Månedsmagasinet på Costa del Sol
Capileira – en kjølig fjellandsby med en perle av en vandretur

Capileira – en kjølig fjellandsby med en perle av en vandretur

Capileira er en av de øverste av de små, attraktive fjellandsbyene i Las Alpujarras, og den ligger dramatisk på kanten av elven Poqueiras bratte kløft. Byen ligger i 1.500 meters høyde, og her oppe er det kjøligere enn nede ved kysten. Vi befinner oss her i det tempererte klimabeltet, og fjelluften er frisk og klar. Naturen rundt Capileira er dramatisk og storslått, og en av Las Alpujarras aller fineste vandreturer begynner i landsbyen og svinger innom elven Poqueiras ville kløft. Vandreturen er vakker og variert, og byen er sjarmerende og annerledes, så hvis man i sommervarmen har fått nok av kysten, er det ingen unnskyldning for ikke å ta en tur opp i fjellene på Sierra Nevadas sørside til det skjønne Alpujarras.

Las Alpujarras er navnet på det området som ligger på Sierra Nevadas sørlige skråning, og det merkelige navnet stammer fra arabisk og betyder noe i retning av ”uregjerlig og opprørsk”. Navnet refererer til tiden etter at det siste muslimske kalifatet på den iberiske halvøya falt i 1492, og der man i den første tiden etterpå tillot at maurerne slo seg ned her og ble boende i stedet for å gå i eksil. Men i 1568 gjorde maurerne i området opprør mor de kristne, og så var det slutt på tålmodigheten, og muslimene ble kastet ut av Spania. Det er dette opprøret som har gitt navnet til området: Las Alpujarras – de uregjerlige og opprørske.


I dag er det lutter fred og idyll her på sørsiden av Spanias tak, og alt er så forskjellig fra kysten at man skylder seg selv et besøk der oppe: fjelluften er frisk og klar, husenes arkitektur er helt annerledes, fordi den er helt identisk med den berberne fra Marokko brukte. Det ligger klatter av snø det meste av året, og vannet i elvene som med stor kraft bruser nedover fjellsidene, er iskaldt. Besøk Capileiras webside på: www.capileira.es
En svært vakker og variert fjelltur på ca. 8 km. starter i Capileira, og man kan finne skilter i landsbyen som viser retningen på turen som blir kalt: La Cebadilla. La Cebadilla er navnet på en liten bosetning som oppsto da man bygde et elektrisitetsverk for å utnytte Poqueira-elvens brusende vann til el-produksjon. El-verket ligger 3-4 km. nord for Capileira, og en fin gammel sti fører inn til det. Turen er en rundtur, og stien går nordover fra Capileira langs med Poqueiras dramatiske slukt, først på sluktens østside og så tilbake på sluktens vestside. Stien er godt merket med hvit og gule striper, så det er ikke lett å ta feil. I starten går stien oppover et par hundre høydemeter, og på et tidspunkt møter man på en av de fine, gamle vanningskanalene som araberne bygde. Araberne hadde tradisjon for å bygge vanningssystemer, kanskje fordi de opprinnelig kom fra ørkenen der vann var en stor gave som man måtte verne om. De bygde ganske mange vanningskanaler på begge sider av Poqueira, og dermed la de grunnlaget for hele områdets økonomi: produksjonen av hvete, bygg og poteter. Vanningskanalene (acequias) fungerer den dag i dag, så det er fortsatt grunn til å sende de gamle byggherrene en vennlig tanke når man ser vannet løpe raskt og friskt ned mot markene lenger nede.


