Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Mye er vanskelig i Spania med sitt tunge byråkratiske maskineri. Det finns likevel en ting som er lettere her; å skaffe seg hund!
Om du er litt “på hugget”, kan du ikke unngå å få et nytt firbent, lite familiemedlem – under ditt opphold i Spania – en hund eller katt. Tilbudet på selskapsdyr er enormt.
Små teddybjørnliknende, noen uker gamle hundevalper, selges for nesten ingenting på markedene. Kattunger og hundevalper gis ofte bort til dem som vil forbarme seg over dem og lover å ta hånd om dyrene.
“Snille” mennesker gir barna små valper og kattunger – mange ganger uten at foreldrene blir spurt. Eller så ser du en liten, bortkommen hund vandre langs veien, og du kan ikke motstå fristelsen med å ta hunden med deg hjem.

Herreløse hunder
En sikker måte å skaffe seg hund på er å reise til en av oppsamlingsplassene for herreløse hunder. Der kan du finne hunder i alle størrelser og raser: valper, voksne, renrasede og blandingsraser.
For et par tusen kroner får du en fullt vaksinert, sterilisert, identitetsmerket og veterinærundersøkt hund.
Medaljens bakside er at det synes å være like lett for folk å kvitte seg med hunder som å skaffe seg dem. Resultatet er at det i Spania finnes hundre tusenvis fortvilte og herreløse hunder som går en ukjent skjebne i møte. Disse hundene produserer årlig en mengde valper, og bare et fåtall av dem lykkes i få seg et godt hjem.

Skylden?
Hvem har skylden for at det finnes så utrolig mange herreløse dyr? I første rekke skyldes det folk som skaffer seg kjæledyr uten å ta ansvar. Dessuten må myndighetene ta sin del av skylden fordi de ikke har tatt tak i problemene. Vi kan ikke legge hele skylden på spanjolene ettersom problemet synes å være mye større på turiststedene. En årsak kan være at en del land har veldig strenge regler for innførsel av dyr. Hvor mange dyr som blir forlatt på grunn av dette, tør jeg ikke tenke på.

Utrydde ville hunder
Problemet med ville og herreløse hunder er vanskelig. En løsning kunne være å gjøre som i England. Der utrydder man konsekvent alle ville hunder og katter. Det var en tøff beslutning av myndighetene, og den politikeren som først gikk ut og krevde så drastiske tiltak, ble ikke populær.
Dette førte i sin tur til at etterspørselen etter kjæledyr ble større enn tilbudet, med den følgen at dyrenes status økt. I dag risikerer man i England å måtte stå i kø og betale flere hundre pund, bare for å bli eier av en vanlig huskatt. Disse dyreeierne er ofte godt motiverte og har nøye tenkt over beslutningen om å skaffe seg et husdyr.

Private organisasjoner
I Spania finnes det flere eksempler på at enkelte organisasjoner har fått ned tallet på herreløse katter. Ettersom katten er et nyttedyr som holder rottebestanden i sjakk, har flere urbanisasjoner forsøkt å løse rotteproblemene ved å holde kattbestanden på et passe nivå ved først å finne ut hvor mange katter man trenger.
Etter at kattene er undersøkt av veterinær, blir de vaksinerte, får kur mot orm og blir steriliserte. For å identifisere kattene, skjærer man en liten bit av det ene øret. De andre kattene avlives. Årlig telles og inspiseres kattene. Syke og døde katter erstattes med nye.

Kulturell innstilling
Ulike land kan vise til svært store kulturelle forskjeller når det gjelder dyr og dyrehold. I det flerkulturelle Andalucía reflekteres de ulike nasjonenes tenkesett gjennom dyrehold. Barn i Norge må i tidlig alder lære seg at dyr er levende skapninger med følelser man må vise respekt for.
Et lands utviklingsnivå kan måles i hvordan man behandler sine dyr, har Indira Ghandi sagt, og det ligger mye sannhet i den påstanden.

Av Susanne Kamu, Clínica Veterinaria Kamuvet

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet