Nylig la en gruppe spanske politikere fram rapporten som oppfordrer myndighetene til å skru klokka én time tilbake og la Spania gå fra sentraleuropeisk tidssone til vesteuropeisk tid, som landet jo i forhold til meridianene hører hjemme i.
I rapporten hevdes det at spanjolene er slappe og uproduktive fordi de ligger i feil tidssone og at de har levd med en slags «jetlag» i 71 år!
Det var diktatoren Francisco Franco som i 1942 – midt under Andre verdenskrig – innførte samme tidssone i Spania som i Nazi-Tyskland, oppe i nordøst.
Ordningen har stått urørt fram til i dag, og det betyr at spanjoler har en døgnrytme med ekstra lange dager. For de står opp én time tidligere enn de ifølge sollyset bør gjøre, mens de avslutter arbeidsdagen og legger seg i henhold til den tidssonen de normalt burde forholdt seg til, nemlig vesteuropeisk tid.
En endring av tidssonen betyr at spanjoler fleste får en dag som er bedre tilpasset sollyset. Dette kan ha positiv effekt på befolkningens stressnivå, likestilling, familieliv og produktivitet, blir det hevdet i rapporten.
Men det er flere som vil endre på inngrodde, spanske tradisjoner. Organisasjonen ARHOE (Foreningen for mer fornuftige spanske tider) har i flere år jobbet for å få arbeidstidene i Spania på linje med resten av EU. Som siste land i Europa, har nemlig Spania tviholdt på den todelte arbeidsdagen med en tre timer lang siesta midt i.
Historisk har siestaen vært nødvendig på grunn av heten på varme sommerdager. Derfor blir lunsjen, dagens viktigste måltid, fortsatt inntatt klokka 14 – med mye og god mat, gjerne vin og en tilhørende ettermiddagslur.
– Spania har innført euroen, nå er det på tide å innføre europeiske arbeidstider med maksimum én times lunsjpause, uttaler Ignacio Buqueras, presidenten i ARHOE. Foreningen avholder sin åttende kongress i Zaragoza i november der det spanske kongehuset er representert sammen med framstående spanske politikere, alle for å skape blest om organisasjonens arbeid.
Statistikkene viser at spanjoler jobber 200 timer mer i året enn andre europeere, mens produktiviteten ligger langt under resten av Europa.
– Ingen kan jo jobbe effektivt etter en lang lunsj med vin, og Spania har mye god vin, sier Buqueras som selv er økonom og professor i informatikk. Han hevder spanske selskaper som har lagt om til europeisk arbeidstid med maks én times lunsjpause, kan vise til kraftig bedring i produktiviteten.
Spanske arbeidsgivere er enige om at den tradisjonelle siestaen gjør arbeidsdagen ineffektiv og har beregnet at den årlig koster Spania åtte prosent av nasjonalproduktet.
Men siestaen skaper også miljøproblemer. Fordi spanjolene gjerne reiser hjem fra jobb under siestaen, har landet daglig fire rushtider. Forbruket av elektrisitet øker kraftig når lys og luftkondisjoneringsanlegg må stå på flere timer ekstra hver dag.
For spanske familier er heller ikke den delte arbeidsdagen enkel. For å ta igjen de tre timene av arbeidsdagen som siestaen stjeler, jobber spanjolene tilsvarende lenger. Det betyr at forretninger og mange kontorer holder oppe til klokken ni på kvelden.
Småbarnsfamilier sitter i tidsklemma fordi barna skal følges opp på hjemmefronten med lekser og måltider, samtidig som både mor og far jobber seint.
– Vi har for lengst sett resultatene: Spania ligger på bunn på fødselsstatistikkene og på topp når det gjelder elendige skoleresultater, sier Buqueras.
Det amerikanske romfartsagenturet, NASA, sier derimot i en anbefaling fra 2011 at en liten siesta faktisk er bra, – om den varer nøyaktig 26 minutter. For det forbedrer arbeidsinnsatsen med 34 prosent og oppmerksomheten med hele 54 prosent. I tillegg er siestaen bra for hjertet, fører til mindre spenning i kroppen og gir bedre konsentrasjon.
Spanjolene jubler over resultatene, og dr. Gonzalo Pin Arboleda ved sykehuset Quirón i Valencia peker på at voksne vil ha nytte av en kort siesta og at for barn og eldre er siestaen helt avgjørende.
Det blir spennende å se hva Spania velger å gjøre med sine lange siestaer, gale tidssone og håpløse arbeidstid.
Av Arne Bjørndal bjorndal.arne@gmail.com
