Månedsmagasinet på Costa del Sol
På tur med Alpingruppen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Toledo
NORSKE
PLUSS+

Toledo

Alpingruppen foran Paradores

Turgruppen i Fuengirola, Alpingruppen Costa del Sol, består av en flokk glade mennesker som liker å gå på tur. Hver søndag møtes de for å vandre i heiene rundt byen.

Klokken elleve er alle parat ved Mercacentro, og de som har bil, fyller opp med dem som ikke har. Ute i marka går man i flokk og følge og nyter den friske luften og naturen. Underveis er det pause med litt bøy-og-tøy og nistemat og kaffe fra termos. På bilturen hjem er det ny pause på en bar, og til slutt er ”alle enige om at det har vært en hyggelig tur”.

Til Carmona
Så hyggelig er det, at i vår ville gjengen dra på en litt lengre tur, i andre omgivelser, med middag, overnatting, og nye opplevelser. Og formålet skulle slett ikke være turmarsj og mosjon, men å dyrke kameratskapet, slappe av og bare kose seg.
Olaf og jeg påtok oss å arrangere turen, og vi studerte tur- utklippsbøkene våre. Masse fine artikler om turer og steder samlet fra de skandinaviske bladene gjennom mange år. – Kjekt å ha!
Vi la fram noen forslag for en liten komité og ble fort enige om at vi ville til Carmona og bo på Paradoren der.

Fra Feria-plassen
Kl.11.00 onsdag10. mars skulle vi møtes på Feriaplassen. Det var meldt regn hele dagen, og øsregn på torsdag. Men nordmenn har vel aldri latt seg stoppe av været, så 22 turgjengere møtte opp, og fordelte seg på fem biler.
Men regnet uteble! Sola brøt gjennom et lett skydekke, og utover dagen ble det bare bedre. Vi hadde laget et kjennemerke som alle fikk i bakruten for at vi skulle gjenkjenne hverandres biler underveis. Og så la vi i veg.
Vi hadde valgt å ta hovedvegen forbi Malaga, Antequera og Osuna for at det skulle gå litt raskt, men så med en skikkelig stopp på senteret ved Laguna de la Fuente de Piedra. Dette er en saltsjø som også er kjent for å være oppholdsplass for tusenvis av flamingoer i vårhalvåret. På senteret ble vi vist film om dyrelivet i og omkring sjøen, og utendørs var det tilrettelagte turveger med observasjonsplasser for dem som vil studere fuglelivet litt nærmere.

Anbefales for utflukter
Det er et nydelig område som absolutt kan anbefales for en utflukt. Vi fikk vite at det var 3.000 flamingoer da vi var der, men de ventet flere og det kan være opp til 30.000 på det meste.
Det må vært litt av et syn! Men drar du til Fuente de la Piedra, så få med deg ”eselgamlehjemmet”. Det er en ideell institusjon som tar vare på gamle mishandlede eller utslitte esler. Veldig morsomt å se!
Det ble tid for lunsj og den skulle vi ha inne i byen. Der ligger det tre restauranter rundt torget, og vi hadde tenkt at vi kunne fordele oss på dem, for vi hadde ikke gjort noen bestilling. Men vi var jo på tur for å være sammen, så på et øyeblikk hadde vi gjort alle utebordene på den ene restauranten om til langbord.
Vertinnen, som kanskje hadde ventet en gjest eller tre til lunsj den dagen, fikk lettere sjokk og måtte løpe etter forsterkninger.
Men hun greide brasene. Bestilte vi fire og fire fikk vi en helt brukbar lunsj for tre euro hver. Det var deilig å sitte ute i sola, så om hun trengte litt ekstra tid, så var det helt OK.

De andalusiske sletter
Neste stopp var Carmona. Skjønt noen av oss lurte oss til en pause på en venta for å få en kopp kaffe og nok en stund i sola.
Nesten samtidig kom vi fram, og alle fikk vi tildelt nydelige rom med utsikt over hageanleggene og de andalusiske sletter.
Etterhvert samlet vi oss i et av oppholdsrommene, og kunne slappe av med et glass vin og nyte omgivelsene. Denne Paradoren går for å være en av Spanias vakreste. Festningen ble bygget på fjortenhundretallet da maurerne fra Nord-Afrika hersket i området. Dengang på rester av enda eldre festningskonstruksjoner gjort av cartagenere og et tidlig iberisk folkeslag. I dag er den restaurert slik at den gamle arabiske bygningen sammen med nye konstruksjoner gjør den til et moderne luksushotell.

Middag under lysekronene
Vår erfaring fra både fra Carmona og andre Paradorer er at maten ikke er mye å skryte av. Derfor hadde vi i utgangspunktet tenkt at vi kunne spise et annet sted, men det ble til at vi bestilte middag på Paradoren. Personlig ville jeg ikke gå glipp av et øyeblikk i de vakre omgivelsene.
Vi hadde en strålende kveld under krystallkronene i den flotte spisesalen. Vel, var ikke maten helt til å skryte av, og alle var ikke riktig fornøyde med vinen, men selskapet var topp og alle storkoste seg.
På vår planleggingstur et par uker tidlige hadde vi vært innom turistinformasjonen og bestilt en to timers guiding i byen til torsdag formiddag. Det skulle ikke koste noe, og dertil hadde de en flott elektrisk scooter til utlån for den som har vanskelig for å bevege seg. Noe å merke seg!
Etter en rikholdig frokost på torsdag, møttes vi ved turistinformasjonen og en ung, søt dame med dårlige engelsk-kunnskaper skulle vise oss byen. Til alles overraskelse og glede skinte sola også denne dagen.

Maurerinvasjon
I Carmona finnes spor av mennesker så langt tilbake som en halv million år. Fønikerne kom ca. 900 år f. Kr. og romerne inntok byen år 2o6 f. Kr. De bygde forsvarsmurer og store byporter, forum, amfiteater og termer.
Da muslimene invaderte Spania, var Carmona en av de første byene som ble erobret. Det skjedde år 713 og araberne har satt dype spor. De bygde Puerto de Sevilla om til den mektige festningen Alcazar de Abajo. I denne festningen ligger dagens turistkontor, og her begynte vi vår vandring. Man blir imponert av både størrelsen og skjønnheten i disse gamle mauriske byggverkene. Vi besøkte Prioral de Santa Maria, en gotisk kirke som er en imitasjon av katedralen i Sevilla, og bymuseet.
Men overalt hvor du går i Carmona ser du eksempler på ulike stilarter. Romersk, maurisk, gotikk, renessanse og barokk.

Bilkjøring og krabbemat
Men vi måtte videre. Vi skulle kjøre langt, og denne dagen på helt andre veier. Turen gikk over El Arahal til Moron og videre til Zahara de la Sierra hvor vi hadde bestilt en sen tapaslunsj på Al Lago, en restaurant som ligger lekkert til med utsikt over sjøen.
Turen gikk først over slettelandskapet. Det er helt flatt, og vakkert på en særegen måte. Men så begynner landskapet å bli mer variert. Vegen snor seg opp og ned og i krappe svinger. Det er også vakkert, men vi hørte at noen måtte ut og ”mate krabbene” underveis.
Vi hadde håpet vi kunne spise ute i Zahara, men da vi ankom i firetiden hadde det skyet til, og luften var kjølig. Det var dekket nydelig inne, og vi fikk servert masse god tapas.

Strålende fornøyd
Zahara er en spennende by. Den strekker seg bratt opp mot en fjelltopp. Her skal en være i god form.
Byen er godt utgangspunkt for et besøk i La Garganta Verde, en spennende slukt der det lever en sjelden bestand av gribber. Man må ha tillatelse til besøke stedet. Og man må være sprek. Det går bratt ned, og returen skal være krevende. Men den turen får Alpingruppen vente med til en annen gang.
Etter den sene lunsjen sa gruppen farvel til hverandre. Nå var det bare å sette nesen hjemover. Vegen gikk over Ronda, og i vår bil var vi veldig lystne på kaffe og sjokoladekake, så vi bestemte oss for å stoppe på Paradoren der. Da vi kom fram, hadde det begynt å regne, men vi måtte likevel bort å henge litt på rekkverket på broen. Det er alltid like fascinerende og til tross for regnet var det ualminnelig vakkert, for den fuktige vinteren hadde gjort vegetasjonen ekstra frodig og i bunnen fosset vannet i hvite kaskader på en måte vi aldri før hadde opplevd.
Etter kaffe og kake i de myke putene på Paradoren, kjørte vi hjem i tåke så tett at vi ikke kunne se en billengde foran oss. Men vi kom helskinnet hjem og var strålende fornøyd med turen.

Av Inger Jakhelln

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet