Rett innenfor hovedinngangen til katedralen i Sevilla står et monument med en sarkofag. Den står her til ære for Kristoffer Columbus, for mens det fortsatt diskuteres om hvor han ble født, antas det å være nokså sikkert at denne kisten vitterlig inneholder de jordiske restene av sjøfareren.
Men hvordan og hvorfor har den havnet her?
Knoklenes lange reise
En floskel lyder slik; Den mannen som i 1492 seilte ut for å finne sjøveien til India, har reist mer etter sin død enn han gjorde i levende live. Slik det ofte er med klisjéer, inkluderer også denne en del sannhet.
I 1506 dør Columbus i Valladolid der han stedes til hvile. Kort tid etter, foranlediget av hans sønn Diego, flyttes hans jordiske rester til Sevilla, på den tid verdens navle.
Likevel hadde det vært Columbus’ eget ønske å bli begravd i det som han til sin død insisterte på var India. Så i 1542 blir de jordiske restene igjen flyttet, nå til den såkalte nye verden, nærmere bestemt til et gravsted under gulvet i katedralen Santa María i byen Santo Domingo på øya Hispaniola.
Samtidig flytter man kisten med Diegos rester til samme sted. Far og sønn ligger side om side i noen århundrer. Så bryter det ut krig også på den siden av Atlanterhavet, og Spania mister i 1795 sin del av øy til franskmennene. Da kan jo ikke Columbus’ knokler ligge der. Kisten han sendes derfor til Havanna i Cuba. I 1898 mister Spania også denne kolonien. Det skjer i krigen mot USA, og igjen må man flytte på den stakkars kisten som nå sendes til Sevilla. Den endelige destinasjon er katedralen.
Hvem tilhører knoklene?
Uheldigvis skjer det videre i historien at man i 1877 tilbake i Santo Domingo finner en kiste under gulvet i den før nevnte kirken. På den står det Colón, altså Columbus’ navn på spansk. Men da skulle den jo være på Cuba?! Funnet, kombinert med kistens mange reiser, gjør at det settes spørsmålstegn ved om det nå likevel ikke er sønnens kiste som befinner seg i Sevilla. Det mener man i Santo Domingo der man til ære for Columbus oppfører et 203 meter høyt fyrtårn der kisten også plasseres.
Man mener å ha den riktige kisten, men det mener man også i Spania. Det finnes ingen dokumentasjon på de mange reisene, og noen spanjoler mener til og med at kisten aldri har forlatt Spania.
For noen år siden foretok en gruppe forskere en rekke DNA-prøver. Man sammenlignet Columbus’ antatte knokler med dem fra hans sønn Hernando som ligger under gulvet i samme andalusiske katedral der han var prest. Man konkluderte med at det er rester av Columbus som ligger i kisten. Man avviser imidlertid ikke at noen av hans knokler kan ha blitt værende i Santo Domingo der man ikke har villet utlevere knokkelrester til undersøkelsen.
Fire bærere til 180 gram knokler
De fire statuene i monumentet fra 1899 der kisten er plassert, symboliserer som nevnt de katolske monarkenes opprinnelige kongeriker. De to bakerste er Ferdinands Navarra og Aragon. Hodene er bøyd. De første er Isabellas riker. De er stolte. Det skyldes at Isabella sa ja til å støtte Columbus’ prosjekt med å finne sjøveien til India, mens Ferdinand ikke ville gi sin støtte.
Stolte eller ikke løfter de sammen kisten der Columbus’ jordiske rester ligger. Og det er ikke så mye igjen, for etter de mange reisene veier restene med knokler bare 180 gram!
Av Jette Christiansen