Den gang man kastet ut muslimene fra Spania i 1568, var man svært klar over at man trengte noen som kjente til hvordan vanningssystemene fungerte. Derfor lot man en arabisk/muslimsk familie bli igjen i hver landsby slik at den livsviktige kunnskapen ikke gikk tapt. Men utover det, stod man så tilbake med tomme landsbyer. Hva skulle man nå gjøre, for uten mennesker blir det ikke dyrket noe. Man inviterte derfor mennesker fra Galicia til å flytte til Las Alpujarras der de gratis overtok hus, jord og alt det andre. Og det gjorde de så. Det er derfor visse stedbetegnelser i Las Alpujarras i dag har galisiskklingende navn som typisk nok ender på –eira: Capileira, Pampaneira, Poqueira.
Stien vår går nordover, og rett foran oss ligger Mulhacen som med sine 3.483 meter er det høyeste fjellet på den iberiske halvøya. I Mulhacens sørlige ytterkanter ligger det klatter av snø og gjemmer seg, så det er et fantastisk syn å gå her i snøen i en vill kløft.
Snart begynner stien å gå nedover, og vi får La Cebadilla i sikte. Det første man ser er den forlatte kirken og de få bygningene som huset de menneskene som betjente el-verket da det ble bygget en gang på 50-tallet. El-verket ligger der de to småelvene Naute og Toril løper sammen for å danne elven Poqueira som akkurat her er stor og kraftig. Da el-verket ble bygget, bodde det rundt 50 personer i La Cebadilla, men i dag er byen forlatt. El-verket fungerer fortsatt, men nå om dagen er det ubemannet.


Stien vår krysser nå elven og går tilbake mot Capileira på vestsiden av kløften, men hvis man vil oppover mot Mulhacen, går det en vakker sti nordover langs Naute-.elvens bredder. Den stien fører opp til Poqueira som ligger i 2.500 meters høyde. Derfra kan man foreta atskillige vandreturer på Spanias tak. Vi overnattet her i mai 2006, og det var en uforglemmelig opplevelse selv om ikke overnattingen akkurat var luksuspreget.
Men nå bærer det sørover på en vakker, gammel muldyrsti som igjen følger kløften og går forbi atskillige små ”gårder” som for de flestes vedkommende er forlatt, for hvem vil i dag kjøpe en gård som man bare kan nå til fots eller med muldyr? Uansett er det en utrolig vakker og spennende sti å gå på som for det meste går rett fram. På et tidspunkt går stien likevel nedover mot den vakre broen over Poquiera som heter Buchite (eller Albuchite). Her kan man gjerne spise matpakken og ta en iskald dukkert, for det er det eneste stedet der man kommer helt ned til vannet. Husk derfor håndklær og evt. badesko, for jeg kan garantere at man trenger avkjøling når man kommer til elven.
Fra den vakre broen går stien oppover mot Capileira, så man må forberede seg mentalt på litt av en oppstigning. Man blir belønnet med en svært vakker utsikt nedover dalen og over mot Sierra de Contraviesa mot sør, og halvveis oppe passerer man en vakker kilde der man kan få kjølt hendene og få stillet tørsten.
Etter ca. 3 timer inkludert pauser, er vi tilbake i Capileira, og når man nå er i byen, må man naturligvis ikke glemme en slentretur gjennom de vakre gatene der man kan beundre de spesielle husene som i gamle dager hadde stall i underetasjen og bolig for mennesker i etasjen over – over varmen (og lukten) fra dyrene.
Hvis man har fått lyst til å overnatte i byen, kan vi anbefale det lille, rurale hostal Atalaya som ligger på høyre hånd, rett når man kjører inn til byen og som har en flott utsikt fra værelsene nedover dalen. Se www.hostalatalaya.com Et dobbeltværelse med utsikt koster 35 €.
For oss var det ”tea time” etter vandreturen, så vi dro til Bubion der det i den vestlige enden av byen finnes et fint ”tea house” rett ved hovedveien. Her fikk vi te og kaker i stor stil, så hva mer kan man forlange?

Av Else Byskov, foto av Kristian Dam og Else Byskov

Del

Kanskje du også vil like

© 2009-2019 Det Norske Magasinet – Norrbom Marketing.
Designed and developed by yummp.

Søk på Det Norske Magasinet

Planlagt vedlikeholdsarbeid: Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.