Månedsmagasinet på Costa del Sol
En protest mot krig og vold – Francisco Goya: Henrettelsene 3. mai 1808

En protest mot krig og vold - Francisco Goya: Henrettelsene 3. mai 1808

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
De oser av redsel og fortvilelse i den mørke Madrid-natten. De fem spanske mennene er stilt opp, eksekusjonspelotongen av franske soldater arbeider raskt og effektivt. Først skuddene, så raske stikk med bajonettene for å forsikre seg om at mennene virkelig er døde.

Dette anti-krigsmaleriet til maleren Francisco Goya (1746-1828) er kanskje kunstnerens meste kjent verk. Motivet er hentet fra spansk samtidshistorie: Etter en voldsom oppstand i Madrid 2. mai 1808 mot den franske okkupasjonsmakten, tar Napoleons soldater hevn. Rundt 5.000 sivile spanjoler blir skutt mellom 2. og 3. mai 1808.
Den franske Murat gir ordre om at alle spanjoler som ble tatt til fange og gikk med kniver eller hadde våpen, skulle henrettes. Det ble satt opp eksekusjonspelotonger flere steder i den spanske hovedstaden.

Øyenvitne til massakren?

Noen historiker hevder at Francisco Goya denne natten befant seg i sitt atelier på Calle de Valverde 15, midt mellom plassene Puerta del Sol og det senere Plaza del 2. de Mayo midt i Madrid.
Herfra kunne Goya følge med de franske troppene som stormet gatene og slo ned oppstanden. Det blir også hevdet at han sto i vinduet og lagde skisser av det han så. Da urolighetene var slått ned, skal maleren ha gått ut på gaten og laget skisser av døde landsmenn som lå i gatene. Også henrettelsene han skildrer i maleriet hevder mange historikere at Goya var øyenvitne til.
Andre forskere mener at maleren tvert om befant seg et helt annet sted og bare kan ha malt det berømte maleriet på grunnlag av skisser andre hadde gjort.
Uansett tok det seks år før Francisco Goya malte dette 3,45 x 2,66 meter store maleriet. Og for ettertiden har det blitt stående– sammen med Pablo Picassos ”Guernica” fra Den spanske borgerkrigen – som noen av de sterkeste protestene mot krig og vold.

Mye symbolikk

Det er ingen tvil om hvilken side kunstneren står på. De er menneskene og ansiktene som fortvilt ber om nåde som har kunstnerens sympati. Soldatene ser vi bakfra, de er nærmest redusert til anonyme dødsmaskiner. Den svarte nattehimmelen bygger opp om den dramatiske scenen som utspiller seg.
Sentralt i bildet løfter mannen med den hvite skjorta armene. Flere kunsthistorikere mener skjorta signaliserer uskyld, og måten armene strekkes i været kan gi assosiasjoner til Jesus´ korsfestelse. Den dødsdømte i hvitt er solbrent, og sammen med klærne kan det tyde på at han er en vanlig arbeider. Han er også den eneste som ser sine bødler rett i øynene, i dette øyeblikket rett før han skal dø. Komposisjonen av maleriet gjør at vi som tilskuere fokuserer nettopp på mannen i hvitt.
I motsetning til samtidens heltemalerier der seierherrene gjerne troner sentralt i maleriene, har Goya skildret den siden av krigen som taperne opplever.
Francisco Goyas maleri henger i dag i Museo de Prado i Madrid.
Av Arne Bjørndal, arne@norrbom.com. Foto. Arne Bjørndal.

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet