Splitt & Dubrovnik

Málaga ligger på Europas ytterkant, men flyforbindelsene er nå så gode at man saktens kan dra på smutturer til det meste av det europeiske kontinentet, og vi bringer i denne serien smaksprøver av byer som man enkelt kan reise til fra Spania.
Denne gangen sender vi en appetitvekker til en utflukt til de kroatiske byene Split og Dubrovnik.

Kroatia er historisk og kulturelt sett et enestående sammensurium av arvegods fra de gamle grekerne som kalte området Illyrien, fra romerne og selvfølgelig sør-slaverne der de fleste av dagens kroater vil kunne finne sine røtter. Senere etterlot de tyrkiske osmanerne, venezianerne, østerrikerne og ungarerne sine bidrag. Det samme gjorde Jugoslavia med Tito og den kommunistiske æra som likevel ikke var så isolert som i Warszawa-blokken, som Jugoslavia jo ikke var en del av. Dernest har den etterfølgende krigen i forbindelse med flere av statenes kamp for selvstendighet, også satt sine spor i form av skuddhull og bombekratere. Men befolkningen har igjen reist seg for å skape et selvstendig land som det var en gang tilbake rundt år 800-1100.
Det har en svært broket historie, hvis ruiner fortsatt sees i landet, og som fortsatt fornemmes hos befolkningen som gjerne forteller sin versjon av historien.

Gud i særlig godt humør
Det sies at Gud var i særlig godt humør den dagen han skapte den østlige Adriaterhavskysten. Man forstår hvorfor.
Det gjelder ikke bare den, men også landsdelen Dalmatia, som med en kyststrekning på 3.270 km og et hav med 1.244 øyer som gjenspeiler seg i det turkisblå vannet. Det er Europas reneste badevann, hevdes det, som uansett hvor riktig påstanden måtte være, kan nytes fra de mange ferjerutene og seilturene som tilbys i området – og fra strendene der en del ikke er med sand, men med perlegrus, hvilket man som cevapcici og slivovic lærer å sette pris på fordi man da slipper unna sand mellom tærne og i øregangene.
Har Gud også skapt byene ved Dalmatias Adriaterhavskyst, må han jevnt ofte være ha vært i godt humør. Her er blant mange byen Salona som i romernes tid var dobbelt så stor som Pompeji, og som har et godt bevart amfiteater. Og her er Trogir som er fordelt på to øyer og der man fortsatt ser vasketøy på tørkesnorer i gatene.
Vi har denne gangen valgt å besøke Split og Dubrovnik. Begge har egne lufthavner, men man kan saktens kombinere dem på én tur fordi det mellom de to byene bare er mellom 220 og 270 km – avhengig av om man tar motor- eller kystveien.

Split
Det historiske perspektivet på Split er nyttig å få på plass for en forståelse av byen og fullt utbytte når man først er der. I Split sentrum vasser man rundt i restene av et romersk palass, noe man ikke engang kan gjøre i Roma.
Det var den romerske keiseren Gaius Valerius Aurelius Diocletianus som i år 295 begynte å bygge et palass i sine hjemtrakter. Da han 10 år senere abdiserte, valgte han å trekke seg tilbake til palasset som han selvfølgelig hadde oppkalt etter seg selv, og i dag kjenner vi det som Diocletians palass. Det var på 28.900 m2.
Fra det 7. århundret ble Split til en egentlig by i og omkring palasset. Med tidens tann, herjinger og jordskjelv fra innvandrende folkeslag, samt bombardementer under Andre verdenskrig er mye forsvunnet, men i byens sentrum – mye av den ligger innenfor palassets område – sees restene som murer, søyler og statuer.
Man kan besøke palassets kjeller, tempelet dedikert til Jupiter og katedralen Sankt Duje, og ellers er det bare å snuse inn atmosfæren som er krydret med boder og moderne forretninger samt kafeer der man kan finne noe av det som tyrkerne etterlot seg, nemlig tyrkisk kaffe.
Står man selv for feriekosten, eller synes man bare at fisk og fiskemarkeder er spennende, så stikk endelig innom fiskemarkedet på en plass ved den sørlige delen av gågaten Marmontova. Der selges det også frukt og grønt og andre lokale saker som oliven, trøffeloljer, ost og charcuterivarer, som lufttørket og røkt skinke. Og her handler da også mange av byens ca. 180.000 innbyggere.

Dubrovnik
Dubrovnik og omland ligger klemt inne av nabolandet Bosnia-Hercegovina. Og den gamle byen ligger inneklemt og opp mot bymuren.
Muren er rundt to km lang og opp til 25 m høy, og visse steder seks meter tykk. I gamle dager kunne man holde utkikk etter truende fiender fra 15 tårn og to festningsanlegg. Den har én av Europas best bevarte bymurer, og tillater beina og klimaet det, så gå endelig en tur på muren. Herfra kan du se takene i hele den gamle bydelen og Adriaterhavet krydret med øyer. Blant dem er Lokrum der Richard Løvehjerte skulle ha seilt på grunn, og Mljet der Odysseus skal ha tilbragt sju år i selskap med nymfen Calypso.
I dag danner bymuren en ytterst sjarmerende ramme om byen som er et fotgjengerområde. Hovedpulsåren er det speilblanke strøket Stradun som før byen ble grunnlagt på 1000-tallet var en kanal. Fra Stradun går det ut et virvar av smale og ofte bratte gater.
Byen ble delvis ødelagt av et jordskjelv i 1667, men mange av de mest interessante bygningene som palasser og kirker, samt det dominikanske klosteret fra 1301, klarte seg likevel. Det samme gjorde de under den uventede serbisk-montenegrinske beleiringen og bombardering av byen fra november 1991 til mai 1992. Beleiringen varte helt til styrker fra den nordlige delen af Kroatia nådde fram.
Ca. 55.000 mennesker kaller nå Dubrovnik for hjem, og vi andre kan bare gi oss over av byens sjarme, men det anbefales å besøke Dubrovnik utenfor sommersesongen, eller stikke innom tidligt om morgenen, fordi byen er Kroatias mest besøkte feriemål. Og det er den fordi det her er akkurat så vakkert som bildene lover.

Kroatia-fakta:

Offisielt navn:
Republika Hrvatska

Areal:
56,594 km2.

Innbyggertall:
Over 4,2 millioner.

Hovedstad:
Zagreb.

Religion:
Ca. 88 prosent er romersk-katolske, fire prosent gresk/serbisk-ortodokse, drøyt en prosent muslimer, under en prosent protestanter, mens fem prosent kaller seg agnostikere.

Borgerkrigen:
Borgerkrigen startet i 1991 og sluttet i 1995.

EU:
Det 28. medlemslandet fra 1. juli 2013.

Myntenhet:
Fortsatt kuna. Man kan mange steder betale med euro.

Prisnivå:
Langt under både Norge og Spanias; man kan saktens spise to retter med drikke for under 100 kuna.

Naturen slik den fortsatt kan være
Kroatia har åtte nasjonalparker, og det er virkelig urtidsaktige områder, samt ytterligere en rekke beskyttede naturparker. I alt dekker de fredede områdene rundt 10 prosent av landets areal.
Blant nasjonalparkene er Kraka, ca. 80 km fra Split, og lenger mot nord ligger Plitvice-sjøene (Plitvička Jezera) som sees på bildet. Det er et tett bevokst skogområde med 16 sjøer, flere elver og vannfall, og blant faunaen regnes brunbjørn, ulv, gaupe, villkatt og ørn.

Øyhavet
Det ligger 1.244 øyer ved den kroatiske Adriaterhavskysten, hvoraf ca. 50 er bebodde. Blant dem er Hvar, Pag, Krk, Brac og Mljet ved Dubrovnik.
Mange øyer ligger så nær fastlandet at det er bygget bro eller anlagt en landtunge ut til dem, og til de øvrige bebodde øyebe er det regelmessige ferjeforbindelser.