For mange år siden var jeg så heldig å få bli invitert til å utdanne meg til «Sommelier», eller Vinkelner, som det heter på Norsk.
Det var Den Franske Ambassade i Oslo, i samarbeid med Sopexa, som utviklet samarbeid innen næring mellom Norge og Frankrike, som inviterte til dette.
På den tiden var jeg en ung mann, ferdig utdannet kokk og servitør, og arbeidet som Hovmester på en fransk restaurant som het «Etoile», beliggende på toppen av Grand Hotell i Oslo.
Kunnskapen om vin var nærmest på nullpunktet for meg på den tiden, utenom de faktiske opplysningene vi lærte på skolen.
Første delen av denne utdannelsen var også ren teori, men vi fikk beskjed om at vi ganske snart skulle begynne og lukte på viner, se på ulike flasker fra forskjellige distrikter og kjenne på duften av korker.
Gleden var derfor stor, og med en høy grad av forventning til noe jeg ikke kjente til, da mine medstudenter og meg selv satt rundt et stort bord med 12 flasker av edle årganger foran oss.
Flaske for flaske ble sakte åpnet, og duften av noen edle dråper fra Frankrike begynte å sette sitt preg i rommet vi satt i.
Husker godt at jeg syntes det var noe andektig over det som da skjedde da vår foreleser, etter å ha åpnet flaskene, la korkene forsiktig ned ved hver flaske slik at studentene kunne få lukte på hver kork, før vi skulle lukte på vinen.
Jeg tenkte på alt vi hadde lært på forhånd, om luktesanser og assosiasjoner, med lukt av eng og blomster, hav og planter, mursteiner, jordsmonn, bondegårder og «kumøkk», og jeg tenkte herlighet, en ny verden åpner seg for meg!
Og det gjorde det faktisk, der vi satt og snuste inn duften av korkene, hvit og rødvinene, svingte rundt på glasset for å få duften skikkelig opp i nesen, og fantaserte om hvilke assosiasjoner vi hadde til hver enkelt vin.
Det interessante var at alle hadde sine egne tanker og ideer om duften, og også senere om smaken, og det var også interessant å oppdage at duft og smak kunne være helt forskjellig i forhold til forventningene.
Da vi etter ett års studie skulle ha eksamen, ble alle flaskene dekket med papir, og studentene skulle da lukte seg frem til vintype av hvite og røde viner, samt distrikt og druetype.
Sensorene prøvde også «å lure oss litt» ved å bruke andre typer flasker enn det som var vanlig.
For i Frankrike er det slik at ulike distrikter bruker forskjellige type flasker, slik at Bordeaux-viner gjerne er slanke og høye, mens Rhone-viner ofte er fylt opp på kuleliknende flasker med høy hals.
Nå går det raskt mot julehøytid og julemiddager både i november og desember, og det skal drikkes viner av ulike typer, samt også ulike øltyper, akevitter og gløgg.
Så kjære leser, tenk litt på mine ord neste gang du skal drikke noe, enten det er vin, øl eller akevitt, eller en deilig middag, så har vi alle en felles ting, nemlig forskjellige dufter, som helt sikkert vil gi deg assosiasjoner til, forhåpentligvis, gode tanker i forbindelse med hendelser du har vært med på tidligere.
Ha en fortreffelig førjulstid!
Av Øystein Wiig Rambøl
