Testament i Spania

Vi skal i denne artikkelen ta for oss spørsmål som leserne har rettet til vårt advokatfirma. Problemstillingene er ofte komplekse og hver enkelt sak krever en konkret vurdering. Vi skal i denne artikkelen ta for oss spørsmål av generell interesse. Dersom du har spørsmål kan du sende en mail til juuhl@abwiig.no.

Spørsmål: Hva skjer dersom jeg ikke har opprettet et testament i Spania? Tilfaller leiligheten min i Spania den spanske stat dersom jeg ikke har testament?

Svar: Dersom du ikke har et spansk testament vil arven din tilfalle den personen som er arving iht. loven. Det er dette vi kaller legalarvinger. Spansk internasjonal privatrett bygger på det såkalte nasjonalitetsprinsippet. Dette innebærer at arven som hovedregel skal fordeles etter avdødes nasjonale lov – med andre ord: dersom avdøde var norsk statsborger er hovedregelen at norsk arvelov skal legges til grunn.
Arvinger etter norsk arvelov er avdødes ektefelle (eventuelt registrerte partner) og slektninger. Loven regulerer hvilken arv ektefellen får. Resten av arven deles mellom slektningene slik loven bestemmer. Hadde ikke avdøde ektefelle, deles hele arven mellom slektningene etter lovens regler.
Avdødes ektefelle har rett til ¼ av arven etter avdøde dersom avdøde hadde barn. Ektefellen har dog rett til en minstearv som skal tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i Folketrygden. Dette innebærer at ektefellen arver 4 ganger grunnbeløpet dersom dette er mer enn ¼ av arven. Dersom avdødes nærmeste slektninger er hans foreldre, søsken eller nevøer/nieser, har ektefellen rett til halvparten av arven. Minstearven er da 6 ganger grunnbeløpet i Folketrygden. Har ikke avdøde slektsarvinger som nevnt ovenfor, arver ektefellen alt.
Vi vil imidlertid gjøre oppmerksom på at ektefellens arverett kan begrenses ved testament. Det er da et vilkår at ektefellen må ha fått vite om testamentet før arvelateren døde. Derimot kan ikke arvelateren begrense ektefellens rett til minstearv ved testament.
De nærmeste slektsarvingene etter avdøde er vedkommendes barn. Har avdøde flere barn, deles arven likt mellom barna. Dersom noen av barna er døde, trer vedkommendes barn (og eventuelt barnebarn) inn i vedkommendes sted. Eksempel: avdøde hadde tre barn, hvorav en er død. Arven deles først i tre. Hver gren får 1/3. Dersom det døde barnet har etterlatt seg to barn (avdødes barnebarn), deles denne grenens part igjen på disse to, slik at de får 1/6 av slektsarven hver.
Hvis avdøde ikke hadde ektefelle eller slektninger som er arvinger etter loven, og heller ikke har opprettet testament, går arven til staten. Som du ser skal det mye til før staten er arving.
Ved testament kan man til dels unngå at arven fordeles iht. loven, men man må respektere pliktdelsreglene til livsarvingene og minste arven til gjenlevende ektefelle.

Spørsmål: Jeg og min mann kjøpte en bolig i Spania i år 2000. Han har nylig falt bort. Jeg ønsker å selge boligen. Kan jeg gjennomføre salget eller må arveskiftet foretas først? Hvilken verdi skal jeg evt sette på boligen?

Svar: Ved ethvert dødsfall må det gjennomføres et skifte for formuen som befinner seg i Spania før man kan selge f.eks. fast eiendom. Etter at skifte er gjennomført og arveavgift er betalt kan boligen selges.
Det er boligens markedsverdi som skal legges til grunn. Hva som ligger i begrepet markedsverdi åpner for noen tolkninger. Verdien kan imidlertid aldri settes lavere enn den høyeste av følgende verdier:
1. Valor fiscal på boligen: valor fiscal er skatteverdien på boligen som fastsettes av kommunen. Valor fiscal beregnes ved å multiplisere ligningsverdien med en faktor som oppgis i kommunen. Den spanske ligningsverdien på boligen fremkommer bl.a. av IBI – eiendomsskatt kvitteringen, eller
2. skjøteverdien på boligen