Atter en gang sitter jeg her og skriver til deg, med tanker om året som har gått, med tanker på mange gode ting, og med tanker på hendelser med tragiske utganger.
Jeg vet ikke hvordan DU tenker, men jeg har for vane, eller kanskje heller en uvane, å prøve å komme meg bort fra de triste tingene, ved å bearbeide meg selv, samtidig tenke fremtid, og ikke tiden bak meg.
De gode tingene i livet mitt arbeider jeg mer med enn de negative.
2017 har vært et spennende år, men også svært tragisk med tanke på uroligheter stort sett over hele kloden, og med ledere i mange store og svært betydelige land, som «leker» med en ordkrig seg imellom.
Forleden kom President Trump med en kommentar til den nord-koreanske presidenten, om at også Trump hadde en bryter for å starte en atomkrig, som var MYE større enn bryteren til Kim. Dette er jo som begynnelsen på et eventyr.
Om Trump mener dette seriøst eller om det bare er en «fleip» vites ikke, men det er sagt. Dette mener jeg er en skam, og han burde ha kommet med en unnskyldning.
Men nei, tror du noen av disse lederne kommer med en unnskyldning?
Før jeg kom til Spania har jeg reist mye rundt i verden, og faktisk aldri følt noen redsel.
Men sommeren 2017 var jeg med og arrangerte et bryllup i Thailand, og jeg fløy med Turkish Airlines. Et absolutt fantastisk flyselskap med nydelig service, masse drikke og deilig mat, og jeg fløy på business class.
Jeg fløy fra Málaga til Istanbul, og videre til Bangkok, med retur samme vei.
Også Tyrkia har en sterk leder, President Erdogan, som svært gjerne kommer med upassende kommentarer, og jeg følte faktisk en usikkerhet ved å fly dette selskapet, med mellomlanding i Istanbul. Jeg fortalte dette ikke til noen, men bare få dager før jeg reiste, var det et stort munnhuggeri mellom Erdogan, Trump og Russlands president Putin.
Kjære leser, er det slik vi vil ha det? Skal vi gå rundt å være engstelige for våre liv, for våre dagligdagse gjøremål, ikke kunne vandre rundt i byen uten å være redd for at en gal sjåfør kommer over på fortauet og kjører ned medmennesker. Dine medmennesker!
Alt dette som har bygget seg opp gjennom noen år nå, mener jeg vi må legge bak oss.
Hva du og jeg som enkeltindivider skal gjøre har jeg ikke noe konkret svar på, men alle og enhver må gjøre sitt for å kunne si i fra og samtidig smile til fremtiden, se på at verden bygges opp, og hjelpe de som har det aller verst.
Det finnes flere flotte organisasjoner som du kan melde deg inn i, og jeg vet at alle medlemskap blir tatt imot med takk.
Selv er jeg med i en losje, Odd Fellow Ordenen i Norge, som hvert år gjør sitt for å hjelpe medmennesker i nød. Losjen har en leder som heter Morten Buan, og i losjens eget medlemsblad skrev han en hilsen nå i jule- og nyttårsnummeret;
«Se ikke på hindringene.
Se heller etter åpningene.
Ikke heng deg opp i umuligheter.
Se heller etter mulighetene.
Ja visst er hindringene tilstede.
Ja visst er begrensningene til stede.
Men hvis vi velger mulighetene i det umulige
er nettopp de mange fler!»
Jeg ønsker deg et riktig Godt Nyttår!
Av Øystein Wiig Rambøl
