Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Uskifte betyr at den avdødes ektefelle har rett til å overta alt hva avdøde eide i såkalt uskiftet bo. Skiftet blir utsatt inntil lengstlevende ektefelle faller bort. Så lenge uskiftet varer begrenses den gjenlevende ektefelles råderett over uskifteeiendelene. Vedkommende kan for eksempel ikke gi bort fast eiendom eller andre gaver som står i misforhold til formuen i boet. Vedkommende kan heller ikke testamentere bort mer enn det som skal tilfalle vedkommendes egne arvinger når han dør. Gjenlevende kan bare gi forskudd på arv til arvingene når alle får like store deler av arven sin eller gir samtykke.

I Spania eksisterer det ikke regler om uskiftet bo så spørsmålet er hva som skjer med boligen i Spania dersom man har fått uskiftet bo bekreftelse fra Norge? Har dette evt. avgiftsmessige konsekvenser i Spania?
Vi vil belyse problemstillingene med et praktisk eksempel: Avdøde Ola var gift med Marte. De var begge bosatt i Norge. Sammen har de sønnen Kristian. Ekteparet har ikke opprettet testament – verken i Norge eller Spania. Den vesentlige delen av ekteparets formue befinner seg i Norge, men ekteparet eier (50% – 50%) også en bolig i Spania. Ved Oles bortgang velger Marte å sitte i uskiftet bo.

Kan Marte sitte i uskiftet bo med boligen i Spania?
I Spania (jfr. Codigo civil art. 9, nr. 8) er hovedregelen nasjonalitets- prinsippet hvilket innebærer at arven skal fordeles etter loven i det landet hvor arvelateren på dødstidspunktet var statsborger. Norsk internasjonal privatrett fastslår derimot domisilprinsippet som innebærer at arven skal fordeles i det landet hvor arvelateren hadde sitt siste domisil. I dette tilfellet oppstår det ingen konflikter mellom norsk og spansk internasjonal privatrett da Marte og Ola var bosatt i Norge og hadde norsk nasjonalitet. Norsk arvelov skal følgelig legges til grunn. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at dette kun gjelder de materielle arverettslige reglene, med andre ord arveregler i forhold til pliktdelsarv etc. og har ingen betydning for hvor arveavgiften skal betales.
Dette innebærer med andre ord at Marte i utgangspunktet skal kunne sitte i uskiftet bo med fast eiendom i Spania.

Den neste problemstillingen refererer seg til gjennomføringen av uskiftet bo i Spania.
Uskifteinstituttet slik vi kjenner det fra norsk rett eksisterer ikke i Spania. Etter spansk rett får gjenlevende ektefelle som hovedregel en livsvarig bruksrett til eiendommen, mens selve eiendomsretten vanligvis overføres til livsarvingene. Bruksretten etter spansk rett er som hovedregel absolutt og innebærer at en person som har eiendomsrett må avstå fra bruk av eiendommen så lenge lengstlevende ektefelle er i live.

Basert på vår erfaring har problematikken rundt uskiftet bo i Spania i praksis blitt løst ved at den faste eiendommen overføres til gjenlevende ektefelle og vedkommende blir stående som 100 % eier av den faste eiendommen. Gjenlevende ektefelle er dog avhengig av at ingen av avdødes øvrige livsarvinger bestrider innsettelse av lengstlevende ektefelle som arving. Denne løsningen er etter vår oppfatning langt fra tilfredsstillende. Som nevnt inneholder norsk arvelov en rekke regler vedr. uskiftet bo som begrenser gjenlevende ektefelles disposisjonsrett og retten til å sitte i uskifte. I det spanske eiendomsregisteret vil det derimot ikke komme til uttrykk at vedkommende sitter i uskiftet bo. Spørsmålet har etter vår viten heller aldri vært oppe for spanske domstoler.

Det neste spørsmålet referer seg til avgiftsmessige konsekvenser i Spania ved å sitte i uskiftet bo.
Etter norske regler er ektefelle fritatt for arveavgift. Dette er imidlertid norsk intern lovgivning og gjelder ikke for formue beliggende i Spania. Iht. spanske arveavgiftsregler må en arving som ikke er bosatt i Spania betale arveavgift på all formue, som direkte eller indirekte, skriver seg fra spansk territorium. I vårt eksempel vil dette innebære at Marte må betale arveavgift på Olas andel av boligen. Ved Martes bortfall må igjen sønnen Kristian betale arveavgift på den totale boligens markedsverdi. Denne situasjonen innebærer arveavgift i 2. ledd – først ved at gjenlevende ektefelle arver og deretter ved at sønnen arver. Denne situasjonen kan imidlertid lett unngås ved opprettelse av et testament der begge ektefellene for eksempel testamenterer boligen direkte til sønnen, evt. kan man innta en klausul i testamentet om at gjenlevende ektefelle skal arve en bruksrett. I vårt eksempel ville Marte da fortsatt eie 50 % av boligen og i tillegg ha en bruksrett på den andre halvdelen. Eiendomsretten på 50 % av boligen hadde da gått direkte over på sønnen Kristian.

Avslutningsvis vil vi tillegge at arveplanlegging ikke behøver å være en kostbar affære og tatt i betraktning den spanske arveavgiftens størrelse kan man lett spare betydelige beløp. Vi råder følgelig alle som eier fast eiendom i Spania til å tenke gjennom situasjonen hvorvidt de faktisk ønsker å sitte i uskiftet bo med boligen beliggende i Spania. I denne type saker kan man lett spare betydelig arveavgift ved å opprette et testament.

Av Advokat Line Juuhl, Spansk advokat Roberto Ortega. Begge er ansatt i Advokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig AS

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet