Månedsmagasinet på Costa del Sol
Glimt fra spansk historie – Den første spanske republikken 1873-1874

Glimt fra spansk historie - Den første spanske republikken 1873-1874

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Den andre republikken (1931-39) gikk tapt med Den spanske borgerkrigen og diktatoren Francisco Franco. Den første spanske republikken i 1873 gikk over ende allerede etter bare 326 dager!

Det var kaotiske tider. I løpet av bare 11 måneder, fra 1873 til 1874, byttet den første spanske republikken hele fire presidenter! Et militærkupp satte bom for republikken da Alfonso 12. fra bourboner-slekten ble kalt hjem til Spania fra sin landflyktighet.

Kaos

Bakgrunnen for den første spanske republikken var sterk politisk uro og blant annet en revolusjon i 1868 som førte til at dronning Isabella II ble avsatt og måtte flykte i eksil i Paris.
Etter mye fram og tilbake takket deretter den italienske prinsen Amadeus av Savoien ja til den spanske tronen. Men Amadeus ble motarbeidet av sterke krefter i statsforvaltningen, og i februar 1873 ga han også opp og forlot Spania. Dagen etter at han abdiserte, erklærte det spanske parlamentet landet som republikk.

Føderal republikk

Den første republikkens fire presidenter var alle dyktige advokater eller fremstående intellektuelle, de to første kom fra Catalonia og derfor slet de med støtte fra de andre delene av Spania. De ønsket å innføre en føderal republikk sammen med et selvstyrt Catalonia. Landet skulle deles i 15 stater, omtrent som dagens 17 regioner.
”Flere regioner erklærte seg selvstendige, men alle diskusjoner rundt dette førte nærmest til kaos og anarki. De to neste presidentene forsøkte å gjenopprette ro og orden, men mislyktes totalt”, skriver Herman Lindqvist i sin bok ”Historien om Spania”.

Anarki

På toppen av det hele var Spania preget av uro i de væpnede styrkene, uro i Catalonia, press fra kirken, intern krangel mellom republikkens ledere og flere kuppforsøk. Hele republikk-prosjektet gikk etter hvert over ende, og mot slutten av 1874 ble Isabellas sønn Alfonso XII utpekt til ny konge av Spania av en militær general, – et regelrett statskupp!
De urolige tidene sørget for at Spania skulle bli det eneste landet der den politiske retningen anarkisme ble en organisert massebevegelse. At det nettopp skjedde i Barcelona, byen som i alle år hadde kjempet mot Castillas overherredømme, var ingen tilfeldighet, mener Lindqvist. Men anarkismen spredte seg også til landsbygdene i Andalucía. På det meste fantes det 100.000 organiserte anarkister i Spania som ville at staten skulle ødelegges, gud avskaffes og alle rikinger utslettes for godt. Når alle onder krefter forsvant, ville det oppstå små, selvstyrte og gode samfunn, mente de spanske anarkistene.

Den iberiske arven

Mange historikere hevder at anarkismen i Spania som en forlengelse av den iberiske arven; nemlig individuell frihet og tradisjonen med å gå fullt og helt inn for en sak; Alt eller ingenting.
Først da Karl Marx´ svigersønn Paul Lafargue kom til Madrid og klarte å splitte anarkistene, fikk den spanske venstresiden sitt organiserte sosialistparti PSOE i 1879, – åtte år før Arbeiderpartiet ble stiftet i Norge.
Av Arne Bjørndal

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet