Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Vidunderlige nye verden

Et hjem fylt med nyttige roboter? Hva med en hjemmeprodusert prøverørshamburger eller en privat liten microchip under huden som fôrer deg med det du måtte trenge av medisiner?
Nei, vi snakker ikke om veldig fjerne framtidsdrømmer. Moderne teknikk og vitenskap er i dag i stand til mye. Og verre – eller bedre – skal det bli!


Hjemme-roboten på vei

En robot som henter cola eller øl fra kjøleskapet, tar seg av rydding, vasking og støvsuging? Eller kanskje du heller ønsker deg en robot som motstpiller i biljard?
Verdens ledende robotutviklere mener at i løpet av de neste tiårene vil ulike typer roboter bli en helt vanlig del av hjemmene våre.
– Teknologien akselererer. Dersom vi går 30 år fram i tid, vil robotene kunne gjøre fantastiske ting, sier Steve Cousins, direktør i det amerikanske firmaet Willow Garage til det danske nettstedet videnskab.dk.
Cousins og hans firma holder til i Silicon Valley i California, og her bygger de noen av verdens mest avanserte roboter. Allerede om ti år regner de med å ha på markedet roboter som tømmer oppvaskemaskinen, brette sammen klær og hjelper bestemor opp av sengen.

7 mill. støvsuger-roboter
De små, runde støvsugerrobotene ”Roomba” som på egenhånd finner veien rundt i huset ditt og støvsuger, har allerede blitt svært populære verden rundt. Den er i dag solgt i sju millioner eksemplarer.
Den amerikanske hæren har mellom 8.000 og 9.000 roboter i sin tjeneste. De brukes for det aller meste til å fjerne bomber.
Mannen bak oppfinnelsene, professor Rodney Brooks fra Massachusetts Institute of Technology, mener at vi bare så vidt har sett starten på utviklingen av roboter: Snart kan robotene innta sykehusenes operasjonssaler fordi de kan skjære mer nøyaktige snitt enn menneskelige kirurger.

Den nye hjemmehjelperen?
Professor Brooks hevder likevel at det først og fremst er i hjemmene at de moderne robotene vil gjøre størst nytte for seg, bl.a. fordi befolkningen i vestlige land stadig blir eldre og dermed mer pleietrengende.
Derfor vil vi snart oppleve de første såkalte ”verferdsrobotene”:
– Jeg tror ikke man vil ha 25 forskjellige roboter i hjemmene våre. Det blir for dyrt og vil ta for mye plass. Mer fleksible roboter er løsningen, slik at den roboten som bærer handleposene, også hjelper deg opp av rullestolen og over i sengen, sier Brooks til videnskab.dk.
Den amerikanske professoren har som mål at robotene skal kunne gjenkjenne objekter like godt som et to år gammelt barn, forstå tale som en fireåring, ha fingerferdighet som en seksåring og sosial forståelse som en åtteåring.
Prøverørshamburger til 2 mill. kr
Om et halvt år vil den første hamburgeren som er dyrket fram i et laboratorium være klar for servering. Prisen – 250.000 euro eller to millioner kroner – gjør at burgeren i første omgang neppe vil bli noen stor salgssuksess, skriver forskning.no.
Det er professor Mark Post og hans team av forskere ved Maastricht-universitetet i Nederland som via stamceller fra kyr og serum fra kalver har klart å dyrke fram og ”lage” hamburgerkjøttet i laboratorium. Og om et halvt år skal de altså ha nok kjøtt til en vanlig hamburger.

 

Bare egnet til burgere
– I oktober vil vi bevise at vi ved hjelp av stamceller kan lage et produkt som ser ut som, føles som og – forhåpentligvis – smaker som kjøtt, sier Post til American Academy for the Advancement of Science.
Teknikken er å plassere stamcellene i en buljong av næringsmidler og kufosterserum. Der blir de til muskelceller som kan duplisere seg selv opp til 30 ganger.
For å lage en burger trengs det 3.000 biter med hjemmedyrket muskelvev. Hver bit er 3 cm lang, 1,5 cm bred, og en halv millimeter tykk. Disse tar det seks uker å lage. I tillegg blandes det inn 200 biter med fettvev, produsert på samme måte som muskelvevet.

Løser verdensproblemer?
Foreløpig må forskerne holde seg til enkle hamburgere. For å dyrke biff må det tykkere kjøttbiter til, og det krever kunstig tilførsel av blod, ifølge professor Mark Post.
Likevel er det klart at kjøtt produsert i laboratorier kanskje kan gi løsninger på både sult- og klimaproblemer. Ifølge FN vil nemlig etterspørselen etter kjøtt dobles i løpet av de neste 40 årene. Samtidig er det klart at tradisjonell kjøttproduksjon er svært ressurskrevende og skaper store miljø- og klimaproblemer.

Microchip´en – ditt nye apotek
Nå har forskerne klart å skape en liten mikrochip som kan regulere og gi pasienter riktige doser medisin etter at chipen er operert inn under huden.
Den nye chipen har blitt testet ut på en gruppe danske kvinner med benskjørhet.
Via microchip´en som er på størrelse med en dominobrikke, ble tilførselen av medisiner justert gjennom en fjernstyrt kontroll.
– Mikrochipen kan bli en liten revolusjon innen medisin. Hvis den fungerer optimalt kan den revolusjonere sikkerheten for at rett medisin gis til rett pasient til rett tid, sier overlege Roar Dyrkorn på St. Olavs Hospital i Trondheim til nrk.no.
”Apotek-chip´en” er utviklet ved Massachusetts Institute of Technology i USA i løpet av de siste 15 årene.

Styres med radiosignaler
– Du kan bokstavelig talt ha et lite apotek på en slik chip som er operert inn under huden din. Med mikrochip´en kan blant annet medisinlevering kontrolleres langt unna og mange typer medisiner leveres på en gang, sier professor Robert Langer som er en av forskerne bak oppfinnelsen. Medisindosene i chip´en kan bestemmes på forhånd eller utløses vie at bestemt radiosignal, mener forskerne.
I den danske studien ble chip´en testet på åtte eldre kvinner med benskjørhet. Hos samtlige – bortsett fra enn – fungerte implantatet bra.
Chipene var programmert for å gi fra seg doser én gang om dagen i løpet av 20 dager og leverte kvinnenes medisiner like effektive som vanlige injeksjoner med medisiner. Pasientene skal ha sagt at de ofte glemte at de i det hele tatt hadde chipen under huden. Det hører med at det ikke er oppdaget uheldige bivirkninger ved bruk av microchip´en.

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet