Månedsmagasinet på Costa del Sol
Mammut-ruten og andre utdødde dyreruter

Mammut-ruten og andre utdødde dyreruter

Mammut ruten og andre utdødde dyreruter
En dag falt jeg over denne mammut-ruten på internett. Ruten ligger ved Padul, og straks kjørte vi dit for å se på sakene. Det var både opplysende, morsomt og virket utvidende på horisonten, så nå drar tilbake i tiden for å finne ut av hvorfor det ligger en mammut-rute ved Padul. Padul ligger ca. 20 km. sør for Granada og var i lang tid en landsby som ikke gjorde noe særlig vesen av seg. Men så, for noen få år siden, ble det under pløying funnet knokler som kun kunne stamme fra en mammut i området ved Paduls lagune. Den begivenheten var det lokale turistrådet ikke sen om å utnytte i sine forsøk på å lokke folk til byen, og jeg må si de har gjort et fint forsøk. Nå har de anlagt både en mammut-rute, en langhåret nesehorn-rute og en sabeltanntiger-rute akkurat i utkanten av byen, og det er herlige og flate ruter der alle kan være med. Bli med til Padul og las oss se på sakene.
 
Det levde mammuter inntil for ca. 4.500 år siden, og det var kjempestore elefantlignende dyr med langt hår og store og bøyde støttenner. De levde av gress, så derfor kan det fint passe at de levde i det flate området ved Paduls lagune. Mer eller mindre på samme tid levde sabeltanntigeren og det langhårede nesehornet, men av disse to dyrene har man altså ikke funnet rester ved Padul. Jeg forstiller meg at fantasifulle folk (som nok har lest Hulebjørnens klan) har sittet og moret seg med å peke ut de tre rutene. Uansett, så kan man i dag gå disse rutene og glede seg over dette friske initiativet. Ja, man kan nok uten overdrivelse si at man ikke får for lite på mammut-fronten i Padul, for man skapt tre mammuter i naturlig størrelse og satt dem opp i og utenfor byen. Rett foran rådhuset står det derfor en mammut-mor med barn og ute der mammut-ruten starter støtte vi på en ung hann. Og ikke nok med det, en av de lokale restaurantene (La Cantina) har hatt suksess med å servere mammut-steik og tilsvarende gryte, fordi man later som om det er funnet frossent (!) kjøtt fra dyrene som man nå serverer. Det skal være særlig velsmakende, men ER altså laget av gris.
Vi bega oss inn på rådhuset for å spørre etter turistkontoret, og det viste seg at hun het Irene og holdt til i andre etasje. Vi ble svært vennlig mottatt og helt overlesset med info om Padul og omegn. Ja, vi forlot rådhuset med den fornemmelsen at det var en kjempestor feil at det nå (etter 26 år i Spania) var første gang vi besøkte byen. Men heller sent enn aldri, og vi kunne konstatere at Padul ligger fint til i Sierra Nevadas vestlige områder. Når man går på sabeltigerruten, har man en herlig sikt opp mot snøen der oppe og det veldige fjellmassivet.
 
Ved vårt første besøk startet vi ute ved et besøkssenter som ligger akkurat der mammutruten begynner. Senteret heter Aula de la Naturaleza El Aguadero og ligger ved km 153 på den gamle landeveien Motril-Bailén, et par km sør for Padul. Her parkerte vi og gikk opp for å se senteret. Men det var stengt og er kun åpent i helgene. Det sto likevel et stort skilt over La ruta del Mamut, så vi bega oss ut på ruten. Rett etter der ruten starter møtte vi den store, unge mammuten som så veldig livaktig ut der den stod med sin lange, tunge pels og kjempestore støttenner. Vi hilste pent på den, og den lot seg gjerne fotografere. Ruten fortsatte langs lagunen, og på et tidspunkt kom vi ut på fine gangbroer som er anlagt over vannet i lagunen. Veldig morsomt og fint å gå på. Man kan lage en liten rundtur på gangbroene og komme bort til et fint pikniksted med bord og halvtak. Så må man gå dit hvor det står Fuente del Tio Miguel – zona de descanso. På den måten får man se lagunen på beste måte. Derfra gikk vi inn til byen for å se severdighetene som begrenset seg til kirken og et gammelt lavadero (vaskeplass).
Men nå hadde vi fått blod på tann og måtte ut på sabeltanntiger-ruten en annen dag. Det lyktes oss å lokke noen av vennene med, så et par uker senere dro vi igjen til Padul og parkerte midt i byen ved siden av paseo´en. Herfra gikk vi rett opp til rådhuset for å hilse på mammutmor med barn. Av Irene hadde vi fått et kart over de tre rutene, så nå gjaldt det altså sabeltanntigeren på ca. 10 km (helt flat). Man går litt nedover fra rådhuset, og når en vei går inn til høyre som har et steinkors på høyre hånd og et stort overmalt skilt på venstre hånd, så tar man denne veien. Det står et skilt med Los Molinos. Ruten er ikke vanskelig å følge fordi den er temmelig godt avmerket, men jeg har likevel lagt GPS-sporet ut på min webside www.elsebyskov.com under hikes – ruter La Danesa.
 
