25M: Hvordan PSOE gir bort makten til PP i Andalucía

I de to ringhjørner

Partido Popular (PP)
Francisco Javier Arenas Bocanegra.
Født 1957 i Sevilla.
Leder av PP i Andalucía siden 1993.
Dette er fjerde gang han stiller til valg. De tre tidligere gangene har han tapt for PSOEs Manuel Chaves.

Partido Socialista Obrero Español (PSOE)
José Antonio Griñán Martínez.
Født 1946 i Madrid.
Leder av PSOE i Andalucía og formann for Junta de Andalucía siden 2009.
Det er første gang han stiller til valg. Han ble formann da hans forgjenger, Manuel Chaves, ble utnevnt til minister og visestatsminister.

Det står så dårlig til at selv de mest tradisjonell og trofaste sosialistiske velgerne for lengts har lagt bort skylappene.
Arbeidsløsheten har frosset fast på den gale siden av 31 prosent-merket, og alt det vonde som det medfører, har betydd at den sorgfrie og løsslupne andalusiske stemning har gått over i en trøstesløs og svart atmosfære der alle stadig mer desperat forsøker å finne den veien som fører framover.

Nå er det kanskje ikke fordi flesteparten av andalusierne plutselig har fått en konservativ overbevisning at PP, ifølge samtlige meningsmålinger, vil vinne valget til det andalusiske parlamentet som skal avholdes 25. mars.
Man kunne rett ut ha veddet på at de fleste nok en gang ville stemme på PSOE – slik de har gjort åtte ganger siden det første valget i 1982 – om det ikke var for at det går så innmari dårlig. Siden det siste valget i 2008 som plutselig virker som om det er svært lenge siden, har arbeidsløsheten økt med 13 prosentpoeng.
Det får mange til å lete etter alternativer til det nåværende styret, så bare det har en annen farge – og det har jo PP – er det sikkert bra. Altså en slags forandring for forandringens egen skyld.
Men PSOE hjelper da også velgerne pent på vei mot en konservativ, andalusisk regjering. Dels på grunn av interne stridigheter. Dels på grunn av korrupsjonsskandalen ERE som ikke vil forsvinne.

Interne stridigheter
Maktskiftet i Junta de Andalucía, fra formann Manuel Chaves til formann José Antonio Griñán i 2009, skal ha skuffet mange PSOE-medlemmer, særlig blant den yngre generasjon.
I februar i år kom så den vanlige kampen rundt valget av ny generalsekretær i PSOE etter den forhenværende statsministeren José Luis Rodríguez Zapatero. Valget stod mellom Alfredo Pérez Rubalcaba og Carme Chacón Piqueras. Førstnevnte vant med bare en håndfull stemmer, noe som egentlig ikke er så merkelig, men i Andalucía skapte valget uenighet innad i partiet.
Flesteparten av de andalusiske partimedlemmene ønsket Carme Chacón i lederrollen, mens José Antonio Viera, generalsekretæren for partiet i Sevilla, stemte på Rubalcaba. Uenigheten om tronfølgen skulle ha medført press på og til og med trusler mot Viera. Han var ansvarlig for å sette sammen listen med kandidater til valget 25. mars, men i midten av februar valgte han å trekke seg tilbake.
Det mener tilskuere på første rad er et tegn på at det finnes dyp splittelse i partitoppen. Viera har da også beklaget at flere PSOE-medlemmer synes å være mer opptatt av å finne ut hvor de befinner seg etter valget, enn å forsøke å vinne det.
Griñán selv har allerede sitt på det tørre, fordi Pérez Rubalcaba har utnevnt ham til gruppeformann i partiet.
En mer nøytral skikkelse, Manuel Gracia Navarro, ble utpekt til å etterfølge Viera i Sevilla.

ERE kan ikke frarystes
Den siste regjeringsperioden har nok vært den verste perioden for PSOE; ikke bare på grunn av den store arbeidsløsheten, men også på grunn av innblandingen i korrupsjonsskandalen ERE (Expedientes de Regulación de Empleo). Saken byr på den ene ubehagelige overraskelsen etter den andre og er PSOEs andre ømme punkt.
Skandalen går kort fortalt ut på at kanskje er så mye som 647 millioner euro blitt brukt på illegale pensjoner, en slags førtidspensjoner. Pengene var ment som hjelp til økonomisk trengte virksomheter som hadde behov for å minske arbeidsstokken. Det kunne de takket være disse pensjonspengene.
For å tuske til seg pensjon, oppfant man et svært enkelt system. Man ansatte venner, bekjente eller partifeller som deretter straks ble sparket. Og vips, fikk de førtidspensjon fra et firma som de aldri noensinne hadde arbeidet i.
Flere medlemmer av PSOE er anklaget i saken, og noen har allerede erkjent seg skyldige i bedrageriet.
En revisor har nylig avslørt at Invercaria, nok et selskap i Junta de Andalucía, har disponert over midler og skal – uten noen former for fastsatte kriterier – ha gitt penger til private selskap som så har brukt dem til illegale pensjoner.
Invercaria skal i 2009 ha disponert over 8,21 millioner euro. Det interessante ved nettopp denne saken er at José Antonio Griñán i mars 2010 utnevnte en ny formann for Invercaria, nemlig Juan María González som er en av tidligere statsminister Felipe González’ nevøer.
Javier Arenas’ svigerfar, advokat Manuel Olivencia, er også mistenkt. Han skal ha mottatt 120.000 euro, men det er fortsatt ikke dokumentert. Og uansett har ulovlighetene funnet sted med PSOE i førersetet. Det virker som om det er dette velgerne nå vil straffe partiet for.

For lite, for sent
PSOE gir ikke opp makten i Andalucía helt uten videre, og José Antonio Griñán foretok i februar en kuvending. Fram til da hadde han hevdet at det ikke var blitt fusket med godkjenningen av førtidspensjonene, men så bad han plutselig de mistenkte virksomhetene og privatpersoner om å tilbakebetale pengene.
Den ansvarlige dommeren, Mercedes Alaya, hadde siden hun startet sine undersøkelsene i fjor, bare møtt motstand hos lokale myndigheter som bl.a. motsatte seg utleveringen av dokumenter. Men så endret lokalregjeringen altså mening og sendte et brev til de firmaer som i 2009 og 2010 fikk penger for å betale medarbeideres førtidspensjoner, og i brevet beordres de altså til å tilbakebetale pengene for å forsøke å få synderne til å sta fram.
Og i ytterligere et forsøk på å demme opp for kritikken etter ERE-skandalen, lovte PSOE i februar nulltoleranse overfor korrupsjon – ”uansett hvem det måtte påvirke”, het det.
Guardia Civil undersøker for øyeblikket 111 bankkonti – konti som alle tilhørende eierne av de virksomheter som Mercedes Alaya mistenker for å være involvert i saken.

Hjemme hos PP
I mellomtiden utnevnte PP sine kandidater og forberedte seg stille og rolig på å utkjempe slaget om Andalucía.
Dette er fjerde gang at PP-lederen Javier Arenas stiller opp mot PSOE, og de tre tidligere gangene har motstanderen vært Manuel Chaves, som han altså tapte mot.
Alle meningsmålinger peker denne gangen i PPs retning. Bl.a. en undersøkelse fra Estudios Sociales Avanzadas de Andalucía (IESA) som viser at om valget ble avholdt i februar, ville PP ha fått 47 prosent av stemmene, mens PSOE ville ha fått drøyt 37 prosent, IU (i koalisjon med LV og CA) litt over seks, UPyD rundt tre prosent og PA drøyt to prosent av de andalusiske stemmene. Det skal velges 109 medlemmer til parlamentet.
Forventningene om en konservativ seier bygger ikke bare på meningsmålinger, men også på resultatene ved de to valgene i 2011. Ved kommunalvalget i mai vant PP for første gang sammenlagt over PSOE i Andalucía med sju prosentpoeng, mens dette forspranget ved valget i november økte med to prosentpoeng.
47 prosent er nesten nok til å gi PP absolutt flertall, og ingen av kandidatene har ennå meddelt flytting. Alle husker det nasjonale valget i mars 2004 da allle meningsmålingene pekte mot PP, men hvor svært mange velgere endret mening etter terrorattentatene på togene i Madrid.
Alternativet til PP er en koalisjon mellom PSOE og venstrefløyen, sammensatt av IU, LV og CA, der formann Diego Valderas allerede har sagt fra at man svært gjerne vil være med.

Slutt på 30 års sosialisme
Etter PSOEs nederlag ved det nasjonale parlamentsvalget, later det nå til at den siste, sosialistiske høyborgen faller. Den eneste regionen der PSOE fortsatt spiller en virkelig rolle, er Baskerland der Patxi López regjerer i en litt spesiell ”union” med PP, og de eneste provinsene partiet nå leder er Barcelona og Sevilla.
Hvilken rolle PSOE skal spille i Andalucía de neste fire årene, blir bestemt ved valget 25. mars.
Deretter rykker partiet kanskje for første gang i historien ut i opposisjon nesten på samtlige politiske nivåer, inkludert den sentrale regjeringsmakten.
Men også her trenger Spania en sterk, alternativt tenkende motpol til den nå altdominerende høyrefløyen.

Tidligere regionsledere
1978 – 1979: Plácido Fernández Viagas. (Før Andalucía ble en autonom region.)
1979 – 1982: Rafael Escuredo Rodríguez. (Også før regionen ble autonom.)
1982 – 1984: Rafael Escuredo Rodríguez. (Nå valgt for den autonome regionen. Han trådte tilbake 17. februar 1994.)
1984 – 1990: José Rodrígues de la Borbolla.
1990 – 2009: Manuel Chaves González.
2009 – ? José Antonio Griñán Martínez.
Alle PSOE.