fordi vi føler at alle rundt oss har det så fint, og det er nesten et press om å være lykkelig. Det vi som kirke kan gjøre er å skape et sted der det er godt å komme.»
Sjømannsprest Reidar Ådnanes har feiret jul utenlands de siste seks årene. For nytilsatt kapellan Ruth Ingeborg Sveinsdotter blir det første jul utenfor Norge. Les ha to prestene ved Sjømannskirken El Campanario i Calahonda tenker om jul og julefeiring i vår tid.
– For nordmenn flest er jula en viktig tradisjonsbærer men en viss religiøs til knytning, litt avhengig av tro og tvil. Men selv i våre moderne tid betyr jula at vi feirer denne tiden sammen med familien, sier sjømannsprest Reidar Ådnanes.
– Jeg er enig med Reidar. Jula handler mye om tradisjoner. Hverdagen og tiden går så fort. I jula har vi tid til å slappe av og til å tenke. Mange er opptatt av å skru ned tempoet i denne høytiden, legger Ruth Ingeborg Sveinsdotter til.
Er jula annerledes for nordmenn på Costa del Sol enn for nordmenn i Norge?
Ruth Ingeborg: – Jeg har ikke feiret jul her på kysten før. Men tradisjonelt er det vel slik at for utflyttede nordmenn – uansett hvor i verden de måtte befinne seg – kan norske juletradisjoner være enda viktigere enn for nordmenn som feirer jul i Norge.
Reidar: – Vi opplever at mange nordmenn søker seg hit til El Campanario i jula. Det handler vel om at de opplever julefeiring her som mer norsk enn om de feirer ute på en spansk restaurant. Selv har jeg tilbrakt de seks siste julaftenene utenlands. Det har nok betydd at jeg har mer fokus på innholdet i julefeiringen enn selve rammene rundt. For meg gir det god mening å feire jul uten all den norske «innpakningen».
Hva er egentlig innholdet i jula? Våre forfedre feiret jo midtvintersblot og at sola snur 21. desember. Først med kristendommen kom Jesubarnet inn i julehistorien.
Reidar: – Det ser ut til at essensen i julefeiringen er tilknytning, familie, samvær, røtter og tradisjon. Kristne sanger og kristent budskap har selvsagt også en stor verdi for mange. Men folk må få putte inn i feiringen de vil. Jeg vil ikke presse fram noen tolkning. For meg er det en glad og viktig kristen høytid!
Ruth Ingeborg: Jeg var en gang på besøk på en skole og snakket med elevene om hva jula betydde for dem. Mange svarte gaver, slik barn ofte gjør. Men jula betyr også å vise omsorg og glede andre, svarte andre elever. Det kan være fint å komme til kirken i jula, kjenne på atmosfæren og høre og synge julesanger.
Jula – er ikke det bare blitt et «forbrukerstunt»? Det går mot ny rekord omsetningsrekord denne jula, varsler avisene.
Reidar: – Ja, det har vel tippet over for lenge siden. Det har jo skjedd en sterk forbrukervekst i Norge. Spørsmålet er om det er onde eller et gode. Kontrasten mot resten av verden blir fort for stor. For meg blir det viktigere å gi gaver med mening. For eksempel å gi en geit i julepresang til bønder i Afrika gjennom Kirkens Nødhjelp. Det er viktig å kanalisere givergleden mot den som trenger det mest. Innad i vår familie gir vi ganske beskjedne gaver.
Ruth Ingeborg: Nordmenn gir flere og større gaver, men også til veldedige organisasjoner. Jeg vil ikke være altfor skeptisk, for jeg er jo også en del av jula. Jeg prøver å ha to fokus, å gi gaver til dem som trenger det mest og deretter å gi gaver til familie og venner. Det har nok blitt færre gaver til familie og venner etter hvert som årene går.
Er vi oss selv nok i jula? For enslige kan vel julehøytiden være en svært vond og vanskelig tid?
Reidar: Det er mange som gruer seg til jula og som mangler den harmoniske familien. For dem kan jula være et slit. Det er viktig å få slippe å være aleine på julaften. Det er mange som vil være en del av et større fellesskap. Her til El Campanario kommer det 170 mennesker på julemiddag. Det gleder vi oss til!
Ruth Ingeborg: Ja, jula kan være den tøffeste tiden i året for mange fordi vi føler at alle rundt oss har det så fint, og det er nesten et press om å være lykkelig. Det vi som kirke kan gjøre er å skape et sted der det er godt å komme. Gud ga verden et håp gjennom Jesus, sin sønn. Vi bør være med å spre dette håpet og å gjøre jula til den beste høytiden for dem som ikke har det så bra.
Hvor ble det av Jesubarnet i alle presanger, mat, drikke og festligheter?
Ruth Ingeborg: Det kan virke som om han er borte, men jeg tror at vi kan se Jesus i andre mennesker, blant annet gjennom all godheten og gleden som vises i jula. Jeg tror også at vi alle kan bli flinkere til å peke på Jesubarnet og slik gi håp til menneskene rundt oss.
Reidar: – Det er et privilegium å få jobbe i kirken i jula. Jeg pleier å si at vi her i Spania er vi jo geografisk nærmere Betlehem enn i Norge. Norske juletradisjoner er ofte mer norske enn de er kristne. Her nede kan vi kanskje «skrelle bort» noen ikke-kristne tradisjoner slik at jula virkelig kan handle om Jesubarnet.
Burde vi feiret jula på en annen måte? Gjøre jula til en tid for solidaritet? Feire sammen med andre og ukjente?
Ruth Ingeborg: Jeg vil ikke tvinge andre tradisjoner på folk, men jeg vil oppfordre alle til å ha to fokus; både å ta vare på de viktige familietradisjonene og benytte anledningen til å gi til dem som trenger det mest.
Reidar: Det kan være berikende å feire en annerledes jul sammen med andre. Selv om jeg kan savne familie når jeg feirer jul utenlands, så gir det en annen verdi å feire en annerledes jul.
Jula er vel i dag den viktigste religiøse høytiden for nordmenn flest. Men egentlig er vel påsken den viktigste høytiden innenfor den kristne kirke?
Reidar: Kirken har koblet seg på de folkelige tradisjoner som våre forfedre dyrket med sola som snur, osv. Jesus kan egentlig ha vært født når som helst på året. Det er kirken som har satt Jesu fødsel inn i den tradisjonelle feiringen rundt nyttår.
Ruth Ingeborg: Ja, påsken er en viktigere høytid innen kirken enn jula. Den står fast knyttet til kalenderen og er basert på jødisk tradisjon.
Reidar: I kunst, musikk og annen kultur er også påsken viktigere enn jula. Det merkes tydelig her i Spania. Påsken står kjempesterkt i europeisk historie, mens i Norge står påsken svakere enn jula.
Til alle oss som går i kirken én gang i året – på julaften – hva er budskapet?
Ruth Ingeborg: At en gudstjeneste en helt vanlig søndag kan være like spennende som en julaften-gudstjeneste.
Reidar: Unngå kø – gå i kirken hele året, alle er hjertelig velkommen. Julaften er det ofte barna som får mest oppmerksomhet i kirken. Jeg tror nok en vanlig søndagsgudstjeneste kan gi voksne mennesker en minst like god opplevelse som gudstjenestene på julaften. Bare prøv!
