”Se puede morir por las ideas pero nunca matar por ellas” (Man kan dø for ideer, men aldri drepe for dem) er det skrevet inn øverst på den kritthvite pyramiden, –minnesmerket over 4.410 ofre for Francos regime som ble kastet i Spanias største massegrav her på San Rafeal-kirkegården i Málaga by.
I år er det 80 år siden diktatoren Francisco Franco nedkjempet den siste motstanden fra sine republikanske motstandere i byen Málaga. Hevnen skulle bli grusom.
Hele verden kjenner historien om Guernica, baskernes hellige by, som ble bombet sønder og sammen av tyske soldater 26. april 1937. Mellom 1.000 og 2.000 mennesker ble drept i bombingen som Málaga-kunstneren Pablo Picasso udødeliggjorde gjennom sitt berømte maleri, Guernica.
Langt færre kjenner til tragedien som fant sted i Málaga by knapt tre måneder tidligere da diktatoren Franco, med god hjelp fra diktatoren Mussolinis soldater, nedkjempet den siste republikanske motstanden og angrep innpå 150.000 flyktende sivile. Kanskje var dette den mest grusomme hendelsen under hele Den spanske borgerkrigen (1936-1939).
Nasjonalistenes hevn
Slik beskriver den kjente britiske historikeren og forfatteren Antony Beevor Francos invasjon og oppgjøret med dem som forsvarte den lovlig valgte spanske regjeringen:
”Beskrivelsene av flyktende sivile og utkjørte militssoldater langs kysten er rystende. Sinnsforvirrede mødre pleide døde spedbarn, og de gamle og svake døde langs veikanten. (…) I sjokk etter nederlaget ventet en og annen militssoldat apatisk på å bli stilt opp mot muren. Nasjonalistenes hevn i Málaga var kanskje den frykteligste under krigen, om man skal dømme etter den britiske konsulens rapport om 20.000 henrettelser mellom 1937 og 1944.”
Slaget om Málaga stod 3.– 8. februar og etter bare tre dagers kamp var byen totalt omringet av 15.000 nasjonalistsoldater, mange av dem elitestyrker fra Nord-Afrika og 5.000 italienske soldater. To dager senere falt byen, og nå startet grusomhetene for alvor. De republikanske soldatene som ikke klarte å evakuere, ble skutt eller fengslet. Nasjonalistene fulgte også etter sivilister og flyktende republikanerne, og skjøt alle menn, mens kvinner og barn fikk passere.
Flukten fra Málaga
Mellom 60.000 og 150.000 personer flyktet nordover langs kystveien i retning Almería, bort fra Francos soldater disse februardagene. I sin bok om den norske journalisten Gerda Grepp som rapporterte fra borgerkrigen, skriver Elisabeth Vislie:
”Titusener på titusener av skrekkslagne mennesker i alle aldre toget ut av byen, på den eneste fluktruten som lå åpen for dem – veien langs havet mellom Málaga og Almería, som snart gikk under navnet ”La carretera de la muerte” – dødsveien. Flyktningene befant seg i en dødsfelle. (…) …, og de flyktende ble angrepet med bomber fra luften og skyts fra krigsskipene. Det var en ren massakre der flere tusen sivile ble slaktet ned.”
Guernica = Málaga?
I en artikkel i avisen Sur på 80-årsdagen for Málagas fall, blir det hevdet at Pablo Picasso i sitt maleri ”Guernica” er sterkt påvirket av disse grusomme hendelsene i hans egen hjemby.
Kunstkritikeren Alain Moreau hevder at Picasso utvilsomt hadde Málaga i tankene der han stod i sitt atelier i Paris og malte på harde livet for å få bildet ferdig til verdensutstillingen i Paris samme år. Når Picasso likevel valgte å kalle bildet ”Guernica” skyldtes det at nyheten om tyskernes teppebombing av denne byen gikk verden rundt. Tragedien i Málaga kjente de færreste til.
Av Arne Bjørndal
