Dyreliv i Andalucia. Del 1 - Slanger

Vi skandinaver er rent bortskjemt med spektakulær natur fra våre hjemland, og det er vel få folkeslag som er flinkere enn oss til å bruke naturen til flotte naturopplevelser – både når vi er hjemme i vårt kalde nord, og når vi oppholder oss utenlands.

 

De av oss som enten bor fast her i Andalucia, bor her i perioder av året, eller er på ferie her, er så heldige at vi er omgitt av en vakker og mangfoldig natur som byr på en rekke forskjellige soner av mikroklima, med et dyreliv som er under konstant influens av den korte avstanden vi befinner oss fra Afrika.
Diversiteten og mangfoldet av arter øker jo varmere klimaet er, og med fastlands-Europas høyeste gjennomsnittstemperaturer, kan man her i Andalucía treffe på en rekke dyrearter som man ikke er vant med å se i Skandinavia og i Europa for øvrig.
Noen av artene som finnes her kjenner ikke engang den gjennomsnittlige spanjol til, og med denne artikkelserien vil jeg kort beskrive noen av artene som man kan støte på når man ferdes i naturen her langs kysten. At noen av disse dyrene finnes i vårt nærmiljø, kan kanskje komme som en overraskelse på flere enn spanjolene selv?
Første del av artikkelserien omhandler slanger som er en dyregruppe vi alle har et forhold til, på godt og vondt. Forhåpentligvis kan denne artikkelen bidra til å fjerne den redselen mange har for slanger og i stedet åpne for at man kan, om ikke annet, la seg fascinere av dem i stedet for å være redd.
Vi starter med den lokale arten av huggorm, Vipera latastei gaditana, som er beslektet med vår egen skandinaviske huggorm, Vipera berus. Denne regnes som lokalt vanlig i enkelte områder, nær Marbella og i fjellene ved Mijas blant annet, og som man ser på bildet, er den til forveksling også nokså lik på vår skandinaviske huggorm.
Jeg hadde mer enn 300 slanger i min private samling da jeg bodde i England, og disse var blant mine favoritter. Mine tre eksemplarer var oppdrettet i fangenskap, men da det ikke er lov å holde lokale arter av reptiler i fangenskap i Spania, måtte jeg finne et nytt hjem til disse slangene før jeg flyttet til Spania permanent. De befinner seg nå i en dyrehage i nærheten av Leicester.
Vipera latastei gaditana er i Europa kun å finne i Syd-Spania og Portugal, og vår region deler utbredelsen av denne slangen med Marokko, Algerie og Tunisia hvor den også finnes i de nordlige delene av disse landene. I Spania og Portugal for øvrig finnes den nominente arten, Vipera latastei latastei.
Til tross for at denne slangen er lokalt relativt vanlig, regnes bestanden som sårbar, blant annet på grunn av det begrensede utbredelsesområdet. Regn deg selv som heldig om du opplever å se denne vakre slangen i naturen og beundre den på avstand. Giften er nokså sterk, og virkningen av et bitt er betydelig mer potent enn et bitt fra vår hjemlige huggorm. Oppsøk øyeblikkelig legehjelp dersom uhellet skulle være ute og noen har blitt bitt. Det er for øvrig ingen grunn til ikke å ferdes i naturen på grunn av denne slangens eksistens. Jeg er stadig ute i naturen og ser etter den, men har enda til gode å se den i naturen langs Costa del Sol, selv etter lang tids bevisst leting.
Den slangen som det er mest sannsynlig at man støter på langs Costa del Sol, er Natrix maura som tilhører samme familie som vår skandinaviske buorm, Natrix natrix. Denne slangen lever i og ved vann der amfibier utgjør en vesentlig del av føden, i tillegg til en og annen fisk og mus. Man ser gjerne denne slangen nær elver, bekker og dammer, og den kan være aktiv både på dagen og om natten. Denne slangen er helt harmløs, men som alle slanger biter den gjerne om man plukker den opp. I tillegg skiller den ut et illeluktende sekret fra anal-åpningen, så det beste er å følge hovedregelen for alle slanger; bare se, men ikke røre. Natrix maura er veldig variabel i farge og markeringer som man kan se på bildene av to forskjellige eksemplarer. En praktfull og fascinerende slange…
En annen slange som er nokså vanlig langs Costa del Sol og i Andalucia, er Montpellier-slangen, Malpolon monspessulanus, som også er en av Europas største slanger. De fleste voksne eksemplarene er rundt 130-150 cm, men de kan i enkelte tilfeller være nærmere 200 cm lang. Denne arten tilhører en gruppe av slanger som på engelsk kalles «rear-fanged». På norsk blir dette til «furetannet», som ikke helt forklarer hva som er årsaken til navnet. Kort forklart har disse slangene giftkjertlene plassert langt bak i munnen, i motsetning til de tradisjonelle giftslangene som har giftkjertlene plassert foran, såkalt «front-fanged» på engelsk. I praksis betyr dette at denne slangen må bokstavelig talt holde fast og regelrett tygge litt for at giften skal komme inn i bittstedet. Dette gjør Montpellier-slangen når den jakter på sitt bytte, men om den føler seg truet biter den raskt som andre slanger, vanligvis uten å holde fast. Dermed regnes denne arten også som helt ufarlig for mennesker, fordi ingen gift normalt kommer inn i bittområdet. Likevel er det verdt å merke seg at giften i seg selv er ganske potent, så om man blir bitt og føler ubehag, må man søke umiddelbar legehjelp. De fleste vil vel ikke la en slange tygge på seg, så faren er ganske urealistisk!
Foruten de tre artene som er beskrevet her, finnes det flere andre arter av slanger i Andalucía, men ingen av disse artene er giftig, og som konklusjon kan man si at dersom man er kjent med hvordan Vipera latastei gaditana ser ut og tar visse forhåndsregler dersom man treffer på den arten, trenger man ikke å bekymre seg om noen av de andre slangene man skulle være så heldig å treffe på langs Costa del Sol.
Slanger er en viktig del av økosystemet vårt, og opp gjennom alle tider har de blitt forfulgt og drept av uvitende mennesker. Dette er helt unødvendig, og dette er viktig å huske på også om man treffer på vår vakre huggorm hjemme i Skandinavia. Stopp heller i noen minutter å la deg fascinere av det naturen har skapt!