I slutten av januar la Transparency International – en internasjonal organisasjon som kjemper mot korrupsjon – fram sin årlige oversikt over verdens mest og minst korrupte land. Blant de minst korrupte finner vi nok en gang Danmark på topp med resten av Norden og New Zealand på plassene bak. I bunnen ligger Afghanistan, Nord-Korea og Somalia, land vi ikke liker å sammenligne oss med.
Spania ligger dårlig an på korrupsjonslisten. Blant de 167 landene som Transparency International har gått etter i sømmene i fjor, plasserer Spania seg på en 36. plass, bak land som Qatar, Bhutan og Botswana.
I år 2000 kom Spania på en 20. plass. Særlig den økonomiske krisen fra 2008 har dyttet landet nedover på lista, noe som altså betyr at Spania i dag er mer korrupt sammenlignet med andre land, enn det var ved årtusenskiftet. Spania har gått feil vei.
Transparency International uttalte da 2015-tallene ble presentert at skandalene som knytter seg til de politiske partiene og til den spanske kongefamilien er avgjørende for folks oppfatning av at korrupsjonen i Spania har økt. Organisasjonen sier nå at den er spesielt bekymret for utviklingen i Spania, Ungarn, Makedonia og Tyrkia, skriver avisen ABC.
Du skal ikke ha sett mye på spanske tv-nyheter eller kikket i spanske aviser for å oppdage at korrupsjon lever i beste velgående her til lands. Her er noen av de verste tilfellene de siste årene:
Caso Gürtel i Valencia, Bárcenas-saken i regjeringspartiet PP, skandalebanken Bankias misbruk av kredittkort, ERE-skandalen i Andalucía der politikere og fagforeningsfolk er innblandet, Caso Nóos med prinsesse Cristina og ektemannen som siktet, Caso Pujol der hele familien til Catalonias tidligere president er trukket inn, Operacion Púnica der nummer to i regionregjeringen i Madrid, Francisco Granados (PP) ble varetekstsfengslet sammen med 50 andre.
Da den liberale nettavisen El Huffington Post satte seg ned for å få en oversikt over situasjonen, fant de ut at per april 2014 var mer enn 500 personer siktet og nesten 1.700 korrupsjonssaker under etterforskning i Spania.
Ifølge en studie som ble gjort ved Universitetet i Las Palmas i 2013 koster korrupsjonen i Spania landet 40 milliarder euro per år! Tenk hva Spania kunne ha gjort med disse pengene! F.eks. sørget for at alle spanske barn fikk spise seg mette, at folk ikke ble kastet på gaten fordi de mistet jobbene sine og dermed ikke kunne betale boliglånet eller investert penger i prosjekter som kunne gitt en god del av Spanias fire millioner arbeidsløse en jobb. I stedet forsvinner korrupsjonspengene ned i lommene til folk som allerede har langt mer enn de noensinne kommer til å trenge.
Og i dag? Jo, nesten samtidig med publiseringen av Transparency Internationals siste oversikt, ble to nye korrupsjonssaker avslørt:
I den ene skal høyt betrodde ledere i det statlige selskapet Acuamed ha betalt rundt 200 millioner euro mer for byggingen av tre avsaltingsanlegg i Almería enn det anleggene faktisk kostet. Pengene skal de 13 som ble varetekstfengslet i saken ha delt seg i mellom.
Kort tid etter Acuamed-saken ble den tidligere presidenten i Valencia-provinsen og PPs partileder i provinsen, Alfonso Rus, varetekstfengslet sammen med 23 andre i Caso Imelsa-saken. Igjen handler det om korrupsjon og hvitvasking av millioner av euro som tilhører det offentlige. Så langt er 252 bankkonti frosset og 150 dyre biler konfiskert.
Partido Popular er uten tvil det partiet som er hardest rammet av korrupsjonsbeskyldningene. Men når sak etter sak blir rullet opp, trekker partiets ledelse på skuldrene og karakteriserer det bare som isolerte enkelttilfeller. Den kjente radio- og tv-journalisten Iñaki Gabilondo spør retorisk: ”Hvor mange slike isolerte enkelttilfeller av korrupsjon må til før vi ikke lenger kan snakke om isolerte saker?”
Å bli kvitt korrupsjonen er en av de viktigste utfordringene for Spanias nye regjering.
