Månedsmagasinet på Costa del Sol
Øystein’s reiseskildring; På tur med ”Hurpegjengen” i Marokko

Øystein's reiseskildring; På tur med ”Hurpegjengen” i Marokko

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Nå har jeg ved flere anledninger skrevet om turer rundt i Spania, samt rundtur i Portugal og Frankrike, så derfor tenkte jeg at det nå var på tide med en tur til et annet naboland, da nærmere bestemt over Middelhavet, og ned til Marokko.

Dette nordlige landet i Afrika, som på meg, har virket både pirrende og interessant, av både kultur og mattradisjoner, og også det å se hvordan folk lever.
Flere ganger har jeg kjørt på tur ned i Gibraltar stredet, og sett over til Afrika og Marokko, dager hvor det har vært helt overskyet, og Afrika har virket så enormt langt borte, men også dager, hvor det er solskinn og klart vær, og det er mulig å se bevegelser på andre siden, og lysten til å komme over dit har ligget der flere ganger.
Har hørt mange forskjellige verssoner fra folk som har vært der, med at man skal passe godt på verdisaker og eiendeler, da det er mange som prøver å robbe deg allerede ved ankomsten til landet, samt mange som prøver å selge deg både det ene og det andre av, nærmest kalt ”søppel”, og følger etter deg hele tiden for å selge disse varene.

Historier går også om maten, og at man skal passe seg godt for å spise marokkansk mat…
Ved en tilfeldighet fikk jeg nå sjansen til å besøke dette spennende landet, ved at jeg fikk en henvendelse om å lage en tur for en liten gruppe nordmenn, som skulle på seminartur.

Seminartur med Herreklubben og vinklubben Hurpegjengen
Denne eminente gjengen hadde bare satt av 2 overnattinger, slik at det ble litt begrenset med hva vi kunne få oppleve, men de ønsket å få sett så mye som mulig, og gjerne at vi brukte tiden på litt kjøring, slik at de kunne få flest mulig opplevelser, og gjerne besøke noen store byer.
Så med dette utgangspunktet, begynte jeg planleggingen av turen, med bøker og kart over hele Marokko, og skjønte etter hvert, at 3 dagers kjøring i dette enorme landet, krevde mye mer tid enn det jeg hadde fått til rådighet, men rådførte meg med min marokkanske venn Rashid, som bor i Spania, og skulle være med som tolk.

Turen ble planlagt til en weekend, fra fredag til søndag, så, tidlig en fredag morgen, hentet vi Herrene og Hurpegjengen i Estepona, og kjørte ned til Tarifa, denne lille og sjarmerende spanske byen, som er den sydligste i Europa, og som blomstrer, spesielt på grunn av at det er her hurtigbåtene krysser over til Marokko og byen Tanger.
Jeg fikk kjøpt billetter ved fergekaien, og både billettkjøp og innsjekk på båten gikk fort og greit, og alle var enormt hyggelige og gjestfrie.

Siden det var weekend, var båten helt full, og for å få alt til å gå kjapt, ble det foretatt sjekk av pass om bord i båten, hvor man får flotte merker i passet, og tankene gikk tilbake til den tiden jeg gikk i søndagskole, og fikk stjerner i søndagskoleboken……jaja, det er jo meg i et nøtteskall da.
Overfarten tar bare 35 minutter, og klokken må stilles en time tilbake, så ved ankomst Tanger, var klokken bare 10.40, og vi vandret lykkelige og glade i land for å møte vår sjåfør og vår minibuss.

Så, la meg slå det fast med en gang, og til skamme med all snakkingen jeg hadde hørt om plyndring og påtrengende selgere.
Alle vi møtte gjennom terminalbygningen var utrolig hyggelige og hjelpsomme, og alle ville det beste for oss, også da vi kom ut på parkeringsplassen, hvor det var mange salgsboder av marokkanske varer, men ingen pågående selgere, og ønsket vi å kjøpe noe, måtte vi selv oppsøke salgsbodene for å få det vi ønsket.
Dette var for øvrig noe som gikk igjen på hele vår tur, og ingen av oss følte noe press av innpåslitne selgere.

Vår hyggelige sjåfør Anouar med sortlakkert minibuss
Jeg var veldig glad for at jeg hadde invitert Rashid til å være med som tolk, fordi vår sjåfør kun snakket marokkansk og fransk, og det er ikke min sterkeste side…hmmm.
Men Rashid hadde også invitert sin søster til å være med, og da hun arbeidet for den marokkanske regjering som ambassaderåd, viste dette seg å være et skup, spesielt når vi kom til den første politikontroll, som det for øvrig var svært mange av på hele turen.
Med sort minibuss, mørke gardiner, en sjarmerende sjåfør med stor bart, tolkene i forsetet, Herrene og Hurpene med hver sin matkurv laget av meg kvelden før avreise, en kjølebag med kald drikke, hvitvin og rosevin, en annen bag med rødvin og vann, nybakte baguetter fra morgenen, så la vi ut på vår reise, som var planlagt nedover langs kysten, og første store by vi skulle passere, var hovedstaden Rabat.
Mine foreldre lærte meg tidlig om respekt for andre mennesker og for deres meninger og tro, og når vi nå kom til et muslimsk land, hadde vi en felles avtale om i bussen, at vi skulle vise denne respekten over alt hvor vi måtte stoppe på vår vei.
I enkelte såkalte reiseråd jeg leste før turen, står det skrevet at Marokko som muslimsk land, ikke selger alkohol, verken vin eller sprit, da dette er i mot deres religion, så derfor hadde vi pakket alt av vin godt ned i lukkede bager, og vi spurte forsiktig sjåføren, om vi fikk lov til å smake litt på dette når vi kjørte.
Han smilte bredt over hele ansiktet, nikket positivt, og sa; whisky – whisky…

Rashids søster kunne fortelle at de fleste hoteller, i alle fall i de store byene, solgte både vin og sprit, og svært mange marokkanere drikker whisky, og selv de som ikke drakk alkohol, kunne gjerne servere whisky, og dess dyrere produktet var, desto mer viste det deres rikdom.

På tur til Rabat – Casablanca og Marrakech
Vi hadde valgt å holde oss til motorveiene, da vi hadde en lang kjøretur foran oss denne første dagen, og etter å ha kjørt ca 2 timer, fant vi en avkjøring, hvor vi stoppet av nødvendige årsaker, men også for å spise litt medbragt mat, og litt vin i hvite plastglass, av samme type som tannlegene bruker hjemme i Norge, slik at ingen kunne se hva vi drakk.
Det var fantastisk å stå der ute på marken, ikke langt fra hovedveien, men allikevel så fredelig og godt, med noen hunder som løp omkring, 35 grader i solen, øde sletter rundt omkring oss, forholdsvis lite vegetasjon og mye sand, og spise spansk Serrano skinke, Manchego ost og mine hjemmelagde små kyllingboller med baguetter.

Alt føltes så fint og deilig, og denne følelsen av å vite at nå var vi virkelig i Afrika, gjorde det hele nærmest litt sakralt, noe som ble ytterligere forsterket, da en moskeè, like i nærheten, begynte med forkynning over høytalere, som varte i ca 5 minutter.
Helt spesielt…..og litt uvirkelig…

Jeg fortalte mine eminente gjester om dagens videre tur, som skulle føre oss ned til Rabat, og deretter videre til badebyen Casablanca, og så igjen videre vekk fra havet, og opp til innlandsbyen Marrakech.
Ved å velge å kjøre motorveien, så fikk vi ikke helt fikk føle nærheten av bebyggelsene rundt omkring oss, og jeg må vel innrømme at mine opplevelser på veien fra Tanger til Rabat, og også videre til Casablanca, er med blandede følelser for hvordan folk lever.

Ghettoer og ulike levemåter
Vi passerte mange tettbebyggelser, nærmest ghettoer, hvor husene var uferdige, og hvor mange hadde bygget opp 2 etasjer, men bodde bare nede i første etasje, da toppen ikke var gjort ferdig, og ble brukt til tørking av klær.
Noen hus var malt, kanskje på fremsiden, og noen hus hadde ikke engang blitt ferdig med murpuss, selv om folk bodde der inne.
Men, det som var ens for nesten alle husene vi så, var parabolantenner, og overalt stakk disse ”tallerkene” opp av husene, og igjen følte jeg denne følelsen av uvirkelighet, i sterk kontrast til både Spania og ikke minst Norge.
Da jeg spurte Rashids søster om hvorfor ikke husene ble ferdig bygget før de flyttet inn, var svaret at marokkanske myndigheter hjalp de som ikke kunne gjøre husene ferdig, og da valgte beboerne og ikke ferdigstille huset, for da fikk de stadig ny stønad…..hmmm.

