Månedsmagasinet på Costa del Sol
Norsk, spansk eller internasjonal skole?

Norsk, spansk eller internasjonal skole?

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

For norske barnefamilier som drar til Spania for kortere eller lengre tid, finnes det tre alternativer når det gjelder valg av skole. Hva er best?

– Valg av skole er viktig, og dette bør foreldre og elever tenke nøye gjennom. Når norske familier tar kontakt med oss for å spørre oss om skolevalg, er det første vi spør om hvor lenge familien og barna har tenkt å bli her i Spania. Det mener vi nemlig er helt avgjørende for valg av skole, sier pedagogisk leder ved Den norske skolen Málaga, Stefan Östgård.

Strenge regler
Norske myndigheter mener – som en hovedregel – at norske barn og ungdommer i utlandet bør gå på de nasjonale skolene i det landet de bosetter seg. Derfor er de også strenge med å gi godkjennelser til ytterligere etableringer og utvidelser av norske skoler og skoletilbud i utlandet. Dette kan de styre effektivt gjennom godkjenning og statsstøtte som gis per elev.
Den norske skolen i Málaga som holder til i et stor og nytt skolebygg i Benalmádena har godkjenning – og dermed statsstøtte – for å gi norske elever undervisning gjennom hele grunnskolen(første til og med tiende klasse), i tillegg til første år på videregående skole, det såkalte Vg1 studiespesialiserende retning. Tilbudet om videregående skoletilbudet avhenger av etterspørselen. I dag er den norske skolen fullt besatt med 80 elever spredd på alle klassetrinn i grunnskolen.

Tidsperspektivet
– Det er en forskjell på om norske familier trekker ned hit til Solkysten for å ta et friår eller om de regner med å bli, forklarer Östgård:
– Vil familien bosette seg her for godt, anbefaler vi at barna begynner på spanske skoler. Men om det er snakk om bare ett friår eller to og at familien skal tilbake til Norge etterpå, synes vi ikke det er noen god idé å sette ungene på spanske skolepulter. Uten forhåndskunnskaper i spansk, vil disse barna måtte bruke et halvt års tid bare på å lære seg spansk. I denne perioden vil de ikke klare å følge med i den vanlige klasseromundervisningen, mener Stefan Östgård.
Han anbefaler også at om elevene skal fortsette på norsk høyere utdanning, bør de ta norsk grunnskole. Det skyldes først og fremst fagene norsk, engelsk og samfunnsfag.

Videregående skole
Men det er også andre ting man bør ta hensyn til:
Om norske ungdommer velger å gå på spansk videregående skole (Secundaria), får ikke ungdommene automatisk studiekompetanse ved norske høgskoler og universiteter, slik som ved fullført norsk videregående skole.
Selv om Den norske skolen ikke har statlig norsk godkjenning for mer enn første år på videregående skole, løser en del norske elever det ved å ta de to siste årene på det svenske gymnaset i Fuengirola (svensk gymnaseksamen).
Et alternativ kan også være å ta videregående skole som privatist, men dette krever en god del selvdisiplin, mener Östgård.
Velger ungdommene videregående skole på en internasjonal skole, gjelder andre omregningsregler for å få full studiekompetanse i Norge.
– Dette er det svært viktig at norske familier følger nøye med på. Konsekvensene kan nemlig bli alvorlige for senere valg av studier og yrker. I verste fall kan de unge risikere å måtte ta ekstraundervisning på inntil ett år for å få fullverdig studiekompetanse i Norge, sier den pedagogiske lederen.

Internasjonale skoler?
– Hva med tilbudene som ulike internasjonale skoler gir her på Solkysten?
– De internasjonale skolene har jo et britisk tilsnitt, selv om det også finnes tyske og franske skoler i Malaga-provinsen. Disse gir ofte et såkalt IB-sertifikat, som står for ”International Baccalureate” og er ment for barn og unge mellom 11 og 16 år. Dette studiet skal sikre en sammenlignbar utdanning, ha et felles karaktersystem og dermed gi lik kompetanse på tvers av ulike nasjonale grenser .
– Vil du anbefale internasjonal skole til norske barn?
– Det kan være en god ide, men først håper jeg jo at norske foreldre tar kontakt med oss først slik at vi på bakgrunn av de opplysningene og ønskene som foreldrene gir, kan bidra med råd.

Norsk statsstøtte
Den norske skolen her på Solkysten er godkjent av norske myndigheter og dermed også berettiget til statsstøtte gjennom Privatskoleloven. Statstilskuddet dekker 85 % av det elever i norsk offentlig skole får. Derfor tar skolen også en egenandel (se skolens hjemmeside).
– Vi tar ikke ekstrabetalt for aktiviteter som er pålagte. Jeg må også nevne at FAU her ved skolen er aktive og samler inn penger og gir tilskudd til innkjøp av utstyr og trår til ved spesielle arrangementer som skolen arrangerer, forklarer han.
Det hører med at skolen i dag tilbyr lunsj til barna, har et bredt tilbud av sportstilbud både i og utenfor skoletiden og satser samtidig sterkt på IKT(informasjonsteknologi). Dessuten at alle elever får et tilbud om spanskundervisning på flere nivåer.

Spansk forskole
Det norske skoletilbudet på Solkysten spenner over 1.klasse(6-åringer) til og med første trinn i videregående skole. Innenfor det spanske skolesystemet finnes det et tilbud om Prescolar(barnehageklasser) for barn mellom 3 og 5 år.
– Vil du anbefale dette førskoletilbudet til norske foreldre?
– Våre erfaringer gjennom tjue år tilsier at svaret er et absolutt ja. Av de barna som har gjennomført dette, har vi tilbakemeldinger fra foreldrene på at dette var et viktig og riktig valg. Men igjen vil jeg peke på tidsperspektivet for oppholdet. Dessuten må man regne med en noe tøff tilvenningsfase for de små. Er man som voksen i full jobb, vil det være slitsomt i perioder fram til språk og tilvenning noenlunde er på plass.

Full videregående skole
– Dere tilbyr i dag bare første trinn på norsk videregående skole. Hvorfor ikke undervisning på alle tre trinn?
– Vi søker om utvidelse slik at vi skal kunne tilby alle tre trinn. Foreløpig har vi ikke fått svar.

– Hvordan er det faglige – og sosiale nivået i spanske skoler?
– Det faglig nivået i spanske skoler er preget av reprodusert kunnskap, det vil si at elevene blir testet etter gjennomgåtte temaer og at en eventuell stryk fører til at man må gå opp igjen. Mens vi i norske skoler bruker mye tid på å se sammenheng mellom fagene og reflekterer over innholdet, er det mer lukket i Spania. Samtidig er vi jo imponert over lese- og regneferdighetene til små spanske jenter og gutter som kan gangetabellene når de er i 8 – 9 års alderen, avslutter pedagogisk leder Stefan Östgård.

Av Den Norske Skolen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet