Månedsmagasinet på Costa del Sol
Språk: Vakrest, lettest og vanskeligst

Språk: Vakrest, lettest og vanskeligst

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

 

Vi bruker språket vårt hver eneste dag. Vi snakker med det, tenker med det, skriver med det og til og med drømmer med det.

Mange har prøvd å kåre verdens vakreste språk. Noen mener det må være fransk. Selv har jeg hørt utlendinger hevde at norske er et pent språk. – Det høres ut som om dere nordmenn synger, hevder de og tenker sikkert på at på norsk avsluttes gjerne setningene med et lite hopp i toneleiet. Mange nordmenn derimot hevder at svensk er vakrest.
Den norske språkprofessoren Rolf Theil ved Universitetet i Oslo hevder at verdens peneste språk er ”fulfulde” som snakkes i Vest-Afrika. Ifølge studentavisen Universitas hevder professoren at dette språket er ”utrolig nydelig å høre på”. Et eksempel er ordet ”mallumallore” som betyr hagl.

Helt gresk!
Du har sikkert hørt noen si at …”dette er helt gresk for meg”. Det betyr for de fleste at noe er helt uforståelig. Og det er kanskje ikke så dumt uttrykk, for nettopp i dette området finnes noen av de språkene som regnes blant de vanskeligste i hele verden.
Ifølge leksikonet Wikipedia er nemlig tyrkisk et av de vanskeligste språkene i verden, særlig fordi den tyrkiske grammatikken regnes som verdens tredje vanskeligste! Strevde du med tyske verb og kasus på skolen, så styr unna tyrkisk! På tyrkisk bøyes både verb og substantiv i tid, kasus, person og tall!
Professor Theil har sin egen favoritt. Han mener våre naboer i nordvest, på Grønland, snakker det vanskeligste språket i verden. Men en fordel har grønlenderne. For det vi nordmenn trenger en hel setning for å uttrykke en mening, holder det gjerne med ett ord på grønlandsk. Ordet ”ajungilaq” forbinder du sikkert med navnet på en norskprodusert sovepose. Ordet er tatt fra grønlandsk og betyr "den er ikke dårlig".

Verdens letteste språk?
Verdens mest talte språk er også verdens letteste, hevder den samme språkprofessoren. Det skyldes at mandarin som snakkes i Kina, er så regelmessig og lett å uttale.
– Kinesisk er et språk med mer regelmessig struktur enn mange andre språk, sier professor Theil til forskning.no. Selv studerte han kinesisk på slutten av 1960-tallet, og lærte seg rundt to tusen kinesiske tegn. Det er det minste du må kunne for å kunne skrive og lese litt kinesisk, mener han.
Selv om kinesiske tegn ser håpløse ut for oss, gjør andre ting at språket er lett å lære. På kinesisk bøyes nemlig ikke ordene i det hele tatt.

Verdens minste språk
Bare rundt fem millioner mennesker i verden norsk. Men blant verdens ca. 6.000 ulike språk, finnes det mange som er mye mindre enn morsmålet vårt. Det minste språket i verden skal være det australske amurdag. Det er det i dag bare en mann i hele verden som kan dette språket!
I motsatt ende står selvsagt engelsk som regnes som verdens viktigste. Hvorfor? Jo, fordi det er det språket du kommer lengst med verden rundt.

Kuriøse språk
Sånn kan vi fortsette, for vår språkprofessor Rolf Theil har flere interessante fakta om verdens språk:
Visste du for eksempel at verdens eldste alfabet finnes i den 5.000 år gamle kileskriften fra Mesopotamia. Eller at de merkeligste språklydene i verden er de såkalte lingvo-labiale lydene som du får når du setter tungespissen mot overleppa – en slags lesping med tunga oppover. Lyden kan du blant annet høre på en del Stillehavsøyer.
Som verdens høfligste språk regnes koreansk, særlig fordi samme ord kan uttrykke utrolig mange høflighetsgrader, alt etter stemmeleie, situasjon og mimikk.
Som verdens rareste språk regnes piraha som brukes av indianerstammer i Amasonas. Dette språket er stappfullt av rare lyder og ord.
De språkene som ligner minst på norsk er de språkene som også brukes lengst unna oss. Professor Theil mener det særlig handler om urspråket til indianerne i Sør- og Nord-Amerika.

Lengste ord
Det har lenge vært diskutert hvilke ord som er Norges lengste. Selv har jeg holdt en knapp på ordet høyesterettsjustitiarius (24 bokstaver) som tidligere var tittelen på lederen av norsk høyesterett. Problemet er at ordet er sammensatt av tre enkeltord. Derfor kan vi ikke regne slik, hevdes det.
Det lengste enkeltordet på norsk som språkforskerne så langt har funnet fram til, skal være ordet ”onomatopoetikon” som betegner lydhermende ord som mjaue, frese, suse og lignende.
Men 24 bokstaver er ingenting om vi leter etter særegne ord innenfor andre språk og spesielle fagfelt. For eksempel finnes det navn innenfor kjemien som bruker nesten 2.000 bokstaver for å beskrive et spesielt stoff!

Rare stedsnavn
I Nord-Wales i Storbritannia finnes det et sted som heter Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogoch. Med sine 58 bokstaver skal det være verdens lengste stedsnavn. Så vanskelig er det at når innbyggerne selv blir spurt om hvor de kommer fra, svarer de Llanfairpwll. Ikke helt enkelt å uttale det heller, spør du meg.
Aftenpostens reiselivssider på nettet har presentert sin egen liste med merkelige stedsnavn jorda rundt: På nordsiden av ferieøya Kreta i Hellas finnes det et sted som heter Latsida. Passende navn på et sted for feriehungrige nordmenn?
I Storbritannia, utenfor byen Stanley, finnes det et sted som heter No Place. Ingen er helt sikre på hvordan navnet har oppstått, men mange holder en knapp på at stedsnavnet er en forkortelse for Northern Place.
I tur og orden følger stedsnavnene Boring (kjedelig) i staten Oregon i USA, Puke (oppkast) er navnet på regionhovedstaden i distriktet Puke i Albania, mens Dildo er navnet på et lite sted på Newfoundland i Canada.
Aftenposten tar også med Pis Pis River i Nicaragua og forteller at innbyggerne i byen Fucking i Østerrike begynner å bli lei av folk som stjeler byskiltet og stopper for å ta bilder.
Men Norges største avis glemmer at vi i Norge og Nord-Trøndelag har et sted som trekker mange utenlandske og engelsktalende turister. De elsker nemlig å bli tatt bilde av seg selv ved siden av navnet på tettstedet Hell.

Martin: Forslag til illustrasjon: Bokstaver i litt forskjellig størrelse. En dus tekst som ligger i bakgrunnen av artikkelen?

Av Arne Bjørndal

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet