Det er ikke ufarlig å adoptere hund i Spania

Det er fullt lovlig å importere hunder fra andre EU-land til Spania. De siste årene har det vært en økning i tallet på hunder som kommer til Spania, noe som dessverre har medført flere tilfeller av sykdommer som parvovirus og valpesyke. En stor del av de importerte hundevalpene selges i spanske dyreforretninger som ”Født i Spania”. Hvis man kjøper en av disse hundene, må man sørge for å få den grundig undersøkt av en dyrlege, fordi den kan ha sykdommer som vanligvis ikke finnes i Spania. Det gjelder også om man vurderer å ta hunden med utenfor Spanias grenser. Hvis hunden er av spansk opprinnelse, kan den nemlig ha sykdommer som leishmaniasis, erlishiosis, babesiosis og hjerteorm som spres av insekter. Andre alminnelige sykdommer kan være forskjellige tarmparasitter som coccidios og giardia.

Hunder til adopsjon er mer utsatte
Den eneste måten man kan unngå og forebygge mot ovenfor nevnte sykdommer som stammer fra insekter, er ved regelmessig å behandle hunden med preparater som kan komme insektene til livs. Hvis man passer godt på hunden og sørger for å behandle den med forebyggende midler, er risikoen for at den blir syk svært liten. En hund man har adoptert, kan likevel ha en bakgrunn man ikke kjenner. Hunden kan ha levd på gaten under kummerlige forhold og vil i de fleste tilfeller være bærer av forskjellige farlige sykdommer.

Leishmaniasis
Leishmaniasis er en farlig parasittsykdom som spres av sandfluen. Hvis sykdommen ikke behandles, vil hunden dø.

Når hunden bites av en smittebærende sandflue, overføres det parasitter til hundens kropp. Disse parasittene påvirker hundens immunforsvar. Det kan likevel gå fra 6 – 12 måneder før hunden faktisk viser sykdomstegn. Hvis hunden ikke behandles, vil infeksjonen bli kronisk. De første symptomene vil være en endring i hundens hud. I begynnelsen vil det bare være snakk om huden på lepper og øyelokk. Pelsen vil begynne å falle av rundt øynene, og det ser ut som om hunden bærer briller. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, begynner hunden å vise flere sykdomstegn. Den ser avmagret ut, får periodiske feberanfall, hevede lymfekjertler, kronisk diaré, den begynner å halte og har stiv gang. I verste fall begynner hunden å vise tegn på urinveisforgiftning og nyresvikt. Diagnosen stilles ved å finne antistoffer i blodet, lymfevevet eller i benmargen. Man kan beskytte hunden mot smitte ved å anvende flueavskrekkende midler. Såfremt sykdommen ikke er for langt framskreden, kan den i de fleste tilfeller behandles.

Hjerteorm
Hjerteorm spredes av mygg. Sykdommen er ikke vanlig i Spania, men kan forekomme. Det er vanskelig å behandle hjerteorm, og derfor er det lurt at man passer godt på hunden ved hjelp av forebyggende midler, dersom man bor i et område der hjerteormen kan forekomme.

Babesiosis
Babesiosis er en sykdom som forekommer i hele Europa. I Skandinavia er den likevel svært sjelden. Hunden smittes av sykdommen hvis den blir bitt av den store brune flåtten. Flåtten trives best innendørs der den enkelt formerer seg. Når en hund blir infisert med babesia-organismen, sprer den seg i hundens blodomløp der den søker etter de røde blodlegemene. Når den har vokst tilstrekkelig, deler den seg. Det røde blodlegemet sprenges og babesia-organismen sprer seg i blodomløpet. Den nye babesia-organisme søker som før mot nye blodlegemer. I løpet av bare et par måneder kan den opprinnelige babesia-organismen ha formert seg slik at hundens blodomløp er fylt med dem. Det er på det stadiet at hunden begynner å vise sykdomstegn. Symptomene er vanligvis tretthet, feber, nedsatt appetitt, smerter i kroppen og blodmangel som i verste fall kan være livsfarlig.

Erlishios
Erlishios er også en parasittsykdom som overføres fra flått og lignende dyr. Sykdommen minner i stor grad om babesiosis, men i stedet for å gå etter de røde blodlegemene, går parasittene etter de hvite blodlegemene. Sykdomssymptomene minner mye om symptomene ved en babesiosis-infeksjon, men er mindre alvorlige. Det kan gå lang tid fra hunden smittes til den viser egentlige sykdomstegn. Parasitten kan nemlig leve flere år i hundens kropp uten at hunden viser symptomer på sykdom. Det eneste tegnet på sykdom kan være at hunden ikke har det så godt helsemessig som før. Under alle omstendigheter kan diagnosen stilles ved å ta en blodprøve.

Borrelios
Borrelios er en av de mest vanlige sykdommene som oppstår ved smitte fra flått, og den forekommer i hele Europa. Sykdommen skyldes en bakterie og blant symptomene er feber, smerter, og halting, først på ett bein og deretter vekselvis på det andre beinet. Den formen for borrelios som smitter mennesker og viser seg som hjernehinnebetennelse (TBE) er heldigvis svært sjelden hos hunder, men den kan forekomme.

Parvovirusinfeksjon
Denne infeksjonen er svært smittsom og spres ved direkte kontakt med avføring som inneholder det smittefarlige viruset. Både hunder og mennesker kan bli smittet, men det er bare hundene som blir syke. Mennesker overfører bare smitten. Valper som ikke er vaksinerte, blir svært hardt rammet av infeksjonen og kan dø bare få timer etter at de første symptomene viser seg. Inkubasjonstiden, dvs. fra hunden blir smittet til den viser de første symptomer, er normalt en uke.

Valpesyke
Valpesyke er en av de mest livstruende sykdommene en hundevalp kan smittes med. Valpesyke er et virus som først fører til sløvhet. Smittede hunder opplever også en sviende smerte i øynene og når de tisser. Andre symptomer som viser seg raskt er oppkast, diaré og snue. Sykdommen er svært vanlig i Spania, men forekommer nesten ikke i Skandinavia. Inkubasjonstiden for valpesyke er rundt en uke.

Hvordan unngår man disse sykdommene?
Sykdommer som skyldes smitte fra insekter, er vanligvis vanskelige å unngå. Likevel kan sykdommene behandles slik at mengden av parasitter i kroppen begrenses og deretter holdes på et minimalt nivå. Men det betyr også at hunden kan oppleve tilbakefall der det er nødvendig å gjenoppta behandlingen.

Valpesyke og parvovirus forebygges ved vaksinasjon. Men en valp som er yngre enn 12 uker, har ikke bygd opp et immunforsvar som kan beskytte mot virussykdommer, selv om de blir vaksinert.

Hvis du ønsker å vite mer, kontakt dyrlegen din.