Spania – et herlig vinland

Spania er et herlig vinland, med en produksjon og variasjon som tar nærmest pusten fra oss som kommer fra Norge, selv om vi er veldig stolte av vår aquavitt, kreklingvin og multelikør. Spanjolene er stolte av sine druer, og pleier disse med stor omhu og kjærlighet, og Spania er nå blitt verdens tredje største vinprodusent, med en årlig produksjon på mer en 25 millioner hektoliter. Det dyrkes vin over hele landet, og på folkemunne sies det at Spania er uutømmelig på viner.

La meg bare nevne kort om denne enorme produksjonen, hvor vi lengst oppe i nordvest, i det frodige og grønne Galicia, dyrkes den lette hvitvinen Ribeiro, som passer så fint til alt det som fanges utenfor den bratte galliciske kysten. Fra Navarra kommer de populære Riojavinene, i Leon vokser den tunge, røde Toro, og fra katalonske kysten kommer de søte vinene fra Tarragona. De musserende viner kommer fra Panadès, og de tørre, gyldne karaffelvinene, som du finner overalt på Costa Brava og i Barcelona, hvis du spaserer rundt og møter på de små, veldig spanske fiskerestaurantene.

Videre har vi de røde, nærmest purpurfargede vinene fra La Mancha, Don Quijotes land, de knusktørre hvite vinene fra Valdepenas, og de ildfulle, tunge vinene fra Estradadura.

Og ikke må vi glemme Andalusias edle sherry, og den mørkebrune Malagavinen, med den helt spesielle honningsøte smaken, som også finnes i vinene fra Valencia og Requenas, som også regnes som tunge og svært velduftene.

Ja, bør jeg si noe mer… Spanjolene har all grunn til å være stolte av sin produksjon, og jeg tror jeg kunne skrive i det uendelige om hva dette landet klarer å oppdrive av edle og velsmakende drikkevarer.

Rioja – med vinhistorie tilbake til middelaldren

Skal jeg velge ett distrikt å skrive om, vil jeg stoppe ved Rioja, disse vinene jeg aller først ble kjent med før jeg kom til Spania, og som har noen fantastiske viner i sin produksjon. Vi skal til Nord-Spania, langs Ebros bredder, hvor vi finner dette vindistriktet i det gamle kongedømme Navarra, som vel nok er kjent for sin historie, hvor Rikard Løvehjerte en gang fant sin brud, den vakre Berengaria. Jeg tror nok de fleste kjenner navnet, men ikke hvor det stammer fra, og Rioja er heller ikke et område som tiltrekker seg så mange turister, hva går de ikke glipp av.

Det er en fantastisk frodig natur, men området er nærmest et ensformig høydeplatå, omgitt av store fjellkjeder. Navnet Rioja, kommer opprinnelig fra Rio Oja, en bielv til Ebro, og midt inne i dette distriktet, ligger byen Logrona, som for de fleste, er kjent for å være en stille og rolig by, også kalt for ”den søvnige” byen.

Vinfest og konkurranser for ”stor-etere”

Den har nok fått dette tilnavnet grunnet sin årlige vinfest, for når denne arrangeres, våkner byen til liv, og det festes i flere dager uten søvn. Det mest spesielle med denne vinfesten, er selve attraksjonen, hvor alle ”stor-etere” fra alle traktene rundt, samles i byen for å konkurrere om hvem som kan sette til livs mest stekt lam, og skylle dette ned med rød Rioja.

Ja ja, hver sin smak. Vest for Lograno ligger Rioja Alta, eller ”Høye Rioja” som det blir kalt, og i øst ligger Rioja Baja, som er ”Lave Rioja”. Forskjellen mellom disse to stedene, er hovedsakelig klimaet. I Rioja Alta er det relativt fuktig og kaldt, og derfor kommer de letteste og beste vinene herifra.

De fineste vinene fra Rioja Alta har nærmest en uspansk letthet, og innbyggerne i Rioja, liker å sammenlikne disse vinene med Bordeaux-viner, da de faktisk også har en lett, nesten fransk karakter og eleganse.Dette kan skyldes at franske vindyrkere, som i slutten av forrige århundre, arbeidet med vinlusens (phylloxenes) store ødeleggelser i Spania, og tok også med seg sine franske metoder, som de spanske vindyrkerne tilegnet seg.
I Rioja Baja, er det mye varmere og tørrere, så disse vinene er mye tyngre og enklere, og selges ut på markedet faktisk ikke som Riojaviner, med kun betegnet som rødvin, eller bordvin. Det som er spesielt med Rioja, er at denne vinen fortsatt lages på gammeldags måte, særlig da med hensyn til den lange fatlagringen, både for røde og hvite viner, og på denne måten, får vinene en dyp gylden farge og er svært velduftene med en moden smak, som igjen skyldes oksyderingen… Den røde Rioja får, på grunn av denne lange lagringstiden på fat, en fullmoden og varm smak, som ruller rundt tungen, og setter alt som finnes av smaksorganer i gang i munnen din…. Herlig.Du vil også se en fantastisk farge på vinen, og den ”henger” godt igjen i glasset når den drikkes…

