Månedsmagasinet på Costa del Sol
Om sinte kråker, vikinger, sminke og skrekk og gru

Om sinte kråker, vikinger, sminke og skrekk og gru

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

 

Denne gangen skal det handle om langsinte kråker, sminke og om edderkoppfobier. Blant annet.

Kråka er en smarting. Kommer du på kant med den og får den som uvenn, kan den gjøre livet surt for deg i årevis. For kråkene er nemlig svært langsinte, mener amerikanske forskere som i vitenskapens tjeneste har lagt seg ut med en drøss kråker.

Forskerne ville finne ut om kråkene kunne kjenne igjen ansikter. Derfor brukte de en spesiell maske mens de fanget og ringmerket kråker. Deretter fikk personer med forskjellig kjønn, alder og størrelse i oppgave å nærme seg kråkene, etter at de var blitt merket. Noen bar masken som var blitt brukt under merkingen, mens andre bar en nøytral maske.

Hver eneste gang kråkene fikk se den "farlige" masken, hisset de seg voldsomt opp og oppførte seg truende overfor personen som bar den. Det mest overraskende med eksperimentet var at det samme skjedde nesten tre år etter at kråkene hadde sett masken for første gang.

Hvorfor er låvene røde?
Ja, det stemmer at de aller fleste norske låver er rødmalte. Men hvorfor det? Det lurte 7. klassingene ved en skole i Akershus på.
Det startet med en av elevene var på biltur i Norge og begynte å telle låvene langs veien. Da oppdager han samtidig at de aller fleste låvene er røde. Dette tok han opp med klassekameratene og så begynte de å lure på om låvene var røde fordi husdyra liker den fargen best, eller om det fantes en lov som sier at låver skal være røde? Eller kanskje var det slik i gamle dager at de malte med blod!?

Etter to år med låveforskning der elevene snakket med bønder, kontaktet eksperter og myndigheter, kom de fram til følgende; at 94 % av alle norske låver er røde og at det er fordi rødmaling i gamle dager var den billigste malingen. Og siden bønder holder av tradisjoner, har de også behold rødfargen på låvene!

Vikingenes stolthet

Visste du at Osbergskipet som ble gravd fram for drøyt 100 år siden var det første norske skipet som brukte seil? Vikingene elsket skipene sine, de var bygd opp etter nøye mål og viktige prinsipper. Dessuten var de solide og vakre. De red lett på bølgene og kunne seile opp større elver, var enkle å styre og ga svært god fart. Om ikke bølgene ble altfor høye, kunne vikingskipene på det meste seile nesten 20 kilometer på en time. Disse egenskapene gjorde at vikingene ble fryktede motstandere over det meste av Europa. De kunne angripe raskt og uventet og stikke av gårde like fort.
Skipet "Ormen Lange" skal ha vært det flotteste, beste og dyreste skipet som vikingene noen gang bygde. Så stort var skipet at det måtte 68 mann til for å ro det.

Forfengelige faraoer
Sminke, kremer og annen kosmetikk er ingen ny oppfinnelse. I minst 5.500 år har mennesket dyrket denne forfengeligheten, hevder arkeolog Philippe Walters.

Forskerne mener at under faraoene i Egypt sminket nesten alle egyptere – kvinner, menn og barn – seg med fargene grønt, svart og hvitt. Særlig var øyensminke viktig, og forskerne tror hensikten både var å gjøre seg attraktive, men også å gi beskyttelse mot sykdommer.

I antikkens Hellas og Romerriket var sminke blant kvinner svært utbredt, men nå handlet det bare om å gjøre seg lekre, sier Walters:

– Vi har funnet beskrivelser av hvordan damene dekket hele ansiktet med hvitt pudder. Øynene ble sminket mørke mens leppene og kinnene ble gjort røde, forteller forskeren.

I tillegg farget man håret og brukte kremer og parfymer. Over hele det greske og romerske riket har forskerne i graver funnet krukker med hvitt pulver. Det var et slags pudder som kvinner brukte for å gjøre ansiktet blekt og glatt. Pudderet var framstilt av bly, et svært giftig stoff. Damer som brukte pudderet fikk derfor fjeset fullt av stygge utslett, og måtte bruke enda mer hvitt pudder for å dekke over elendigheten.

Derfor blir vi redde
Vi har alle våre redsler og fobier. Vi svetter, hjertet pumper på høygir og hårene på kroppen reiser seg for alt fra store høyder, slanger og edderkopper, menneskemengder og til små rom. Svært ubehagelig, selvsagt. Men husk at frykten også har vært menneskets beste venn.
Den gangen forfedrene våre levde ute i naturen, var det frykten som reddet dem fra alle mulige slags lumske farer. Når vi blir redde, gjør kroppen seg raskt i stand for å forsvare seg: Pusten går fortere for å skaffe oksygen og ekstra næring til musklene. De fleste musklene i kroppen gjør seg klare til innsats. Det gjelder også de bitte små musklene rundt hårene på kroppen din. Derfor reiser hårene seg og du får gåsehud. Samtidig åpnes svettekjertlene slik at du skal bli avkjølt, enten du slåss for livet eller løper som besatt for å komme deg unna.

Er du kilen?
Noen ler når de blir kilt på halsen, andre grøsser når de blir kilt på magen, mens andre igjen må klø seg der de har blitt kilt. Forskerne tror at kiling er en gammel refleks for å unngå fare.

Når et giftig insekt setter seg på huden din, er det viktig å riste det fort av seg. Den forsiktige kilingen fra et lite dyr gjør at kroppen reagerer og rister insektet bort.

Når vi blir kilt begynner vi ofte å le, selv om vi egentlig ønsker at kilingen skal slutte. Trolig ler vi for å roe oss ned. Latter virker nemlig beroligende på hjernen vår.

I gamle dager ble kiling brukt som tortur. I oldtiden kunne folk få føttene bundet fast og dyppet i saltvann for at geiter skulle slikke dem tørre. I begynnelsen bare kilte det, men etter hvert gjorde slikkingen stadig mer vondt. Om du prøver å kile deg selv, kiler det ikke like mye. Årsaken er at hjernen er forberedt på hvordan det vil føles. Da blir ikke kilingen noen overraskelse.

Kilder: forskning.no, nysgjerrigper.no, videnskap.dk og framsteg.se

Av Arne Bjørndal

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

NORSKE

PLUSS+

SPAR 20%

00
Dager
00
Timer
00
Minutter
00
Seunder

Spar 20% på ditt første år med NorskePluss+

Bruk koden:

pluss2021

Søk på Det Norske Magasinet