Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Etter at problemene i Hellas i en periode har fått noe mindre oppmerksomhet på grunn av fokus på den vanskelige situasjonen i Irland og Portugal, har reviderte tall som viser at økonomien er langt verre enn antatt, raskt fått landet tilbake i søkelyset igjen.

I de siste offisielle tallene fra EU beregnes Hellas’ budsjettunderskudd i 2010 nå til 10,5 prosent av BNP. Dette er bedre enn 15,4 prosent i 2009, men langt unna de 8 prosentene som ble lagt til grunn for redningspakken på EUR 110 milliarder, og som skulle oppnås gjennom store reduksjoner i forbruk og skatteøkninger. Hellas’ gjeld i forhold til BNP er på nesten 143 prosent, og analytikere spår at dette vil stige til minst 160 prosent senere i år. Ironisk nok har betingelsene i redningspakken i stor grad skyld i landets nåværende sørgelige situasjon: offentlige nedskjæringer og skatteøkninger har forverret nedgangen, noe som igjen har økt budsjettunderskuddet – en ond sirkel som betyr at den nåværende redningspakken ikke er tilstrekkelig til å løse landets økonomiske problemer.

En kjempeoppgave
Følgene av den greske gjeldskrisen går langt utover landets grenser, og setter spørsmålstegn ved EUs økonomiske ansvarlighet og euroen. Siden markedene bare har offisielle tall å basere seg på, er investorenes tillit til EU klart i ferd med å snu til skepsis når det viser seg at tallene ikke er til å stole på. Økningen i greske lånekostnader som en reaksjon på de siste reviderte offisielle tallene, taler for seg selv. Oddsene for at Hellas skal overleve økonomisk under dagens forhold er raskt synkende. Insentivene for at private investorer skal låne ut til Hellas er få, selv ut fra de mest optimistiske økonomiske prognosene. Landet vil til slutt bli helt avhengig av finansiering fra overnasjonale institusjoner, noe som sannsynligvis vil vise seg å være politisk uholdbart. Bortsett fra mer økonomisk hjelp som vil fremskynde denne utviklingen, er et alternativ å restrukturere Hellas’ statsgjeld. Dette priser finansmarkedene allerede inn.

Bare stussing eller full klipp?
En restrukturering (som i bunn og grunn er en prosentvis reduksjon av Hellas’ gjeld) synes å være det mest fornuftige alternativet, men den europeiske sentralbanken har sagt klart fra at den er mot dette selv om enkelte EU-politikere tilsynelatende er for å forlenge forfallene. En restrukturering vil i første rekke få konsekvenser for Hellas’ kreditorer, som vil måtte "klippe" investeringene sine. Spesielt banksektoren løper en risiko her, og ikke bare innenlands. For eksempel tyske og franske banker vil nok av tekniske grunner måtte ta noen smertefulle skritt for å reparere den skaden en restrukturering av gresk gjeld vil få på kapitaldekningen. Likevel har mange analytikere påpekt at for de fleste internasjonale bankene, vil en gresk klipping ikke være fatal og de sier at motstanden mot en restrukturering vil involvere mer enn bare risikoen for banksektoren. Det viktigste er å unngå å skape en farlig presedens; reduksjon av utlånene til Portugal og Irland i tillegg til redusert verdi på de greske investeringene vil virkelig værekjedelig for bankenes regnskaper. Det er også klart en stemningsrisiko når det gjelder euroen.

Inntil videre ser markedene bort fra en restrukturering av gresk gjeld, og markedene har vanligvis rett – i alle fall når det gjelder finansielle og økonomiske spørsmål. I denne konkrete saken, som også setter betydelige politiske interesser på spill, er resultatet langt fra gitt. www.nordeaprivatebanking.com

Av Jesper Hertz, Chief Representative, Nordea

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet