Månedsmagasinet på Costa del Sol
Utflukt – I maurere, monarker og sjøfareres fotspor i Sevillas kongelige palass

Utflukt - I maurere, monarker og sjøfareres fotspor i Sevillas kongelige palass

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Når den spanske kongefamilie kongefamilien besøker Sevilla, innlosjerer de seg i førstesalen i byens Alcázar. Slik har det vært i hundrevis av år, faktisk helt siden Sevilla i 1248 ble gjenerobret fra maurerne, selv om den nåværende familie er henvist til kamrene i førstesalen. Alcázar er dermed det eldste palass i Europa, som fortsatt benyttes av en kongefamilie.

De eneste unntakelser fra dette har vært i de perioder hvor Spania var en republikk og i tiden med diktatur, men også Francisco Franco benyttet palasset som sin offisielle residens i byen.
Underveis har utallige fargerike og betydningsfulle herskere oppholdt seg her. Etter at Columbus i 1492 ”oppdaget” Amerika, og Spania oppfordret andre eventyrlystne og begjærlige sjøfolk til å kolonisere hittil ukjente verdensdeler, var Sevilla nok verdens viktigste by, og alle avtaler om toktene ble inngått her i palassets såkalte kontraheringsrom. Det gjorde byen rik, noe som også gjenspeiles i palasset, og den nesten uavbrutte årrekke med betydningsfulle beboere har medført at det er vel bevart. Det er som om man kan forestille seg hvordan Alhambra ville ha sett ut med all utsmykning intakt, men i Sevilla behøver man ikke å forestille seg det.

Fra kalifat til kristen høyborg

Real Alcázar omfatter flere palasser. Det aller første ble oppført i 913 som et Fort for Córdoba-kalifatets guvernør i Sevilla, og i de etterfølgende 1100 år er det så blitt både bygget om, og bygget på.
 
Den første tilbygning kom i 1100-tallet, da kalifatet var gået i opløsning, og bl.a. Sevilla-området var blevet et eget lille kongedømme, en såkaldt taifa. Denne tilbygning bestod af et palads kaldet Al-Muwarak i områdets vestlige del, mens yderligere et palads i samme århundrede kom til omkring Patio del Crucero.
 
Den første utvidelsen kom på 1100-tallet, da kalifatet var gått i oppløsning, og bl.a. Sevilla-området var blitt et eget lite kongedømme – en såkalt taifa. Denne utvidelsen besto av et palass kalt Al-Muwarak i områdets vestlige del, mens ytterligere et palass i samme århundre ble opprettet ved Patio del Crucero.
 
Da Kong Ferdinand III i 1248 hadde beseiret maurerne, flyttet han inn i palasset. Det var dog hans sønn, Alfonso X, som erstattet mange av de mauriske palassene med bygninger i gotisk stil. Mellom 1364 og 1366 skapte Pedro I det fantastiske Palacio de Don Pedro, oppført i mudéjar-byggestilen, som er kjennetegnet for det palass-området vi ser i dag.
 
Real Alcázar deler en plass på UNESCO’s verdensarv-liste med to andre bygninger, Katedralen og Det indiske arkiv. Siden ut mot katedralen og arkivet er omgitt av en mur, og her i Puerta del León (løvens port) finner man inngangen. Fra billettkontoret går man inn i Patio del León (løvens terasse).

Herfra ble verden erobret

Terrassen er flankert av de gamle murene. På den vestlige siden av Terrassen, altså mot høyre, står Casa de la Contratación (kontraheringshuset). Det ble oppført i 1503 av De Katolske Monarker.
 
I bygningens første rom, Salón del Almirante (admiralens salon), henger malerier av 1800 og 1900-tallets Sevilla. Ikke uinteressant, men det var i det neste rommet at man med et penne-strøk forandret verden.
 
Det er Sala de Audiencias (mottakelses-salen). Her møttes De Katolske Monarker og deres etterkommere med sjøfarerne. Man inngikk avtaler om støtte til toktene, og om det som monarkene til gjengjeld forventet at sjøfarerne skulle erobre og bringe med tilbake til Spania.
 
Rommet er preget av et stort maleri av Alejo Fernández. Det kalles Virgen de los Mareantes (navigatørenes jomfru), og det imponerende maleriet med sjøfarerne ble opprinnelig malt som en altertavle. På den modsatte veggen henger flere av sjøfarernes våpenskjold, bl.a. Christoffer Columbus’, som prydes av flaggene fra De Katolske Monarkers fire opprinnelige kongeriker. Men mange av de gamle og kjente sjøfarere har altså stått her, før de dro ut på havene.

Don Pedros palass

Tilbake på terrassen går man rett ut og inn i Palacio de Don Pedro, også kalt Palacio Mudéjar. Det er nok det best bevarte eksempelet på denne byggestilen.
 
Fra 1350 regjerte Kong Pedro I (Peter I) som konge av Castilla og Leon, og dermed også i denne delen av Andalucia. Han regjerte kun i 19 år, men rakk allikevel å sette markante spor etter seg i historien, spesielt i Sevillas. For øvrig ble han i ettertid kalt både Pedro den Grusomme, fordi han fikk flere av sine nærmeste myrdet, og Pedro den Rettferdige, fordi han ofte sto på den alminnelige manns side.
 
På denne tid regjerte maurerne fremdeles i Granada, og Pedro hadde et godt forhold til emiren, Mohammed V. Da Pedro ville bygge et eget palass på Alcázar-området sendte Mohammed noen av sine beste håndverkere til Sevilla, hvor de fikk selskap av kristne håndverkere fra Sevilla og Toledo. Sammen skapte de Pedros palass i en kombinasjon av kristne og muslimske tradisjoner, i den stil vi kjenner som mudéjar.
 
Det er orientalske buer, firkantede dører, filigran i gips, mauriske inskripsjoner som hyller Allah, og kors samt små menneskeansikt, som er et klart symbol på den kristne innflytelsen. Sistnevnte ses i Patio de las Muñecas (dukkegården). For en fullendt fusjon har man enkelte steder inkludert en jødestjerne i dekorasjonene, og i Patio de las Muñecas anvendt marmorsøyler fra den romerske byen Italica, få kilometer fra Sevilla.
 
Innerst i palasset dominerer den vakre Patio de las Doncellas (jomfruenes terrasse), med søyleganger og fajanscbekledde vegger. I gårdens sentrum er en nedsunket hage, som så sent som i 2004 ble oppdaget av arkeologer, som fant den under et marmorgulv fra 1500-tallet.
 
Omkring i gården er det flere interessante rom. Her er alkover, hvor monarker har sovet på store tepper lagt på gulvene. Her fødte Isabél I et av sine og Fernando II’s barn, Juan.
 
På den andre siden av Patio de las Muñecas finner man Salón de Embajadores (ambassadørenes salong). Det er muligens palassets vakreste rom, spesielt fordi det er preget av en kuppel, som forestiller stjernehimmelen. Her giftet Carlos I seg – han som senere skulle bli tysk-romersk keiser med navnet Karl V – i 1526 med Isabél av Portugal. Man tror, at de i stedet for å la seg vie i den nærliggende katedralen, valgte palasset som en protest mot prestedømmets makt.

Via trapper til en annen tidsalder

Via en trapp kommer man videre til en annen tidsalder, til den gotiske i Alfonso X sitt palass. Salongene her er oppkalt etter Karl V, ettersom bryllupsfesten ble holdt i disse salene. Her er veggene utsmykket med fajancer i den groteske renessanse-stil, hvor man bl.a. kan se dyr som får øynene stukket ut av fugler. Men, flott og fargerikt er det.
 
I salongene henger også noen enorme gobeliner fra 1600-tallet. De forestiller forskjellige scener fra den gang Sevilla var i sentrum av verden, og man ser det spesielt på den hvor verdenskartet, som vi kjenner det, er snudd på hodet.
 
Fra denne delen av palassene går man ut i hagene. Også de er anlagt i en kombinasjon av kristne og mauriske tradisjoner. Her er eksotiske planter og frukt-trær, dammer og fontener, som er omgitt av vakkert dekorerte murer, spesielt Galería Grutesco. Det var Kong Felipe V, som på 1500-tallet ba italienske Vermondo Resta om å bygge om hagene. Han forandret deler av den gamle mauriske muren til et hevet galleri med søyler, så man derfra kunne nyte utsikten over havet. Man kan fortsatt gå i hans fotspor oppe på galleriet og ikke bare se havet, men også få et fint overblikk over det store palass-området.
Les mer
På www.alcazarsevilla.org. Her kan man også kjøpe inngangsbilletter, noe som anbefales da køene til billettkontoret kan være lang.
 
Av Jette Christiansen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

NORSKE

PLUSS+

SPAR 20%

00
Dager
00
Timer
00
Minutter
00
Seunder

Spar 20% på ditt første år med NorskePluss+

Bruk koden:

pluss2021

Søk på Det Norske Magasinet