Hjertet banker for sultne barn i Afrika

For et par år siden fikk Randi Heggertveit vite at hun skulle hjerteopereres. Beskjeden fikk hun av en lege som utdanner sykehuspersonell i Rwanda. Siden har hun dedikert en stor del av livet sitt til å hjelpe foreldreløse barn i det fattige landet.

Randi Heggertveit er uførepensjonist, revmatiker og har vært gjennom to store hjerteoperasjoner. Men hennes hjerte er også årsaken til at 69 foreldreløse barn i Afrika nå får et måltid mat hver dag.
Sammen med fem andre skandinaver har Randi startet en liten forening som samler inn penger til hjelpeorganisasjonen Medicus Mundi Navarra. Organisasjonen hørte Randi om da hun fikk vite at hun skulle hjerteopereres. Legen som ga henne beskjeden, fortalte at han som medlem av hjelpeorganisasjonen hvert år reiser en måned til Rwanda der han underviser blivende leger og sykepleiere.

Ét måltid mat om dagen
Det er likevel ikke utdannelse i Rwanda som Randis skandinaviske forening sponser. Pengene går utelukkende til hjemløse barn på barnehospitalet Nemba og til familiene deres.
– Barna får én tallerken mat om dagen, som vi sponser. Rwanda er jo et krigsherjet land, så det var mange hjemløse barn da krigen var over.
I Rwanda er det familien som tar seg av barna. Derfor kan den skandinaviske hjelpen ikke bare gå til barna, men også til barnas onkler, tanter og besteforeldre. I realiteten forsørger det skandinaviske bidraget 69 familier med et daglig måltid mat.
– Vi kontrollerer at barna også får noe å spise. Annenhver måned veier og måler legene barna, og hvis ikke barna har vokst i vekt og høyde, får ikke lenger familiene mat.

10.000 euro i året
Med et par måneders mellomrom sender skandinavene penger til Medicus Mundi Navarra. En av deres leger reiser selv til Rwanda og kjøper maten, så pengene ikke skal forsvinne i det korrupsjonsherjede landet. Den lille skandinaviske gruppen får fakturaer for all mat som blir kjøpt.
Randi anslår at det skandinaviske bidrag hvert år ligger på omkring 10.000 euro.
Pengene skaffer de til veie på mange forskjellige måter; julemesse, loppemarked, selge gule påskekyllinger til pynt, fliser med påmalte motiver og enda flere julemesser.
– Til fastelavn fikk vi greiner fra en olivenfarm der de hadde beskåret trærne. Vi satte fjær på greinene og solgte dem til skandinaver som fastelavensris, forteller Randi med et smil.

Dessertgenerasjonen
Selv om Randi Heggertveit er uførepensjonist, arbeider hun litt som kontaktperson hos forsikringsmegleren Cogesa som tilbyr forsikringer til skandinaviske kunder bosatt i Spania. Det honoraret som Randi får for sitt arbeid, sender hun i sin helhet videre til barna i Afrika. For hun har sin pensjon, og den dekker det hun selv har behov for, forklarer hun.
– Vi er en dessertgenerasjon med gode pensjoner, og vi har det så bra. Vi lever veldig bra her nede, men vi kan ikke bare sitte på en fortausrestaurant og nyte livet. Det sies at der går 100 år før Afrika når opp på vårt nivå. Men hvis vi ikke begynner nå, vil det aldri skje noe. De barna vi hjelper, får en bedre start på livet, og de lærer om solidaritet. Det gir meg glede og tilfredsstillelse at jeg kan hjelpe barna, og at de får en tallerken mat. Men det gjør vondt å tenke på at det ikke er nok til mer enn ett måltid mat til dem om dagen.

I Thatchers fotspor
Randis erfaring med hjelpearbeid startet egentlig som et prosjekt som skulle skaffe rent vann til Afrikas eneste spansktalende land, Ekvatorial Guinea. Et prosjekt som sønnen som Englands tidligere statsminister Margaret Thatcher for øvrig sto i spissen for.
– For to år siden var der et kupp mot regjeringen i Ekvatorial Guinea. Alle grenser ble stengt, og det samme gjaldt landets ambassade i Madrid, så vi måtte gi opp dette prosjektet. Så satt vi der med en masse penger, husker Randi, som siden møtte sin lege som åpnet hjertet hennes for barna i Afrika.

Rwanda
Innbyggertall: 10 millioner
Hovedstad: Kigali
Areal: 26.340 km2(?)
Befolkning:
Hutu’er: 84%
Tutsi’er: 15%
Pygmæer: 1%
Levealder: 49 år (gjennomsnittlig)

Begeistringen smitter
Randi Heggertveit og den skandinaviske hjelpegruppen sender sine penger til fattige barn i Rwanda via sin kontaktperson, den spanske legen Francisco Colomina, medlem av Medicus Mundi Navarra. Hvert år tilbringer han en knapp måned i Rwanda. Selv om han yter stor innsats, mener han at han får minst like mye tilbake.
– Du får en behandling og merker en kjærlighet som du sjelden opplever i vår del av verden. Den begeistringen de møter deg med, er som et stoff du blir avhengig av. Deres sosiale strukturer tillater dem fortsatt å vise følelser svært direkte. Det har vi tapt i vår del av verden.
For Medicus Mundi Navarra handler det ikke bare om å dele ut av en pose penger.
– Vi drar ikke av gårde og hjelper 100 syke og så reiser hjem. Vår idé er å etterlate noe. Vi skaper noe og hjelper de innfødte til å vedlikeholde det, men de må selv utvikle det videre. Vi ønsker at de viser ansvar og ledelse. Samtidig er vi klar over at det er umulig at de kan være selvfinansierte, sier legen.

Mennene gjør ingenting
Rwanda har ikke et skattesystem som i europeiske land, slik at innbyggerne ikke bidrar til et samlet regjeringsbudsjett. Det holder ikke i lengden, mener Francisco Colomina.
– Først må vi forbedre fysikken deres. Dernest må vi endre kulturen. Hvis ikke vi gjør noe, eksploderer det før eller siden.
De verste forholdene i Rwanda finner man i de små landsbyene oppe i de utallige fjellsidene som får landet til å minne om Sveits. Men det er bare geografisk.
– Mennene oppe i fjellene gjør ingenting. Deres oppgave består i å lage barn og drikke alkohol. Kvinnene gjør arbeidet ute på markene, mens de bærer sine barn på ryggen.
Francisco Colomino driver et utdanningsprosjekt i Rwanda. Den måneden han hvert år tilbringer i landet, bruker han dessuten tre-fire timer hver dagen på å hjelpe feilernærte og syke barn. De hardest rammede kan han likevel ikke gjøre noe for.
– Det er hardest når det går utover barna. Særlig når man vet at det ville være lett å operere hvis forholdene lå til rette for det. Men i Rwanda er det ingen lette løsninger.

To barn løper:
Det ene fordi skolen er slutt, det andre for ikke å bli skutt ….
To barn smiler:
Det ene fordi matteprøven gikk lett. Det andre fordi det er mett …
To barn gråter:
Det ene fordi skrubbsåret blør. Det andre fordi foreldrene før …
To barn i verden:
Det ene er 10. Det andre ble bare 9 … 1439__MainPicture__LhfDRwJOkWymcxjZTXaNQ.jpg