En annen ting vi passerte mange ganger på turen, var søppel, som lå overalt, ikke bare i små hauger, men over store områder, og jeg kan vel ikke si at det var noe vakkert syn.
Tenkte på kommentaren tidligere på dagen, om at dyr whisky viste også rikdom, men kanskje de som hadde mye penger, kunne ha gjort noe for å rydde opp langs veiene?
For at Marokko er et land med stor forskjell på rik og fattig, er helt tydelig, når du kjører gjennom landskapet, og opplever jordbruk, bebyggelser og byer.
Bøndene ute på markene med hjemmesnekret plog, som noen faktisk dytter på av full kraft, andre med ku eller esel foran, noen få med hest, og hvor mange traktorer eller skurtreskere vi så på vår tur, kan nesten telles på to hender.
Men alle arbeider, av full kraft og vilje, med muslimske kapper og sandaler, og kvinner med sjal, selv i 35 graders varme, og da vi svingte av veien for å ta en pause, møtte vi flere bønder som kom fra åkeren for å ta en siesta, og de smilte høflig, hilste til oss dannet og viste oss respekt.
Og, dette møtet var så sterkt for oss alle, at ingen spurte hverandre, men gikk inn i bussen og hentet mat fra medbragte nistekurver…..og vi spurte om de ønsket noe…..kanskje et dumt spørsmål…..men akkurat der og da var det helt naturlig.
Det ble til et magisk øyeblikk…..og, de ba ikke om noen ting…..men tok imot med hengivenhet. Det var sterkt, men det viste også en annen kultur enn den vi har, og også en annen ting, at vi mennesker, når alt kommer til alt, så er vi like i sjel og sinn.

Turen gikk videre ned til Rabat, hvor vi kjørte rundt selve byen for å unngå alle køene inn til hovedstaden, men vi fikk med oss den gamle bydelen, med sine fantastiske gamle bygninger, frodig natur, og ned mot selve stor-byen, med nye, flotte bygninger, og en markert forskjell på levestandarden, fra det vi tidligere hadde sett denne dagen.
Videre kjørte vi ned mot Casablanca, som er den store badebyen, med de store, flotte hotellene, som ligger milevis nedover kysten langs stranden.
Her bugner det av utesteder med alle typer restauranter, barer, nattklubber, og det sies, at det er den byen i Marokko med det desidert største utelivet på nattetid.
Casablanca har også svært mange utlendinger boende som residenter, da mange fra Storbritannia, Skandinavia, Tyskland, Frankrike og Spania, velger å være pensjonister i denne byen, med sitt pulserende liv, og billige levekår og forhold til sine hjemland.
Dagens siste etappe, etter en lang dag i bussen, hadde begynt, på tur vekk fra havet, og opp i innlandet, til byen Marrakech.
Denne byen, som for mange nordmenn ble godt kjent, da hotelleier Petter Stordalen, valgte å legge sitt bryllup til denne byen, med et helt hotell innleid, og store festligheter rundt omkring.
Både før og etter Casablanca, skiftet vegetasjonen seg litt fra tørre jordåkere, til frodigere klima, med vekst av oliventrær, og milevis med ranker av oliven.

Ikke langt til Sahara og Algeri
Da vi nærmet oss Marrakech, kunne vi se de lave fjellpartiene som dekket byen inn, og som Rashids søster fortalte, skulle dekke byen for sandstormene fra Sahara.
Nå først begynte jeg virkelig å skjønne hvor langt inn i landet vi hadde kommet, og jeg så for meg sandstormer fra de store sletter, og faktisk så var ikke mer enn et par timers kjøretur fra Algeri, så jeg utbrøt gledelig til Hurpegjengen bak i bussen; ”Nå er vi virkelig i Afrika”.
Marrakech er også en stor by, med sin gamle bydel, hvor eslene vandrer rundt i gatene, noen lesset opp med enorme mengder varer, og andre trekker sine gamle vogner fullastede av varer til markedet i byen.
Den nyere bydelen er lik de andre byene, med sine moderne hus, travle mennesker, og like håpløst å kjøre bil her i sentrum, som i de øvrige byer, uten kultur og system i trafikken, og alle nærmest henger på hornet, hele tiden…..og faktisk, veldig sjarmerende, men jeg ville ikke ha turt å kjørt bil her.
Vi bodde på et herlig hotell, Dellarosa suites & spa, med svømmebasseng som var åpent hele døgnet, og avsluttet dagen med en deilig middag, gode marokkanske viner, og i baren, med alle rettigheter☺
Neste dag kjørte vi tilbake samme veien til Casablanca og Rabat, men med litt sightseeing i byen, og hvor vi selvfølgelig ble fotografert sammen med kamelene langs veien…..jaja, vi er jo turister☺

På vei til byen Fez
Etter å ha passert Rabat, kjørte vi på nytt inn i landet, men nå var vi kommet mye mer mot nord, og vi skulle opp til byen Fez.
Vegetasjonen var veldig forskjellig fra det vi tidligere hadde sett, mye frodigere, og med enorme områder av oliventrær og vinranker, og det var tydelig å se at vi var kommet inn i et område med bedre økonomi, da arbeidsredskapene var av mye bedre standard enn det vi tidligere hadde sett, og det var her vi så de fleste traktorene.
Kongen av Marokko har 12 offisielle slott rundt omkring i landet, og et av de største, med størst landområde, ligger i byen Fez, en by med ca 2.5 millioner innbyggere.
Helt utrolig å tenke på det, da dette er en by midt inne i landskapet, men utrolig fascinerende, med både ny og gammel bydel, hvor den eldste bydelen er svært sjarmerende med sine gamle bygninger.
Vi ble kjørt opp i høyden av byen, litt forsinket i forhold til kjøreplanen vår, men vi ble tatt i mot av fire gutter i fotside kapper og røde hatter, som bar bagasjen vår ned noen smale gater, før vi kom til hotellet, som sannsynligvis er det nærmeste jeg noen gang har kommet til ”Tusen og en natt”☺
Dette ekstremt sjarmerende hotellet, Dar Anebar, Maison d`hotes, var fordelt på to bygninger ved siden av hverandre, og var bygget inn i de gamle bygninger, med himlinger, rennende vann, masse fontener, 16 meter under taket i restauranten, og oppe på taket, var det en terrasse med utsikt over hele byen, og der, fikk vi servert en litt forsinket lunsj, bestående av først en fantastisk salat, med alt av frukter som dette landet kan by på, og deretter store fat, med brosjetter (spyd med mat) med marokkanske pølser, okse og byens helt spesielle lam.
Vi nærmest lå langflate i sofaene etter dette måltidet, da de kom med fruktfat og nøtter…..herlighet, for et måltid.

Marokkansk mat og drikke – en nytelse
Det jeg hadde hørt om marokkansk mat, var også nå gjort til skamme, for dette var helt fantastisk, og ikke minst alle de gode marokkanske vinene som ble servert, av både hvitt og rødt, og vi var på taket av hotellet, men nærmere himmelen kunne du ikke komme akkurat da.
Senere på kvelden var det middag i restauranten, og hvordan vi klarte å få denne spist opp, etter den utrolige lunsjen, vites ikke helt, men med god atmosfære, alle helt avslappet, sildrende vann fra fontenene, god musikk i bakgrunnen, av en musiker, som fremførte musikk, som var blitt tatt med av innvandrere fra Andalucia for 8000 år siden, og hvor denne byen hadde tatt dette til sitt hjerte, og gjort det til sin egen musikk.
Ja, dette var virkelig Marokko, og så var det baren da, som vi ikke trodde fantes, men her var det varer av det aller ypperste av alle merker.
Du kan tro vi sov godt denne natten.

Siste dag av turen – på innlandsvei og vekk fra motorveien
Søndagen var kommet, og siste tur skulle føre oss tilbake til Tanger og båten hjem til Spania.
Da vi hadde rimelig god tid, bestemte vi oss for å kjøre innlandsveien et stykke, og svingte av motorveien ved byen Meknes, og passerte småbyene Quazzane og Chefchaouen, ned mot Tanger.
Også dette ble en utrolig opplevelse, da vi denne dagen fikk møte folket slik de hadde det i småbyene, og igjen møtte vi varmen og hengivenheten som alle viste oss, da vi stoppet for å handle, både i butikker og langs veien i salgsboder.
Fortsatt møtte vi samme opplevelser som den første dagen med hus og søppel, men, på en måte var vi blitt mer vant til å se dette, og blikkene våre gikk mer mot menneskene og hvordan de var, som ga sterke inntrykk til et flott folk.
Vi rakk båten tilbake, klokken ble stilt en time frem, og vi sa farvel til vår sjåfør med like striglet bart, Rashids elskverdige søster, og vi vinket til alle i salgsbodene og i passkontrollen, og sovnet nesten utmattede på båten.
Men en ting er sikkert, og det er at det pirrer fortsatt av nysgjerrighet til å oppleve mer av dette landet, og, jeg skal tilbake!

Månedens dikt – av Halldor Skard – LIVSKVALITET er;
• å ha et stykke brød når du er sulten
• å ha en oppgave med mening
• å ha en drøm og et drømmested
• å vite at noen er med deg når du har det vondt
• å oppleve fred etter ufred
• å ha en venn som tør si deg imot
• å finne stillheten og nyte fullmånen
• å oppdage en ny vei som fører til forandring
• å oppdage at du kan gjøre mer av det du har lyst til
• å leke mer og vise litt sunn galskap
• å gi omsorg og være medmenneske
• å være imøtekommende og gi tilgivelse
• å forplikte deg overfor deg selv og andre
• å oppdage at du tåler utryggheten
• å være venn med naturen og føle ansvar for den
• å kaste masken og innrømme usikkerheten
• å risikere å bli sint og gi uttrykk for din mening
• å vise hvem du er, i stedet for hva du har,
• å leve slik at noen i dag, er glad for at du er til…

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet