
 
Det finnes muligheter, men la nå ikke små barn være nødt til å finne denne veien helt alene, uten hjelp. Det er derfor jeg reagerer på bruken av store summer på fyrverkeri nyttårsaften, i en tid hvor disse pengene kunne vært brukt på å hjelpe alle de rundt i verden, som trenger hjelp.
Selv får jeg stadig eposter fra fremmede personer som ønsker arbeid i min restaurant, fra unge mennesker som ønsker å delta i arbeidslivet og i det sosiale livet som er en del av fundamentet som vår verden er bygget på.
 
Gategutt fra Ghana
Da jeg fikk se denne videoen om denne unge gutten fra Sør-Korea, tenkte jeg med en gang på en epost jeg har mottatt fra en ung mann på 25 år fra Ghana. Han søker seg over til Spania, for å søke lykken og et bedre liv enn det han har nå.
Han kan fortelle meg i sin epost at han kommer fra et bra hjem, men mistet begge sine foreldre og to søsken i en flodbølge som slo innover landet for 12 år siden, og fikk senere ingen hjelp fra myndighetene, og de tok også tomten fra ham der huset hadde stått.
Siden flodbølgen har han levd ute på gaten, mistet mulighetene til videre skolegang. Han lever av å finne gjenstander på søppelplasser. Disse reparerer han og selger videre på markedene.
Dette er hans måte å overleve på, men han ønsker seg mye mer – og et sosialt liv.
 
Jeg skulle så gjerne ha hjulpet han, men hvordan skal jeg gå frem for å klare dette?
 
Jeg vet at det finnes så mange skjebner ute i verden som trenger hjelp, og heldigvis finnes det organisasjoner som gjør et fantastiske hjelpearbeid for å redde både barn og voksne fra total undergang, og mitt håp for det nye året er å kunne være en del av dette hjelpearbeidet med tanke på våre medmennesker og for å kunne ta vare på den kloden som vi alle er en del av!
 
Ruinene av Regjeringskvartalet
Jeg har hatt noen turer hjem til Norge denne høsten, og ved mitt besøk i Oslo i november, bestemte jeg meg for å spasere litt rundt i byen som jo er min fødeby, men som jeg ikke har bodd i siden jeg flyttet fra byen i 1990.
Da jeg passerte Trefoldighetskirken, ble jeg stående lenge å se på Regjeringskvartalet, hvoretter jeg spaserte gjennom den plassen, hvor det tidligere var fullt av liv, og hvor hovedinngangen til Regjeringsbygget var..
Det var et trist gjensyn!
 
Hele kvartalet er bygget inn med et tre gjerde på ca. tre meters høyde, malt i en nitrist grønnfarge, og alle vinduer i alle bygningene rundt kvartalet er dekket med sponplater, noen steder med innbygde, små vinduer, og portene inn til området et laget med pigger av stål.
 
Jeg ble stående midt inne i denne spøkelsesaktige slusen mellom bygningene og følte en utrolig sterk negativ tilbakemelding på det jeg opplevde, og mange tanker suste gjennom hodet mitt.
 
Dette var mitt første møte med denne plassen siden bomben eksploderte der for to og et halvt år siden, og jeg unngår å nevne navnet på denne bombemannen, fordi navnet hans ikke er verdig nok til denne artikkelen. Han skal glemmes.
 
Men det som skjedde må ikke glemmes, for min merkelige følelse, som jeg fikk da jeg spaserte omkring der, var hvordan folk i kommunistiske land, eller i land styrt av diktatorer, må ha følt, eller føler, at de holdes utenfor styre og stell, og at de blir fratatt sin frihetsfølelse.
 
La oss alle håpe og arbeide for at vi fortsatt kan få leve i et fritt samfunn der vi kan få uttale oss fritt, uten at vi skal bli straffet for det, men også at sikkerheten for vårt land og for vårt folk blir så godt tatt vare på, at vi aldri opplever nye hendelser av gale bombemenn og mordere, og at både slott, rådhus, Stortinget og bygninger, slipper å bli sperret inne bak grønnmalte gjerder, lukkede vinduer og pigger ved dørene!
 
200 år med egen Grunnlov
Både Kongen og statsministeren la vekt på selvstendighet, og i det året vi nå går inn i, vil det bli mange markeringer av Norges selvstendighet, både hjemme i Norge, og ved tilstelninger i mange land rundt i verden gjennom norske ambassader.
 
17. mai 1814 ble Den norske grunnloven skrevet under på Eidsvoll, og den 17. mai i år vil Norge kunne feire sitt 200 års jubileum med fritt, og selvstendig styre.
 
Dette må ikke sees på som en selvfølge, og det er derfor utrolig viktig at denne selvstendigheten blir tatt vare på og holdt i hevd.
 
I 1905 kom den danske prinsen Carl til Norge, han ble kronet til konge og tok navnet Haakon. På slottsbalkongen i Oslo den 17. mai i år, kan vår tredje Konge, Kong Harald, stå og vinke til det norske folk slik hans bestefar, kong Haakon, og hans far, kong Olav tidligere har gjort det, år etter år.
 
Norge er et ungt land med hensyn til grunnlov og kongehus, men også et godt land med et godt demokrati.
 
Nyttårsdiktet med «Forventning»
Økonomien snur sakte til det positive, ikke bare i Europa, men også i Amerika og Asia, og det merkes for hver ny dag, en glødende forventning til bedre tider, etter noen år nå med tøffe tak i arbeidslivet og i privat økonomi.
 
Derfor er det mye positivt å se fremover mot, men som nå nevnt; det kommer ikke av seg selv. Alle må gjøre en innsats for felleskapet, for bare da vil flere mennesker rundt om i hele verden kunne få en bedre hverdag.
 
Så, kjære leser, la denne månedens dikt bli mitt nyttårsdikt til deg. Her er dikteren Halldor Skard sine ord om «Forventning»;
 
Jeg lever med en forventning om
at livet er verd å leve,
at jeg kan møte venner overalt,
at det er mulig å snu negativt til positivt,
at det er mulig å åpne et lukket ansikt,
at jeg kan mestre mine viktige valg,
at jeg kan bære det aller tyngste,
at jeg kan vinne over meg selv,
at det svakeste kan bli min styrke,
at drømmer kan åpne seg.
 
Jeg lever i håpet om
at jeg kan bevare en god forventning
selv om erfaringene taler imot,
og at mine forventninger ikke må oppfylles
for at jeg skal være glad!
 
Godt nytt år!
Av Øystein Wiig Rambøl

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet