På den andre siden... Blir vi noensinne en startup-nasjon?

Pedro Sánchez har en drøm: han vil gjøre Spania til en gründernasjon. En ny reform skal ikke bare gjøre det lettere og økonomisk mer attraktivt å bli selvstendig. Den skal i seg selv gjøre Spania til et paradis for nyetablerere.

Jeg er helt med på nye toner og merker meg spesielt to ting: Vi har i dag en sosialistisk statsminister som oppfordrer folk til å bli selvstendig næringsdrivende. Det er både nytt og positivt, for hans røde forgjengere snakket bare om etterutdanning eller ba folket smøre seg med tålmodighet i arbeidsledighetskøen under mottoet at alt blir nok bedre i morgen. Men jeg merker meg også at det i praksis tilsynelatende ikke er langt fra paradiset til ‘det motsatte’. Det siste har nemlig blitt statusen for dagens selvstendig næringsdrivende – for de momsregistrerte autonomos og mindre aksjeselskaper, Sociedades Limitadas.

Saken har ingenting å gjøre med hverken Covid-19, fallende omsetning og manglende støtteordninger. Det dreier seg derimot om de tiltakene som Pedro Sánchez’ kollegaer med hard hånd gjennomfører i Skattedepartementet og i Sosialdepartementet (Seguridad Social). Slik aksepterer skattevesenet nå ikke lenger enkle utgiftsbilag, som telefon, internett og bensin. Og andre bilag, som arbeidsklær, reparasjoner av kjøretøy og datamaskiner, endevendes og skal dokumenteres i en så høy grad at en stor del ikke aksepteres. Dette er tunge økonomiske slag og 100 prosent negativ energi for selv den mest driftige forretningsdrivende.
Det er helt greit at skattevesenet strammer inn livreima. Men de bør være rettferdige – og sånn er det ikke i dag. Kjenner du for eksempel noen selvstendige som ikke kan drive sin forretning uten telefon, internett og transport? Neppe! Men skattefolkene lever helt i sin egen verden.

Men det er ingen grunn til å syte – for det kan vise seg å bli mye verre. Den månedlige kvoten for å være momsregistrert ligger i dag på ca. 300 euro. Det lyder ikke så ille – og er det heller ikke for en selvstendig lege, advokat eller superselger, som lett kan fakturere for 3000, 4000 eller 5000 euro i måneden. Men de 300 euroene er en klamp om foten for den nyetablerte, som også har husleie, strøm, vann, telefon, internett og transport som skal betales.

Jeg er absolutt ikke den eneste som aldri har forstått hvorfor den månedlige Seguridad Social-kvoten ikke kan bli en variabel ytelse som takseres ut ifra omsetning eller inntekt – akkurat som inntektskatten. Det tror jeg de fleste ville finne rimelig. Og så ville det unektelig ‘hjelpe’ og motivere nyetablerer i gang.
Men slik ser man tilsynelatende ikke på det i Sosialdepartementet. I sitt siste utspill for å regulere Seguridad Seguridad for selvstendig næringsdrivende, vil man i løpet av de kommende ti år, i grove trekk, nesten fordoble (!) den nåværende månedlige kvoten. Her lever man også helt i sin egen verden.

Så vi er dessverre langt fra paradis – veldig langt. Og det er en stor skam, for spanjolene vil gjerne. De yngre generasjoner sprudler av energi og kvalifikasjoner og er ikke redde for å ta fatt. Jeg er overbevist om at bare en liten håndsrekning ville gjøre mirakler. Det kunne skje via en etableringshjelp, som vi kjenner fra flere land i Nord-Europa. Det ville koste samfunnet en smule nå – for senere å få masse igjen. Det er slik man setter ting i gang.

Hvis Pedro Sánchez & Co. ønsker seg en start-up–nasjon, blir de nødt til å starte forfra. Vi kommer absolutt ingen vei ved bare å kalkulere skatteøkninger og sette i gang en klappjakt på de nåværende selvstendige – selv om vi alle vet at statskassen er tom.