Gravtale til angsten

Kjære Angst –

Når jeg står her ved din båre, er det bare rett og rimelig å si noen avskjedsord. Du har vært en trofast følgesvenn gjennom et langt liv, men nå skal vi endelig skille lag. Du skal snart i graven, og jeg skal leve Herrens glade dager – uten deg. På Modum Angstakademi har jeg lært at angst er en varsellampe som forteller oss engstelige at noe er galt i måten vi lever livet vårt på. Min varsellampe har blinket ildrødt i flere titalls år. Det har lenge vært på tide å lokalisere avknappen, og jeg har prøvd alle tenkelige og utenkelige metoder for å navigere meg fram til et fredeligere liv:

Jeg har samsnakket med varsellampeeksperter i timer og uker og måneder og år, såkalt snakkebortterapi …

Jeg har spandert atskillige helger på psykodramatiske happeninger – såkalte tåkeheimseanser …

Jeg har overgitt meg til hender – legende hender, masserende hender, seende hender – såkalt håndspåleggelsesterapi …

Jeg har prøvd å skrive av meg angsten – såkalt angstskribleri …

Og jeg har prøvd å gå angsttrollene av meg – såkalt gatelangstterapi …

Men mitt angsttroll har hatt så mange hoder at så snart jeg kappet av ett hode, dukket det opp to nye. Til slutt satt jeg igjen med en sløv og ubrukelig øks mens angsttrollene poppet opp rundt meg. Nå var gode råd dyre!

Om få dager blir jeg uteksaminert fra Angstakademiet. Jeg har fått slipt opp øksa mi på verdens beste trolløkssliperi, og det siste øksehugget er forhåpentligvis foretatt.

Du, forhatte angst, ligger giljotinert under kistelokket her og kan bare ha det så godt! Forresten – på en skala fra 0 til 100 – hvordan føles det nå? Hehe.

Vel, du har bare deg selv å takke, og får stå i det!

Da står det bare igjen for forsamlingen å komme fram og kaste pilleglassene på kistelokket, for det er på høy tid å få kisten i jorda, i tilfelle angsten bare er skinndød og banker i kistelokket før vi vet ordet av det.

Av gamle tanker er du kommet.        

Til nye tanker skal du bli.

Hvil i fred – og kom aldri mer tilbake!