Av hensyn til eksportsalget av hvite Rioja, tappes denne vinen tidligere på flaske enn ellers, som gjør da at vinen får en mer fruktaktig smak og en lettere karakter.

La deg ikke lure av etiketten

Når du kjøper en Rioja, skal du ikke alltid ta helt bokstavelig at det som står på etiketten, for eksempel vinens årgang, er helt korrekt.Det finnes selvfølgelig en del gammel vin med anmerkning om årgang på etiketten, med det innebærer ikke at hele innholdet er av samme alder.
Dette skyldes at veldig mange Rioja viner lages ved blanding av mange årganger, og også som regel viner fra forskjellige gårder.
Noen ganger vil du se vingårdens navn på etiketten, for eksempel den røde vinen Pomal og det hvite Paceta, men da må du se på dette som produktnavn og ikke som opprinnelsesbetegnelser.

Men du skal gjerne se på etiketten etter Rioja fra Zona Vinicola Rioja, som er det området hvor de aller beste Rioja kommer fra, og som har et kvalitetsmerke fra ”Consejo Regulator de la Dominaciòn Rioja” Og, jeg kan love deg – her er det ikke noe tull.

3 enkle betegnelser

For å forenkle det hele ned for deg som skal kjøpe vinen, kan jeg bruke tre betegnelser for Rioja, og det er; Rioja, Rioja Reserva og Rioja Gran Reserva.

Selv om vi nå vet at viner blandes av flere årganger og fra forskjellige gårder, finnes det fortsatt veldig seriøse vinprodusenter som tar sitt fag meget seriøst, og det blir strengere kontroller nå for hvert år av produksjonen, og at de rette betegnelser stemmer.

Og når du nå har vært og anskaffet deg noen av disse perlene fra Rioja, skal du vite at disse vinene også er meget velegnet for lagring i kjelleren.
En Reserva lagres tre år, hvorav minst ett av disse skal være på fat, før den går ut i handelen, og denne vinen vil kunne være på høyden ett sted mellom sitt femte og tiende år, men det beror på at du lagrer den riktig.

En Gran Reserva lagres to år på fat, som er minimumskravet, og deretter tre år på flaske. Og igjen, hvis du lagrer den riktig, vil en Gran Reserva noen ganger tåle å bli mellom 15 til 20 år gamle. Så, hvis du er så heldig å ha et deilig avkjølt kjellerrom, med tykke kjellermurer, solid nedgravd i Moder Jord, kan du trykt kjøpe nydelige Rioja viner, og lagre de i mange år.

Temperaturen kan nok variere, men et sted mellom 8 til 10 grader er det mest aktuelle for å kunne lagre i mange år, og du kan også bevege deg opp til 12 grader.

Har du ikke kjeller, så kan du bruke vinskap, men husk på at vinene skal ligge i mørke rom, så da må da ha vinskap uten glassdør, eller dekk denne til, fordi sollyset vil ødelegge vinen for lagring.

Men, hva gjør du hvis strømmen går. Jeg tror nok jeg foretrekker kjeller jeg.

Sitatet

Og, siden jeg ikke har hatt med sitater på lenge, synes jeg virkelig det er på tide med litt høyverdig poesi, når du sitter der, med din Gran Reserva, etter å ha lagret den hjemme i 20 år.

Historien forteller at i de Andalusiske klostre, blandet munkene inn litt frimodige drikkeviser i sine liturgiske sanger, for å live opp den endeløse messingen, som da gikk på latin, for, da var ikke spøken så lett å oppdage;

Ave color vini clari, ave sapor sine pari
Tu nos inebriari digneris potentia.
Felix venter quem intrabis, felix lingua quem rigabis
Felix os quod tu lavabis et beata labia.

“Vær hilset du vinens klare farge, vær hilset du uforligne smak!
Du anser oss verdige til å bli fulle av din kraft.
Lykkelig er den strupe der du renner, lykkelig den tunge du fukter,
Lykkelig den munn du skyller og velsignet være leppene.

Nyt vinen!