Man har latt framstille en rutemerking med et symbol for en mammut, et langhåret nesehorn og en sabeltanntiger. Når det er farge på f.eks. sabeltanntiger-symbolet, så betyr det at det er sabeltanntiger-ruten, man er på. De andre to symbolene er der fortsatt, men de er uten farge når man ikke er på dem. Vi går nå i sørlig retning ut av byen og er snart ute i et helt flatt landbruksland. På et tidspunkt kommer vi til et par store skilt og noen symboler på klippen som viser at det her lå en vei i romertiden.
 
Vi har fulgt skiltene mot Los Molinos, men på et tidspunkt viser våre dyreveiviser at vi må dreie ned til venstre. Vi går mellom marker og nyter utsikten opp mot Sierra Nevada på denne ruten som tar oss hele veien rundt lagunen. På et tidspunkt kommer vi til Aula de la Naturaleza El Aguadero og forbi den unge hann-mammuten. Her ved siden av mammuten er det bygd et museum som når det en gang finnes penger i kassen, skal romme mammutknoklene (som stadig er i privat eie hos dem som fant dem), samt replikaer av en sabeltanntiger og et langhåret nesehorn. Det blir utvilsomt interessant. Men det virker litt som om luften holder på å gå ut av mammut-ballongen, for senteret El Aguadero er fortsatt lukket, og museet er ennå ikke åpnet. Kanskje kunne man ikke finne penger til å gjøre prosjektet ferdig? Men pytt, det som er ferdig, er fint.
 
På vår vandring på gangbroene kommer vi forbi et trestillas med betegnelsen ”El mirador del Mamut” (utsiktspunkt til mammut) og vi må naturligvis opp dit for å se om det virkelig skulle stå slik en ute i lagunen. Men nei, der er det bare siv og et par fugler å se, samt litt av lagunens vann. Senere støter vi på et fugleobservasjonsskur og må inn og se om det er fugleliv, men det er det heller ikke mye av. Det meste av liv vi så, var andre glade gangbrovandrere.
 
Sabeltanntigerruten er en rundtur, så etter ca. 10 km. kommer vi inn i byen igjen og finner uten problemer fram til bilen vår. Vi tar en tur inn i det gamle sentrum for å se kirken og el lavadero. På veien dit passerer vi et skilt med PR A 376. Det er en vandrerute med navnet Padre Ferrer – circular de la Atalaya som går opp til et kors som står på en fjellkant høyt over byen mot øst. Svært interessant ser den ut, så jeg vil av gårde. Men på direkte spørsmål var det ingen av vennene som hadde lyst til en 9 km rundtur med 450 høydemeter opp til La Atalaya, der det utvilsomt må være en fantastisk utsikt. Pyser, sier jeg. Ok, da får det bli en annen gang. Men Padul og mammut- og sabeltanntigerrutene er helt klart en utflukt verdt – ja vi moret oss kostelig.
Av Else Byskov

Del

Kanskje du også vil like

© 2009-2019 Det Norske Magasinet – Norrbom Marketing.
Designed and developed by yummp.

Søk på Det Norske Magasinet

Planlagt vedlikeholdsarbeid: Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.