Kjære leser

Arbeidet på tunnelen under motorveien N340 i San Pedro de Alcántara er i gang. Denne strekningen har i årevis vært kystens verste flaskehals, et sted der de fleste nok har sittet bom fast, i tillegg til at byens innbyggere i lange perioder har måttet se byen sin bli et offer for trafikkork. Det hjalp ikke mye at den nye motorveien ble bygget, fordi de fleste bilistene fortsatt later til å foretrekke den mer langsomme, men gratis kystveien. I flere år har innbyggere og politikere derfor utålmodig ropt på inngripen fra høyere makter. Det er derfor bra at tunnelen nå omsider skal bygges.
Men samtidig er en annen debatt godt i gang, bare med motsatt fortegn. Nå klages det over hvordan veiarbeidet sjenerer trafikantene og hvordan bulldosere har inntatt byen. Kravet er derfor gratis adgang til betalingsmotorveien, mens tunnelarbeidene pågår. Tunnelen vil bli nesten en kilometer lang, og arbeidet er beregnet å ta rundt ett år. Hvordan har det seg at vi kan tro at et slikt veiarbeide kan ordnes på null komma fem og uten sjenanse for noen? Og hvorfor har det seg at klagene ingen ende vil ta når det blir gjort utbedringer av veiene eller andre former for bygging og prosjekter? Spørsmålet om hvorvidt det er bra eller dårlig at Costa del Sol stadig blir tettere befolket, dukker nok en gang opp til overflaten. Vi som er utlendinger må nok være de siste til å beklage oss. Når vi har fått lov til å bo her, skulle ikke da andre også ha de samme rettighetene? De fleste spanjoler er selv nokså godt tilfredse med at vi har kommet hit ned, ettersom vi har kjøpt boliger her, spiller golf på de mange banene som finnes og spiser på restaurantene, osv. Dette har bidratt til at levestandarden her på kysten har steget sterkt de siste årene.
At all bolig- og veiutbyggingen krever visse ofre, har også et ektepar i Torreblanca, i utkanten av Fuengirola fått erfare. Da de for 20 år siden kjøpte seg villa her, lå den nokså avsides til, på en ensom plett med fri utsikt mot både fjell og hav. Selv om paret da de kjøpte fikk vite at det ikke ville bli bygget noe annet enn mindre hus rundt dem, opplevde de etter hvert hvordan boligblokkene vokste opp rundt dem. På tross av skuffelsen har paret likevel fått det beste ut av situasjonen og har erkjent og godtatt at det området som de synes er så deilig etter hvert også har trukket til seg andre. Vi bringer deres historie i denne utgaven.
Apropos den stigende befolkningstettheten, har en klok katalaner tenkt ut en jernbaneakse som skal få en del av bil- og vogntogtrafikken bort fra veiene og opp på togene. Mannen har skapt interesseorganisasjonen Ferrmed som driver lobbyvirksomhet innenfor EU-systemet for en akse, et uavbrutt spor, slik at man kan sette seg selv eller plassere lasten sin ombord på toget i Algeciras og uten avbrytelse bli transportert så langt som til Stockholm. Vi har snakket med mannen.
Vi ser dessuten nærmere på Spanias økonomi. Kan statskassen fortsatt klare å betale ut trygd til alle arbeidsløse når de samme fire millioner menneskene ikke lenger betaler inn skatter til den felles, spanske husholdningen, i tillegg til at bidragene fra industrien også har falt? Og hva med euroen, kan den risikere å smuldre bort når flere euroland sårt trenger økonomisk hjelp?
Dessuten har vi spurt en rekke spanjoler og nordmenn om hva de mener om monarkiet, vi har kikket innenfor hos fem av Madrids eldste og flotteste restauranter, avlagt et besøk i Puerto Banús, et deilig lite hotell nær Almería og okseløpene i Pamplona. I tillegg har vi snakket med personalet i Sjømannskirken El Campanario om kirkens gjestehusvirksomhet. Fra kirken og fra Fuengirola bringer vi også en rekke bilder fra 17. mai-feiringen.

Mer om dette og mye annet på de følgende sidene.

God lesning.